Artig tur til Bjørneparken

Graviditeten, Mammalivet

Det var på Lørdag vi innså at dette kanskje kom til å bli verdens lengste påske. Thea lå som en sjøstjerne på gulvet og var SUR fordi vi hun ikke vant i "den forsvunne diamanten". Selv med juks. Jeg har forsøkt å lære henne at juks ikke er lurt, det har jeg selv erfart. Jeg er selv en gammal ringrev i juks.

På pubquiz en gang havnet laget mitt på sisteplass i hver bidige runde. Ikke så rart siden det eneste tema vi virkelig blomstret i var paradise hotell og slikt. For å ikke havne bakerst ATTER en gang bestemte vi oss for å jukse litt. Bare bittelitt. Not my proudest moment. Vi stakk "på do" og googlet noen svarene. Dritfornøyd. Det som skjedde var at da de talte poeng, lå vi uavgjort med det laget som hadde vunnet alle rundene. Ting skjedde og plutselig ble det bestemt at det hele skulle avgjøres ved at en fra hvert lag skulle ha duell og rope svaret raskest ... oppe på scenen.

Uten at jeg fikk det med meg, valgte laget MEG til duellen. Av alle personer. Jeg som ikke vet forskjell på potet og banan. Jojo. Er det rart vi lå på sisteplass når det var det klokeste valget laget mitt kunne ta. Jeg klatret opp på scenen og stilte meg ved siden av den personen det andre laget hadde valgt, nemlig Norsklæreren min. Oooo the KARMA! Var det noen i det rommet som skjønte at vi hadde jukset, så var det iallefall han. Topp fem av de flaueste øyeblikkene i mitt liv!

Uansett. Thea lå som en sjøstjerne og vi så på klokken. Nå måtte den minst være middagstider, ha? Nei. ETT var klokken. Lørdagen hadde herved vart en uke og vi bestemte oss for å reise på påsketur for å ikke ta livet av hverandre.

Og turen gikk til Bjørneparken. YAY. Der hadde ingen av oss vært før.

På turen dit kjørte vi forbi noen lamaer som sto på et jorde. Det er ikke hverdagskost for en vestlending og noen ble litt ivrig i framsetet. "Se der er det LAMAER" ropte Vegard og pekte ivrig. "Ååå det er BABY lamaer også!" Hjerte hjerte. "Ser du det Thea?? Lamaer!!"

Det ble stille i baksetet før hun bare "eh ... det heter altså LAM! "

Vi forklarte at det var et dyr som heter lama og hun bare "åja, hva er en lama?" Og vi bare "vel, det er en lama det. Eller, en sau med lang hals som spytter når de blir sinna om du vil. De finnes i Bjørneparken også."

Det har vist seg at Thea egentlig ikke er så fan av dyr. De er skitne og, gud forby, SLEIKER på hendene når de er glad. Hun ga høy til en hest her en dag og det ble nesten krise da hun fikk litt slev på ene tommelen. Hun gikk med tommelen rett ut helt til hun kom hjem og fikk skrubbet den.

Så det at det faktisk fantes sauer .. med lang hals .. som SPYTTET, det skulle hun ha seg frabedt og skulle vi til noen lamaer så ble det over hennes lik!!

I Bjørneparken var det mating av dyr for alle penga. Her skulle de få gi den søte lille grisen en puffaris. Alle barna bare YAY, mate fra hånden. Stas! Da han nærmet seg Thea, slapp hun puffarisen raskt og han måtte fint plukke den opp fra grusen hvis han skulle ha. Han dyttet likevel nesen borti hånden hennes for å se om hun hadde mer og reaksjonen over sier vel alt. Grisesnørr, omg omg omg. Hun tørket det på buksen til Vegard og ble egentlig ganske gira på å dra hjem etter det.

Hun fikk også tilbud om å mate rever, men det gikk ikke helt som planlagt. De hadde vært uskikkelige og hadde stukket av tidligere på dagen. De hadde hatt party med vafler og hadde tatt turen inn til elgene for å si hei. Elgene er tydeligvis lik Thea på mange måter, for de hadde syns at revene var noe av det ekleste og SKUMLESTE de noen gang hadde sett. Små ekle røde klumper i deres innhegning. Esjasei. De hadde fått helt panikk og det var like før de klatret opp i trærne. Skogens konge der altså.

Kosesyk hjort og skeptisk Thea.


Herr surpomp-pappa-rev som satte ungene sine skikkelig på plass etter dagens rampestrek, med oss som tilskuere. De løp rundt halve parken og for å si det sånn, vi har lært what the fox say. De kjefter. De høres nesten ut som meg klokken seks på morgen før kaffe.

Her gikk de og ropte på bjørnene i håp om at de skulle ta meg med i hiet sitt til jeg har fødd. Neida, jeg var faktisk i storform og løp omtrent forbi de i bakkene. Nesten. I motsetning til Thea digger jeg dyr og hadde jeg ikke tatt så forbanna stor plass skulle jeg ha matet både griser, rever og lamaer.

Jeg skremte faktisk reven da han var på vei bort til Thea for å ta mat. Av en eller annen grunn skulle alle foreldrene stå rundt barna slik som alle står ved det FORBANNA bagasjebåndet på flyplasser. What gives. Jeg, som ikke er like rask som alle andre for tiden og tar bittelitt mer plass enn en middels stor elefant, kom ikke frem i tide og ble stående bak. Og ikke er det sånn at jeg er høy nok til å nå over folk for å ta bilde. Kunne tatt mellom beina på de, men det kom jeg ikke på der og da. Istedet, da reven nærmet seg Thea, hoppet jeg til og stanget den ene forelderen med magen for å komme meg frem. Det var nok til at både han og reven skvatt - og sistnevnte stakk av.

Så ja nei. Ikke si det til Thea.


Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229