Langt nok nede

Personlig

De siste dagene har jeg overhode ikke vært meg selv. Jeg føler meg som en dritt og sliter ganske hardt med å komme meg opp av den dype grøften jeg er nede i nå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsene jeg bærer på, men jeg har det ikke så veldig bra om dagen. Jeg gråter av ingenting, jeg har null gnist til å gjøre noe og livet ser bare surt ut sånn jeg har det nå.
Jeg kjempe meg gjennom hverdagen med makt og klør, å med en gang dagen har startet så venter jeg bare på å få sperret meg inne i mørket og bli der. Det er ikke spesielt morsomt å være meg om dagen, men jeg prøver så godt jeg kan å tilfredsstille alle parter. Jeg vil være en god kjæreste, en bra datter og ikke minst gi jerne på jobb. Men om jeg klarer å tilfredsstille alle disse kravene. Det vet jeg sannelig ikke. Jeg tror iallfall ikke det selv. Men jeg beklager til alle jeg har såret eller kommer til å såre. Det er overhode ikke meningen. Jeg beklager så virkelig!!

Æsj. Nå føler jeg at jeg klager veldig. Men det er så kjipt og ha det sånn. Det virker så endeløst og det er ingen hjelp å få.
Så som alltid prøver jeg så godt jeg kan å holde mote oppe. Disse periodene har alltid gått over, så jeg håper denne perioden også gjør det. Jeg vil virkelig ikke være den deprimerte jenta. Jeg vil være hun livsglade jenta som nyter dagene og ser lyset i tunnelen. Men nå virker det så fjernt, at jeg klarer ikke så motivasjonen til å være hun. Men jeg skal komme meg gjennom denne perioden. Også håper jeg virkelig det finnes lys i tunnelen for meg å. Jeg håper på det beste, men frykter det værste.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229