Psykisk nedbrutt

Hverdag, Personlig

Egentlig orker jeg ikke skrive til dere. Jeg er psykisk nede akkurat nå. Ganske på gråten egentlig. Også er jeg ufattelig sliten, men allikevel så sitter jeg her og skriver til dere når det er 500 andre ting jeg heller burde gjort.

Vi har kommet ganske greit på plass i den nye leiligheten. Jeg vil selvfølgelig vise den til dere, men så fort jeg får ryddet alt på plass der jeg vil ha det, støvsugd og fått plata til stuebordet. Så skal jeg oppdatere dere med bilder. Men akkurat nå føler jeg egentlig ikke for noen ting. Jeg trodde det skulle bli en letteste og flytte, men akkurat nå føler jeg meg som en byrde. Jeg føler alt går i mot meg, og ser ikke på noe som at det skulle være positivt. Alt går liksom i mot meg, og det er ingenting som er bra. Jeg er ikke bra, livet mitt er ikke bra og ingenting av det jeg gjør er bra nok.

Så her sitter jeg og føler meg som en dass. En dass som blir brukt og møkkete. Ingen liker dassen, så kanskje mest en ute dass. Hvordan er det mulig å føle seg så drikk når så mye i livet egentlig er positivt?


Så nå skal jeg få i meg litt mat, finne dusjen etterfulgt av sengen. Jeg orker rett og slett ikke være våken. Jeg fortjener vell kanskje ikke være våken. Æsj, nå var jeg suicidael, men dere skjønner hvor jeg vil hen. Så jeg tror vi avslutter det her, også skrives vi heller når hode mitt har det litt bedre enn det har nå. For etter 3 øl tenker jeg overhode ikke klar og kroppen bare stritter i mot meg.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229