Stemmene i hode

Personlig

Dette har jeg gruet meg til å skrive til dere, samtidig som jeg vil dele mine innerste tanker til dere. Så ikke misforstå meg, men for meg var dette en forferdelig opplevelse.

Jeg sto og rettet håret som jeg som regel pleier. Jeg står som regel på badet da jeg gjør dette. Å denne gangen hadde jeg satt tv’n på pause. Fordi jeg drev midt i en serie. Så alt rundt meg var veldig stille og rolig, det var faktisk ingen andre lyder enn at jeg dro hår børsten gjennom håret. Jeg bruker relativ lang tid på å rette håret. Ikke fordi jeg er treig, men mest fordi jeg har så enormt mye hår og jeg vil gjerne gjøre det nøye. Så etter at jeg hadde stått der en stund bare kokte det over i hode mitt. Det var ikke bare en stemme, men en hel masse. Det hørtes ut som en real krangel oppe i der. Det var slitsomt og veldig masete. Jeg ble svimmel og begynte å kaldsvette der jeg sto. Uansett hva jeg prøvde å fokusere på, så gikk ikke stemmene vekk. Det virket som de hadde kommet for å bli.

Jeg rettet ferdig håret etter mye om og men. Å stemmene roet seg da jeg omsider ble ferdig. Jeg tror dette holdt på i cirka 10 minutter. Men for meg føltes det ut som en evighet. Det var slitsomt og veldig skummelt. Jeg har hatt slike opplevelser før, men det er veldig mange år siden. Stemmene sier aldri noe forståelig. Det lager liksom bare kaos. De strir og maser, å jeg får liksom ikke noe ord ut av dem.
Jeg har ingen planer om å ta dette noe videre til verken lege eller noe annet. Jeg har fått avslag på psykolog tre ganger, så da mener de vel at jeg ikke trenger å snakke med noen. Jeg skal ikke si hva jeg mener om det, men jeg tror alle har behov for og snakke. Uavhengige av diagnose eller ikke. Men denne opplevelsen skremte meg. Å fremover kommer jeg nok til å ha litt lyd i bakgrunn. Da er jeg ikke sperret der alene med meg selv og hode mitt.



Jeg har følt meg veldig «frisk» lenge, så det er kjedelig at det dukker opp sånne opplevelser som gjør at jeg trykkes ned igjen. Men selv om jeg ble veldig skremt av denne opplevelsen. Så har jeg lovet meg selv å legge den bak meg. Jeg skal fokusere på fremtiden også får jeg heller ta dagene som de kommer. Jeg kan ikke forutse hva som skjer eller hva jeg føler om en uke, men jeg vet med meg selv at jeg allikevel kommer gjennom det. Om jeg står alene eller sammen med noen. Jeg er sterk som person både fysisk og psykisk.

Så etter jeg har delt denne opplevelsen med dere føler jeg meg litt lettere. Det er godt å snakke om det, selv om kommunikasjonen er ganske enveis. Jeg har både skrevet og sagt at jeg deler personlige ting og ganske overflatiske ting. Å dette er et av de mer personlige tingene jeg kan dele med dere. Så det var godt å få sagt det. Også krysser iallfall jeg fingrene for at dette ikke skjer igjen.


🌼🌼🌼🌼🌼🌼


God onsdag og god sommer videre!


- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229