Lykkelig ulykkelig

Hverdag, Personlig

Kan man være lykkelig, men samtidig ulykkelig? For jeg tror nemlig det er definisjonen på det jeg er. Jeg føler meg lykkelig med store deler av livet mitt, men samtidig så er jeg ulykkelig med andre deler av livet. Så en ordentlig blanding. Men er det egentlig en sinnstilstand? Kan man virkelig leve på den måten? Er det en diagnose?
I det ene øyeblikket er jeg syk lykkelig og vil bare bli værende i øyeblikket så lenge som overhode mulig, men på den andre siden så er jeg ulykkelig og vil bare forlate alt rundt meg. Dette er så sinnsykt vanskelig for meg å beskrive, men jeg krever ikke at dere skal forstå. Bare aksepter at dere aldri kommer til og forstå dere på meg.

Så det er virkelig dagens dilemma! Kan man være ulykkelig lykkelig? Jeg vet iallfall ikke, men noen dager føler jeg faktisk at jeg er det. For ingenting er bra nok, jeg er ikke bra nok, de rundt meg fortjener ikke sånt søppel som meg. Mens andre dager vet jeg at jeg er kongen på haugen og alt er bra. Alt er vidunderlig. Skjønner dere hvor jeg vil hen? - Nei, ikke jeg heller


Uff, livet er virkelig en gåte. Hadde jeg som 13 år og ukysset visst at livet skulle bli så vanskelig som det her. Så hadde jeg vell gjort ting annerledes enn jeg allerede har gjort dem. Men man skal ikke sørge over spilt melk. Å man skal heller ikke angre på ting man har gjort, for akkurat da man gjorde dem. Var det mest sannsynligvis det man ville. Så her sitter jeg den dag i dag. Ikke aner om jeg er lykkelig, ulykkelig eller lykkelig ulykkelig. Kommer jeg noen gang til og bli lykkelig, kommer jeg til og forbli ulykkelig. Eller skal man bare holde seg nøytral i samfunnet og gi totalt faen. Hvem vet. Det er slitsom, det er tung. Men samtidig så er det vell en del av livet gang. Ingenting kommer gratis, og ingenting kommer av seg selv. Så at man må jobbe for å oppnå noe her i livet, er virkelig tydelig. Men hvorfor skal det påvirke sinnstilstanden så innmari. Det er også noe jeg lurer på?

Nei, nå lurer jeg på mye. Å jeg har egentlig tidenes skrivesperre, men samtidig så kommer ordene bare så naturlig. La oss håpe jeg lurer på mindre i morgen, og at alle tankene om lykke egentlig bare er forbi gående kaos hode mitt har kokt sammen til ett hverdagens problem.

Problemer, problemer, problemer. Finnes det egentlig noe annet spør jeg meg selv. Usikker, sikker? Æsj. Nei, vi gir oss for i dag.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229