Prøverør del 1

Personlig, IVF & gravid

Jeg har en hemmelig. Å nå føler jeg det er på tide og dele den med dere.

Høsten 2018 startet vi en prosess, som ikke bare skulle bli lang. Men også krevende for oss begge.
Jeg skulle på en rutinekontroll hos gynekologen høsten 2018, og da nevnte jeg tanken på å kunne få barn ved senere anledning. Jeg var 25 og sammen med personen jeg ville dele livet med.
Hun gjorde en grundigere sjekk nedentil og fant ut at jeg muligens ikke slapp egg. Hun ønsket å sette meg på en tablettkur ved navn Letrozol. Dette var et hormontilskudd som skulle sette i gang eggløsningen min. 3-4 ganger gikk jeg på denne kuren uten hell. Dette var en kur jeg skulle ta hver gang jeg fikk menstruasjon. Å når mensen var så uregelmessig som det min var, tok jo riktig nok dette tid.
Gynekologen nevnte tidlig i prosessen at vi skulle søke om prøverør hos Rikshospitalet. Ikke fordi vi nødvendigvis trengte det, men fordi ventelistene er lange. Så om behovet skulle være der, var vi allerede på en liste.

Så etter gjentatte pille kurer med Letrozol hvor det ikke skjedde noe, måtte vi bare vente på at det ble vår tur med prøverør. Intet annet kunne gynekologen få gjort nå. Men jeg er evig takknemlig for alt de gjorde og hvordan de tok oss i mot.
Kroppen min ville trolig ikke gjøre seg gravid på egenhånd. Vi måtte ha hjelp og det var bare noe vi måtte innse.


Våren 2019: Da mottok vi et brev fra Rikshospitalet IVF. Da var det ca 6 måneder siden vi var hos gynekologen for første gang og nevnte dette.
I brevet vi mottok sto det at vi hadde fått time til konsultasjon Oktober 2019 på Ullevål sykehus. Altså ca 6-7 måneder etter vi mottok brevet. Dette var jo selvfølgelig en gledelig nyhet for oss begge, men tanken på å tenke på dette gjennom hele sommeren. Var en pine.
Tiden gikk og sommeren kom. Vi snakket mye om dette og prøvde så godt vi kunne å forberede oss på hva vi hadde i møte. Men ingen hadde gjort noe lignende før, så vi visste jo faktisk ikke hva vi gikk til.



Oktober kom og vi møtte opp på timen vi hadde fått tilsendt et halvt år tidligere på Ullevål sykehus.
Timen gikk ut på at legen tok en sjekk på meg og hvordan ting så ut nedentil, hun forklarte hva prøverør gikk ut på og prisen vi måtte betale for dette var. For det er faktisk ikke gratis her i Norge. Det koster en del tusen kroner, men det er prisen vi måtte betale for å kunne bli foreldre. Når omtrent hele timen hadde gått fikk vi beskjed om at sykehuset måtte ha et bevis på at vi var sammen for de rette grunnene. De trengte en samboeravtale hvor vi begge signerte, også kunne vi starte prosessen.

Dette var starten på en prosess som skulle gå fryktelig fort bare vi kom i gang. Ting gikk virkelig slag i slag, å vi måtte omtrent holde oss fast for å kunne holde følge med hele prosessen.

Jeg ønsker å dele min opplevelse med dere over flere innlegg ikke bare fordi det er tabu å snakke om, men fordi dette er noe jeg er fryktelig glad for at jeg har gjort. Ja, det har kostet oss masse penger. Men til syvende og sist er de pengene ubetydelige for oss begge. Så her er startet på min historie om prøverør, også vil det selvfølgelig komme en fortsettelse.Så med det håper jeg folk forstår at alt er ikke en selvfølge her i livet og for noen kan ting være litt vanskeligere enn andre. Men vi er ærlige om det og jeg synes det er noe som burde snakkes mer om. Så med det, her er altså starten på vår historie. Fortsettelse følger.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer