Graviditeten

Ja så sitter vi her igjen. En uke etter - like forbanna gravid. Egentlig er ikke det et sjokk siden den o' store datoen ikke er før lørdag, men jeg er KLAR, ikkesant. Og jeg har vært KLAR siden 17. mai. Jeg trodde egentlig ikke at jeg skulle bli sånn skikkelig lei, men det var helt til kroppen min bestemte seg for å krydre forholdet vårt litt. Han bare "nei nå skal jeg få en allergisk reaksjon. Utslett, hva sier du til det? Over hele kroppen? Svangerskapskløe blandet med det underliggende eksemet du har. AYE nå er det FEST!!"

Sikkert fest for han i magen også som blir klødd intenst på hodet, siden eksemet er verst under magen der han henger - bokstavelig talt. Men noe hint skal han ikke ta. Selv ikke når folk bare "oj går det bra med deg eller" der jeg rusler andpusten forbi. Selv damen på legekontoret bare HAR DU IKKE FØDT ENDA! da jeg var inne for å tigge litt dop mot kløen. Viser seg at folk med baby i magen ikke får dop og jeg gikk brølende der i fra. Neida. Legen er dansk og jeg brøler ikke til dansker. Har blitt brølt TIL av dansker, men det var en jeg syklet ned som fireåring. Han var rød, slik dansker ofte er, og veldig, veldig sint der han veivet med den ene hånden og holdt seg på tissen med den andre. Ikke fordi han var pedo, men fordi at jeg hadde truffet han midt i bjelleklangen med den lilla sykkelen min.


Ikke meg. Ikke en random kid heller, det er nok Thea - i Danmark. Sykkelen har hun fortsatt, støttehjulene har hun fortsatt og jeg kan bekrefte at sokker i Crogs fremdeles forekommer.

Vi har, ikke uventet, begynt så smått å forberede oss til fødsel. Den kan skje når som helst, selv om jeg tror han kanskje har planer om å bli født i 2018. Det virker det som Vegard tror også, for han har lagt planer med på termindatoen. Nå er det bare noen prosenter som blir født på akkurat den datoen, men hallo, likevel. Thea for eksempel kom på mens-datoen. Av en eller annen grunn tror Vegard at man får en forvarsel på ca 24-48t før fødsel. Akkurat som om livmoren er en app. Pling, gjøre seg klar til fødings om 47t 59min. Han tror heller ikke at han trenger å ha med seg noe på føden, sånn som bytteklær og tannkost, og han lever i den tro at han kan reise UT for å kjøpe seg mat midt i fødselen. Eee lol. Men det er greit, han kan få låne en nettingtruse av meg og jeg skal dele noen kjeks. Han er iallefall in for a treat når det kommer til hele opplevelsen.

Jordmoren har forøvrig også lagt planer for oss og med humoren hun har så skal vi på omvisning på sykehuset ... på nettopp termindagen. Jeg har egentlig ledd av hele greia og tenkt at han kommer da ut LENGE før det, men nå tror jeg faktisk at dere finner oss i gangene der på Lørdag likevel - uten baby.

Jeg har lest alt av kjerringråd for å få fødsel i gang, men har fremdeles bare krysset en av på listen. Og det er spicy food, din gris! Det hjalp ikke. Har også kjørt over humpete vei siden kommunen har gravd opp alt utenfor her. Det er helt SYKT at det er MULIG å lage en SÅ humpete vei!! Tenk på den mest humpete veien du vet og gang det med fjorten. Jeg skal ha klart nummeret. til kommunen og ringe i det sekundet jeg skal kjøre over der med rier!!! Da blir røde dansker bare barnemat. Forøvrig irriterer jeg meg også over fuglesang, måkeskrik, skjærunger, gravemaskiner og det faktum at jeg spiser en is opp på under ett minutt. Og eksem. JÆvla eksem.

But I'm sexy and i know it.

Liker

Kommentarer

Graviditeten

Jeg er kommet dit at jeg ikke lenger teller uker, men dager. Hjelpe meg. 9 dager to go, men det kunne liksågodt vært 9 år. Jeg har jo vært sånn ooo hundre dager til termin, det går så fort atte (og det har de jo forsåvidt gjort også. Host), men de her siste ukene har virkelig gått i sirup. Det hjelper ikke på at alle jeg møter bare oj, du er gravid ENDA og jeg bare saft SUSE, du har rett!

Denne uken er babyen så stor som en Vannmelon. Og vet du hva herr Guuuugle, det er den første frukten som faktisk gir mening. Melon kan jeg tro på. En melon som er 4 kg vel og merke. Jeg ser i grunn ut som en melon hele jeg.


Føler meg tung: Vel hva tror du... og ikke minst hva trodde jeg for noen uker siden som bare jaaa begynner å bli litt tungt nå. NEI! Du vet ingenting dumme lille pike. Det er ikke sånn at jeg vagger hjulbeint rundt og holder meg på ryggen, men det er ikke så mange bevegelsene som kommer uten et piiip eller et åhj. Likevel ligger jeg på knærne og rydder rommet til Thea eller tørker støv av gulvlister. Nesting nesting. Bekkenet er litt sånn "mååå vi?" og hodet bare åff kårs.

Hvordan er sparkene: Han har ikke festet hodet nede i bekkenet enda, så han ligger med ryggen på høyre side og sparker mot venstre og omvendt. Det ser helt sykt ut når han beveger på seg og legger han mer på seg nå, så kommer han til å snu hele meg i dragsuget. Jeg klarer likevel å nyte de fine øyeblikkene når han "titter innom".

Humør: Jises. Neida. Joda. Neida denne uken har det ikke vært så ille tror jeg, men jeg har fortsatt tålmodighet som et lemen. Freser for det meste og det er ikke akkurat en drømmekombo med en masende seksåring. Sorry Thea. Love you. Vi gjør likevel opp med å lese bok hver kveld så avslutningen på dagen er fin, selv om jeg omtrent skviser henne ut av sengen når jeg skal oppi.

Babyens søvnmønster: Han våkner som han alltid har gjort i ni-ti tiden om kvelden og holder et lite sirkus da. Sånn ellers har han ingen faste rutiner, men jeg kjenner mye spark i løpet av dagen. Spesielt hvis jeg ligger på rygg (din gris) noe jeg gjør mye siden jeg er en vannballong. Vannballonger sitt motto er "hvorfor stå når du kan sitte og hvorfor sitte når du kan ligge". Så deeet. Samtidig står det at man skal holde seg i aktivitet, så jeg tenker litt sånn BESTEM DEG!

Siste kontroll: Var på Tirsdag. Ting var greit, han lå med hodet ned fortsatt. Jeg har også vært på sykehuset på kontroll for å måle sparkene. Sparketest eller CTG måling som det så fint heter. Da hadde jeg helt regelmessige kynnere som oppførte seg som rier, bortsett fra smertene så klart. Dette har jo gjort sånn at jeg tenker at jeg skal føde snart og er like forbanna overrasket hver gang de går over.

Tanker om fødselen: Ja hva skal man si da. Jeg går i fra å ha totalt angst til å glede meg. Jeg aner jo ikke hva jeg skal gå til, kommer vannet først denne gangen? Kommer murringene noen gang til å ta seg opp? Skal det skje på natten skal det skje på dagen, skal det være like raskt som sist, eller skal jeg være tjue døgn på føden. Blir jeg en demon eller er jeg like stille som sist. Det er som å være barn og ha kjøpt seg en forundringspakke på tivoli og ikke få lov til å åpne den. I de pakkene er det selvsagt bare juggel de ellers ikke for solgt og i min pakke er det ekte gull, aye, men spenningen er uten tvil den samme!! Del gjerne din historie med meg hvis du vil.

Innkjøp: Åååå her er det mye knask de siste ukene!! Jeg gikk fra å prøve å være sparsom på innkjøpene til å ta helt av. Eller egentlig er det ikke så ille, men siden jeg plutselig skulle ha alt - og det på to uker, så har vi ikke gjort annet enn å stå i posten og vente på pakker. Dessuten har jeg ... og her bør dere kanskje holde på barten ... kjøpt tøybleier. JAA jeg er seriøs. Mamma maste om tøybleier sist og jeg spurte om hun hadde spist fordervet fisk. Tøybleier du liksom. Fnys. Så plutselig en dag kom jeg over en video med tøybleier og jeg bare SOLGT. De er jo blitt like enkle som engangs! Det som fikk meg til å prøve er at tøybleier holder mer på avføringen og man får ikke "bæsjebomber" oppetter ryggen. Jeg husker det var så ekkelt å måtte bytte klær for hver eneste bæsjebleie og draaa bodyer med bæsj over hodet på en sint unge, for så å bade den røde, sinte ungen. Det må jo være verdt en test. Pluss at de er fiiine 💗

Så da får vi se da. Jeg skal nå holde dere oppdatert på prosjektet.



Her er krybben jeg lå i som baby. Babynestet er nytt og uroen er fra Thea. Krybben kunne sikkert vært malt, men jeg hater å male og ser ikke poenget for kun noen måneder. Ops magen i veien.


Har også kjøpt ny babygym💗


Søvn: Sorry but not sorry, jeg sover som en gudinne. Jeg inntar stillingen "fødende elg" i senga og ligger sånn til jeg våkner og må på do. Evt til Vegard sparker meg siden jeg snorker.

Strekkmerker: Niks. Men jeg har fått eksem!! Magen er full i røde prikker, det samme med armene.

Navn på babyen: Jeg gir opp. Han kan bare hete baby. Jeg er sikker på at dette er grunnen til at han ikke gidder å komme ut. "Neivel ikke noe navn, da kan det FAKTISK bare være." Hvorfor er det så mange idiotiske menn i denne verden som ødelegger fine navn? Hæ? Slutt med det.

Plager: Det som plager meg mest er egentlig ventetiden. Jeg har mye vann i kroppen noe som fører til at jeg har "fødetryne" aka feit. Pølsefingre, pølsetær, pølse generelt.

Spyr.

Liker

Kommentarer

Graviditeten, Mammalivet

I dag var det pyjamasfest i barnehagen. Dette var naturligvis nøye planlagt fra Thea sin side, hun skulle ha to bamser og nattkjole med strømpebukse og dette har hun mast om i en uke. Pyjamas er for lengst skrevet av akseptabelt å bli sett i - listen, sammen med ting som er blått, grønt eller gudforby brunt. Da hun kom hjem fra barnehagen i går, derimot, hadde de tydeligvis hatt et par samtaler i venninnegjengen. Nå lurte hun nemlig på om det kanskje var mulig å ta på en tights og en genser, slik at det så ut som hun hadde pyjamas. Jeg tittet på henne en stund og bare okay? Du som ikke vil bli sett DØD i en pyjamas en gang. Men det var sånn at ALLE skulle gå i pyjamas, ikkesant, og da kunne ikke hun komme der i nattkjole! Det var KRISE. Jeg tror du har noen liggende, sa jeg, og fartet inn på rommet hennes. Nederst i skuffen under to hundre nattkjoler, lå det en ensom Hello Kitty - pyjamas og gråt av glede.

Pyjamasen passet, noe som er sykt merkelig siden jeg kjøpte den til hun da hun var typ tre og den har vært forvist siden. Livet smilte og fuglene sang for både Thea og pyjamasen.

For en stund siden fikk Thea en saue-klokke som åpner øynene når det er okay å stå opp. (Anbefales!) Jeg hadde stilt den på halv åtte i dag og 07.31 komma fem sto hun i soveromsdøren vår og nægget om vi ikke snart skulle dra. Hun hadde alt pakket pyjamasen i sekken sammen med et eple. Vegard spratt opp av sengen og dagen var i gang, iallefall for de to. Jeg lå noen minutter før jeg holdt pusten og tittet under dynen. Ingen unge som var født i natt heller. Neivel nei. Så dro jeg den nette lille kroppen min ut på badet og inn i dusjen.

Etter en kjapp skive var maset uutholdelig fra fru pyjamas og det var klart for å dra. Thea sparket selvsikkert opp porten i barnehagen og løp inn. Ingenting kunne knekke henne, for hun hadde ROSA PYJAMAS! I gangen sto noen barn som akkurat var kommet inn dørene og hun var svært kjapp med å kritisere den enes antrekk. Er det DER pyjamasen din? De bare øøø nei. Flere barn kom ut i gangen for å se hva som skjedde. De var ferdigkledd i pyjamas og det ble nesten litt krise i toppetasjen til Thea, som bare hadde sin med i sekken. Hun løp inn på do og skiftet i lysets hastighet. Vanligvis bruker hun to TIMER på en sokk, no kidding, nå var hun ferdig på to sekunder og kom spradende ut igjen. Uten å si noe mer til noen, gled hun elegant inn mens hun viftet litt med armen.

Hvor hun har det fra, må dere faktisk ikke spørre meg om.



Dagen for oss som ikke har vært på pyjamasparty, har gått til å jobbe i tomten og å gå til jordmor. Føler jeg ikke trenger å spesifisere hvem av oss som gjorde hva. Magen hadde sunket litt ned, noe jeg absolutt ikke merker og vekta hadde steget litt opp, noe jeg absolutt merker. Tre kilo på tre uker for å være nøyaktig og det er tre kilo med vann! Og kanskje litt baby. Vi var på ultralyd Fredag nemlig og fikk vite at han (who has no name) er 3670 gram allerede NÅ og det er 11 dager til termin i dag. Jeg tror det er på høy tid at jeg setter meg ned med kroppen min og forklarer at vi er faktisk bare 55 kg til vanlig og folk på 55 kg skal ikke føde unger på over 4 kg!! Det får være nok at de er en tredjedel av høyden min når de kommer ut!

Jeg spyr! Joda de er robust og fin, og Thea kom (omsider) ut med dobbelthake, dobbeltmage og dobbeltlår. Litt sånn som jeg ser ut for tiden. Mer å ta i mer å bli glad i, eller ikke. Jeg har forresten ikke dobbeltmage, det er en eneste HARD klump. En evig kynner. De varer i ca ti minutter står det på Internett, tenker vi sier ti timer jeg. ERROR 404 FUN NOT FOUND

Liker

Kommentarer