Prøverør - del 3

IVF & gravid

God Onsdag formiddag.
Nå er det veldig lenge siden jeg skrev del 2 av prøverør reisen min. Å jeg tenkte at det er på tide med siste innlegget vedrørende akkurat dette. Det er ingen hemmelighet for verken meg selv eller andre at vi måtte gå gjennom dette, så jeg setter bare pris på å kunne dele det med akkurat dere. Hvis dere ikke fikk med dere del 2, så finner dere den her.

Etter å ha gått to ekstra dager på hormonsprøyter to ganger om dagen. Skulle vi sette eggløsningssprøyten kvelden på dag to. Den skulle også settes i magen deretter var det to dager til vi skulle møte på Riksen til uthenting av egg.
Det tror jeg faktisk er den verste og mest irriterende dagen i hele mitt liv. Vi skulle møte på Riksen 07:45. Vi hadde planlagt å reise tidlig hjemmefra, men akkurat den dagen var det kaos fra Kløfta og inn til Oslo. Det snødde, trafikken sto og jeg ble mer og mer stressa for hvert minutt som gikk. Vi kom riktig nok veldig mye for sent, men vi fikk gjennomføre det vi skulle allikevel. Takk og lov.

Å hente ut egg er kanskje noe av det vondeste jeg har gjort. Jeg tok smertestillende i bilen på vei til Riksen og fikk lokalbedøvelse nedentil, men enda så kjente jeg omtrent alt som var. Det var ubehagelig, vondt og jeg blødde en god del. Under selve ut hentingen ble det bare for mye for meg og tårene kom ukontrollert. Men da Jim omsider kom inn i rommet og ting ble litt lettere å gjennomføre. Å hente ut egg tok ikke veldig lang tid, og om jeg ikke husker feil fikk de ut ca 12 egg totalt. Jeg følte det var lite, men i følge damen som telte eggene var det et bra antall.



Da dette var gjort kunne vi få summe oss litt på eget rom før vi fikk dra hjem. Den dagen der lå jeg kun rett ut på sofaen. Jeg var sliten, hadde vondt og medisinen jeg hadde fått tidligere på dagen hang enda igjen i kroppen. Tung kveld for min del, men jeg visste jeg hadde gjort dette for en god gjerning.

To dager senere skulle vi tilbake og sett inn igjen embryo. Det ble befruktet samme dagen som det ble hentet ut av meg, så da jeg fikk det tilbake var det to dager gammelt. Å sette det tilbake tok ca 10 minutter fra vi gikk inn til legen, før vi var ute igjen og klar til å dra. Nå var jeg offisielt gravid, men man skal selvfølgelig ikke ta seieren på forhånd. Jeg skulle ikke jogge, hoppe eller løpe. Holde meg rolig og håpe at embryo festet seg. Å nettopp dette var veldig nervepirrende. For det kunne jo gå begge veier. Enten festet det seg, eller så gjorde det ikke det.

12 dager etter vi satte det inn igjen skulle jeg tilbake på Riksen for å ta blodprøve. Denne blodprøven skulle vise om jeg var gravid eller ikke. Samme dagen skulle jeg også ta en graviditetstest hjemme. Så uavhengig om denne var negativ eller positiv måtte jeg på Riksen for å ta blodprøven. Datoen var 2 Desember. Dette er bursdagen til Jim og det eneste han ønsket seg var en positiv prøve. Han dro på jobb tidlig den dagen. Jeg sto opp, tisset på pinnen og ventet i spenning. Positiv. Tårene rant og jeg kunne ikke vært mer lettet og lykkelig på en og samme tid. Jeg tok bilde av testen og sendte til Jim, for vi var offisielt gravide.
Blodprøven på Riksen viste også at jeg var gravid. Så etter mye slit, tårer og smerter kunne endelig belønningen komme. Jeg var gravid og er det den dag i dag. Denne reisen var verdt hver eneste krone og tåre.

Så det var altså vår reise og hvordan vi ble gravide. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg angrer ikke ett sekund på at vi takket ja til dette tilbudet og om vi må gjøre det igjen, så er det helt greit. Vi venter en liten gutt og vi gleder oss uendelig til å møte han. Vi kommer til å være like glad i han om han er laget på den naturlige måten eller på lab. Så om 107 dager er vi kanskje foreldre, hvem vet. Men uansett; takk for all den flotte responsen vi har fått gjennom denne reisen også ser jeg frem til å dele mer graviditet og foreldre fremtid med dere. Dere er gull.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer