Haha, Mammalivet
Det er en del ting jeg blir SYKT pensjonist over. Det ene er å bruke *vindussviskeren unødvendig (*to s-er fordi jeg av en eller annen grunn kaller det sviskere. Vindus-sviskere.) Man TRENGER ikke bruke sviskerene inne i tunneler, det REGNER IKKE DER. Beklager men jeg kan ikke være venn med folk som svisker i tunnel. Akkurat det har jeg arvet fra pappa, sånn er det bare. Det andre jeg pensjonister meg over, er HAT for Cartoon Network. Da jeg var liten så jeg på det som alle andre og syns det var stor stas. Da vi endelig fikk parabol vel og merke. (Pappa nektet å ha det i mange år. Det var nymotens masetulletv og jeg måtte gå til naboene for å se på noe annet enn NRK. Nå har han gått over til å nekte DAB istedet, og spiller vinyl mens han skriver på Facebook hva han hører på. Jeg kommer sikkert til å arve det også, Vegard)


Men nå er jeg altså blitt en av de som syns det er irriterende med Cartoon Network og jeg sier ting som herregud så mye mas barnetv er nå for tiden. Da jeg var liten og noen sa det, tenkte jeg" hvem ER du gamle grinete menneske, gå da ut av ROMMET da for pokker hvis det er så masete. Hva er ikke han LØKEN på dagsrevyen liksom? Og ikke minst DU, NÅ! Hysj."

Jeg pensjonister meg rundt i huset og fnyser av at det ikke er kommet asfalt utenfor her, det at det ikke er markert gangfelt etter de la ny asfalt lenger oppi her og det HÅRREISENDE faktum at det bare er EN fartshump. Ungdoms-Hege hadde vært flau. Men så var ikke ungdoms-Hege mamma heller. Jeg ble litt sånn etter at Thea skulle gå alene til skolen. Første dagen hun gikk, var egentlig en tilfeldighet. Beltene i bilsetet til Halvor hang seg opp en morgen og Thea måtte legge på sprang oppover streeten i regnværet for å nå skolen. Jeg hadde ikke fått ha samtalen jeg skulle ha før hun gikk alene, så jeg sto med Halvorsen i ene hånden, bilsetet i det andre og gaulte "stopper det en bil så LØPER DU!" og hun bare "øøø, keeey." Fikk forklart senere på dagen at det finnes skumle folk med seigmenn, selv om vi liker å late som de ikke finnes.

Jeg pensjonister meg også over Halloween (som forøvrig Google-ordboken hadde lyst til å endre til halloien) og jeg har så SYKT lyst å gjøre slik:
//Bilde lånt fra supre kosogkaos på Instagram.


Her omkring går barna julebukk. Selv er jeg oppvokst med nyttårsbukk og det er tungt nok å svelge at de kan komme absolutt HELE julen - og ikke bare nyttårsaften, om de ikke skal komme rekende på Halloween også. Jeg og en venninne har grøsset litt over halloween-bukk på snap i dag. Likevel kommer moren i meg ufrivillig frem og slår pensjonisten i hodet. Det er vel en ting som er kommet for å bli - og hvem er egentlig jeg som skal sitte her surere enn surkål og ødelegge det for Thea. Det er jo ikke barnas feil at samfunnet har dratt denne skikken hit, sammen med den kvalmende valentines. Siden jeg ikke er av typen som dekker på bordet med kyllinger til påske og nisser til jul, så ble det heller ikke forventet spøkelser på middagsbordet i dag. Men et lite gresskar på trappen har vi fått til. Riktignok skjært ut av Alex, faren til Thea, men likkavel, det er der. Fint er det også.

Og ja, vi har en skittentøyskorg og litt annet skrot på trappen. Skal kastes. Når? Uvisst.


Sist men ikke minst pensjonister jeg meg over ... over ... herregud nå har jeg glemt det. Dere som sier ammetåke ikke er noe tar FEIL. Det er forresten bevist og forsket på. Man glemmer ting og jeg har faktisk mistet halve ordforrådet mitt. Kommer ikke frem til enkle ord jeg ellers brukte mye før.

JO! Det å stille klokken. Du som har funnet opp det, I dont know who you are ...

Pffffrrrrr bahahahahaha! Aaah. Haha.


Men seriøst. Hva er greia med å fucke opp hodet til en hel NASJON slik. Nei nå tar vi å stiller klokken TILBAKE dere, det gir ingen mening WHAT SO EVER, annet enn at en eller annen KU i nittenpilogBUE skulle gi litt mer melk. Vi sitter her med bustesveis, hele familien. Kroppen vil ha middag klokken tre, men neida, nå er klokken plutselig TO isteden og vi må vente en time til. Vi vil legge oss klokken halv elleve, men da er den EGENTLIG halv tolv. Det skjønner ikke babyen så han står opp syv, som nå er blitt klokken SEKS! Forvirret? You tell me! For ikke å snakke om humøret hans fra klokken fem til seks på kvelden.

I går gikk det dessverre litt hardt utover Vegard, da klokkestilling, fortvilet baby og lite søvn lagde en gryterett i hodet mitt og gjorde meg mentalt ustabil. Seriøst. Jeg har ikke vært så urimelig, sur, sint og vrang siden jeg var gravid og kastet en tannkrem i hodet på Vegard. Den landet forøvrig i vinduskarmen i stuen og vekket en mengde spørsmål i seksåringen. Så ja. NEI til klokkestilling, herregud for en gammeldags og ubrukelig ting.

Liker

Kommentarer

Uheldige meg

Det at jeg har en egen kategori på bloggen som heter "uheldige meg" er langt ifra tilfeldig. Å ta dårlige valg er blitt en livsstil for meg. Jeg tar de ikke bevisst, det bare skjer. Siste innslag i kategorien, er en tur til frisøren nå på fredag. Dere som følger meg på snapchatgruppen "mammabloggerne" fikk hele seansen live. (Jeg har den hver fredag, legg till legg til)

Til bursdagen min back there in september, fikk jeg en frisørtime i gave fra Vegard (etter at jeg hadde sytt om null gaver på bloggen). Jeg fikk også en orkidé en uke etterpå. Men gave er gave, jeg tar det jeg får. Han var ganske klar på at frisørtimen måtte deles opp i puljer, siden Halvor mest sannsynlig kom til å bli sulten hvis jeg ble der for lenge. Vegard har panikk for at Halvor skal bli sulten og grinete, mens når jeg går hjemme i ukedagene TIME inn og TIME ut med sutring, da er det "bare ei litta fase". Derfor klippet jeg håret i september og var klar for å stripe det nå på fredag. Når man må ta slike spontantimer, har gjerne ikke den du vanligvis går til, tid. Jammen det går sikkert fint tente jeg og bestilte på sparket via en app. Frisør er frisør?!

Deeeeet skulle jeg ikke ha gjort. Frisør er IKKE frisør og det kan dere finne frem penn og papir og skrive ned med EN gang.

Jeg vil ha striper, smilte jeg til frisøren da hun var ferdig å snurpe kappen rundt adamseplet jeg ikke har. (Digresjon; trodde jeg hadde adamseple da jeg var fjorten og utrooolig usikker på egen kropp. Det var bare strupehodet, men jeg var SIKKER på at jeg var født gutt og spekulerte i om mamma og de hadde operert meg til jente fordi jeg allerede hadde to brødre. (Og jeg er seriøs, snakk med ungdommen din, de brenner inne med utrolig mye rart). Det fantes ingen helsesista på snapchat jeg kunne spørre, og internett tok det åtte år å komme seg innpå via et modem som sa piiiiiiii skkkrrrrr piongongongong. Dessuten var datamaskinen midt mellom stuen, kjøkkenet og badet, så sjansen for at noen skulle forbi lenge før jeg fikk skrevet "ti tegn på at jeg egentlig er en mann", var 110%.)

"Striper skal bli", sa frisøren og forsvant på bakrommet. Jeg fikk den obligatoriske kaffekoppen jeg aldri har skjønt vitsen med, for hun som alle andre var tilbake med utstyret sitt rett etter første sup. Og det sier jeg bare, jeg er ikke av typen som super kaffe mens de jobber. Jeg tørrprater om været istedet. Eller om å stille klokken i dette tilfellet, siden det er rett rundt hjørnet. Sikkert et hett tema i alle tørrprateyrker for tiden.

Jeg så hun styrte på i bakhodet mitt, og det var ikke før hun begynte på sidene jeg så at striping i hennes øyne, betydde å gryte farge på hele sulamitten. Hun tok riktignok ut en og en flik som OM hun skulle stripe det, men kleiste på farge over alt. Bortsett fra i bunnen. Hun vet sikkert hva hun gjør tenkte jeg, og tok en sup av den nye kaffen jeg hadde fått mens "stripene" skulle virke. Jeg fikk supt i meg hele kaffen og glodd litt noen blader fra 1999. Vi gikk til vasken og kom tilbake til speilet og det var da jeg bare gaaaaaaap. Og slik satt jeg helt til hun hadde fønt ferdig. "Det vart iallefall lysere" sprudlet hun. "Ja det kan du si" svarte jeg mens jeg fortsatt gapte. Vi gikk til kassen og der satt min vanlige frisør, og hun bare OJ, det var forandring. Og jeg bare gap. Gap gap GAAAAAP! Hyl!!!

Håret var så oransje at selv en gulrot hadde blitt imponert! Jeg hadde fått NITTITALLSHJEMMEBLEKING til den nette sum av 1500 kroner. Og ikke nok med det, den kom med fire cm ettervekst siden hun skulle gjøre det naturlig og ikke ta det helt i bunn.............


Vegard, som den veloppdragne mannen han er, sa "oj så FINT" da jeg kom ut fra frisøren. Nei det er jo oransje, sa jeg. Bittelitt kanskje, sa han og plukket litt i det. Okay veldig, sa han etter en stund. Så ble han litt for varm i trøyen og LOLet bortover sentergangene, mens jeg holdt på å dø. Vi må HJEM brølte jeg, mens jeg banet vei med lilla-sjampoen jeg hadde rasket med meg.

Vel hjemme fløy jeg opp i dusjen og tømte hele flasken i håret mens jeg satte meg ned i hjørnet av dusjen og hveste. Hadde det kommet en edderkopp hadde jeg omfavnet han og alle de åtte beina, det var SÅPASS ille! Jeg holdt den tvilsomme barberhøvelen til Vegard opp mot lyset mens jeg gurglet høylytt, klar til å barbere av meg alt hår. Nei pokker heller, jeg må jo bare får de til å fikse dette! Så kravlet jeg ut av dusjen med - like oransje hår og knall lilla negler. Dagen etter trappet jeg opp hos frisøren og sparket opp døren. Jeg satte meg i frisørstolen, fikk en kappe snurpet rundt adamseplet og en ny sprudlende frisørdame lurte på hva jeg hadde lyssssst å gjøre i dag. Jeg forklarte at jeg hadde bedt om STRIPER og ikke HELFARGE, og hun bare "aha aha, såeh det ble litt lysere enn du hadde tenkt da eller?" Og jeg bare det ble vel litt mer TOBAKK enn det jeg hadde tenkt. Vegard kan seriøst plukke seg en hånd hår og stappe oppi tobakkspakken sin og røyke det uten å rynke på nesen.

Etter en del om og men fikk jeg litt lysere hår og en ny flaske lilla-sjampo. Så nå er det lyst, lilla, litt oransje og litt gult. O deee.

Selv Halvorsen tenker hooooly shit😂

Liker

Kommentarer

"Du lukter gammal innestengt gubbe" kommer det fra Vegard. Vi står på kjøkkenet og den lange mannen står bøyd ned og snuser på buksen min, med en panne i den ene hånden og en klut i den andre. En prestasjon i seg selv å nå så langt ned. Jeg ser spørrende på han, så tenker jeg meg om og rett skal være rett, det er sikkert femte døgnet på rad i denne pyjamasbuksen.

Den siste uken har det vært total unntakstilstand her i heimen. Unntakstilstand er egentlig et ord jeg forbinder med Odd Karsten Tveit og krig, men jeg føler faktisk at jeg har vært litt i krigen. Har iallefall en blåveis, etter å ha slått i veggen på kjøkkenet. Jeg ble litt Rambo et sekund der jeg forsøkte å finne meg et knekkebrød mens Halvor bare "SYYYYT" inne i stuen. Da hadde han sytt konstant i fire timer. Skikkelig inn-i-ryggmargen-syting. Jeg åpnet kjøleskapet, plukket ut ost, agurk og smør, smelte igjen kjøleskapdøren og druste knyttneven i veggen mens jeg brølte aaaaaaaaa ..... uuuuuuu!!! Det var et valg jeg tok, det var ikke det beste. Vondt. Ikke hjalp det særlig heller.

Så gikk jeg inn på telefonen min og trøstebestilte en vognpose. Et bedre valg. Gjorde ikke vondt i det hele tatt. Og da jeg sa den var på salg, var Vegard faktisk ganske fornøyd med kjøpet jeg hadde gjort. Vognpose måtte vi jo ha uansett siden den vi har etter Thea viste seg å være sykt brannfarlig. Så gikk vi på tur og jeg kjøpte en kjekspakke som jeg og blåveisen min spiste opp, helt selv. Halvorsen sov og dømte ingen.

Hvorfor det er som det er, er rett og slett så enkelt at Halvor henter seg inn igjen etter dåpen. Det var ca det mest traumatiske han har opplevd siden fødselen. Her pleier han å ligge i stuen med familien sin, noen dager titter det ei litta sjel innom men de drar fort igjen. Og ikke tar de så mye på han heller. I dåpen derimot, skulle ALLE se. Og holde. Og kose. Og ta bilde. Og han bare herrefred i jesu navn hva er det som SKJER!

Men jeg skjønner han jeg, husker bare i min konfirmasjon. Det var riktignok ingen som skulle holde meg og kose, men bilder skulle de ta, i ekte familiestil. Og det var traumatisk nok det, med oransje hår og streng. Håret hadde vært svart, men mamma grøsset helt ned i sandalene av tanken på meg som konfirmant med svart hår. Det var faktisk helt UAKTUELT, så hun dro meg med til frisøren en uke før. De klarte jo ikke å bleike det i en omgang, så det ble mørke-oransje med lyse-oransje parti. Det var utrooolig sexy. Ikke nok med det, dette var tidspunktet mamma syns det var innafor å dra meg med til fotograf. Liksom haaalo kokko! Var DET det hun ville forevige? Hun kunne ikke gjort det da jeg var to år og søt, neida, vente til jeg var 14 år, i altfor stor bunad, kviser, streng og løvetannsveis. Serr. Vorter har mer utstråling enn det jeg hadde! Det bildet er det styggeste mamma eier, likevel henger det fremme i en ramme MED LYS.

(Vi glemte som sagt å ta bilder i dåpen, så det er egentlig mamma-Hege 1-0 uansett hvor stygt bildet er)

Her er bilde av Halvor og ene fadderen sin, onkel Øyvind.

Sånn ellers!

Følg meg på Facebook. Der legger jeg ut hver gang jeg har skrevet nye innlegg. Noen av dere sier dere ikke får opp når jeg legger de ut, da kan dere gjøre slik;

Først går dere inn på litloo.com på Facebook. Trykk på følger, ta på "få varsler" og trykk deretter "se først". Så kan du gå inn på varslingsinnstillinger og trykke på "innlegg". Voillaaaaa, litloo kommer øverst på tidslinjen hver gang det er nytt innlegg. Det funker også å gjøre med personer, hvis det er en eller annen du bare MÅ se alt av. Takkskalduhaværsågod. 

Liker

Kommentarer