Jeg hater deg


Å leve med depresjon er som å leve med en ukontrollerbar person. Bare at den personen er deg selv. Du veit ikke hva du føler, hva du vil eller hva du egentlig tenker. Det er liksom to av deg. Den ene vil, mens den andre vil det motsatte. Det er forferdelig å si; men visse dager hater jeg virkelig meg selv å jeg er så sinnsykt lei av å leve med meg selv. Jeg orker bare ikke mer.

Jeg trodde jeg var inne i en sinnsyk bra periode, men så ble det nettopp sånn her igjen. Ingenting gjør meg glad, jeg er som en zombie i hverdagen og jeg gjør alt for å hakke på andre. Når det egentlig bare er meg selv det er noe feil på.

Jeg er så forferdelig lei av det her. Jeg er så lei meg selv og hvordan jeg har det. Men vi bor i et land hvor det å få hjelp er helt nytteløst. Jeg har selv fått avslag på psykolog 3-4 ganger - enda jeg selv har ønsket det. Men som de sier: Du er ikke syk nok. Nei, jeg er kanskje ikke syk nok. Men hva om jeg har behov for det!? Skal vi ikke hjelpe dem som har behov.
Etter selvmordsforsøket mitt i fjor dro jeg rett til legen og fortalte hvordan ting lå an. Blir jeg fulgt opp, får jeg hjelp? Nei, jeg må takle alt alene og må kjempe meg gjennom de dårlige periodene - alene. Takk helse Norge…

Nei, jeg skriver ikke her for å trekke ned noen eller fortelle hva helse norge gjør feil. Jeg skriver her for min egen del. Jeg trenger et sted jeg kan uttrykke følelsene mine. Selv Om jeg til tider ikke helt vet hva jeg føler - sånn som nå.
Nå er jeg på et sted hvor jeg ikke helt vet hva jeg føler. Jeg har noen skikkelig dårlige dager og jeg ser ingen ende. Jeg føler meg tom for følelser. Jeg føler liksom ingenting. Så akkurat nå er det veldig tungt å og være meg.
Om jeg bare visste hva jeg gjør feil! Hva jeg må gjøre for å få en lettere hverdag. En hverdag som fungerer, så kunne jeg tatt utgangspunkt i det. Men jeg står på bar bakke og jeg står alene. Jeg tror jeg aldri har følt meg mer alene enn det jeg gjør nå.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229