Pass på deg sjøl

Hverdag, Personlig

Det er så mye som irriterer meg med menneskeheten at jeg faktisk ikke vet hvor jeg skal starte. Eller jo, jeg vet akkurat hvor jeg skal starte. Nemlig med å dømme folk. Jeg har selv blitt dømt både opp og ned, å jeg aner ikke hva jeg ikke har fått hørt opp igjennom alle årene mine som tenåring. Så huden min er ganske hard. Men en ting jeg har lært. Det er at man ikke skal kødde med psyken til folk. Man skal ikke tro at mennesker har det rosen rødt, når de overhode ikke har det. Man kan faktisk ikke lese hverandre som åpne bøker. Å det er noe folk burde gå en runde meg seg selv før de uttaler seg noe om.


Avslag.
Jeg har gått så og si fast til lege nå i 4-5 år. Å har gjentatte ganger spurt om å få tilgang til psykolog. Hva har jeg fått til svar? Avslag på avslag på avslag. Så ikke sitt der og tro jeg ikke har prøvd å få hjelp til å få orden på hode mitt. For det har jeg. Opptil flere ganger. Om det er vondt og få det avslaget? - Ja, det er like vondt hver eneste gang. For jeg aner snart ikke hva som må til for å få den hjelpen man trenger. Jeg selv føler jeg har behov for hjelp, mens andre mener jeg ikke trenger det. Så hvor er feilen? Sitter feilen hos meg som person som sliter til tider, eller sitter feilen i systemet!? Hvem kan egentlig svare på det?


Sliten.
Jeg kan til tider være veldig sliten. Er jeg sliten av og jobbe eller er jeg bare sliten av og være meg selv? Det vet jeg faktisk ikke. Men noen ganger føler jeg bare at jeg er sliten av og være meg selv. Jeg er så sliten av å ha dårlig samvittighet, tilfredsstille alle rundt meg og samtidig prøve å jobbe med meg selv. Jeg kan til tider faktisk bare være sliten, fordi jeg er meg selv. Det er egentlig ganske trist for meg og si det. For man skal faktisk ikke trenge og være sliten av å være seg selv. Man skal stå for den man er og bare ha det godt med seg selv. Men alle kan ikke ha det sånn. Å det er faktisk noe samfunnet må akseptere.


Ydmyk.
Å være ydmyk er noe jeg har lært med de få årene jeg har på baken. Jeg er kanskje ung, uvitende og sta. Men allikevel så vet jeg godt hvordan jeg skal være ett medmenneske og ta vare på de som tar vare på meg. Jeg kan legge meg flat, selvom meningene mine er sterke. Jeg kan bry meg, om de som bryr seg tilbake. Jeg er ikke dum, men jeg er heller ikke den smarteste du har møtt. Men jeg har begge beina på jorda og er stolt av det.



Så kan du der ute som person si du er ett godt menneske. Ett menneske som tar vare på de du er glad i og behandler de med respekt? Kan du si med hånden på hjerte si du aldri har kødda med psyken til folk for å føle deg som ett bedre menneske? For en rose kan nemlig være skjør, uansett hvor stor og vakker den ser ut på utsiden.


- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229