Frustrerende

Hverdag

I går kveld gikk jeg å la meg egentlig ganske frustrert og sint. Å nå har jeg tenkt til og fortelle dere hvorfor.
Jeg var på kvelds vakt i går, og hvem jobb jeg var på er egentlig ganske uvesentlig. Men jeg jobbet iallfall. Flink som jeg var. Jeg føler meg iallfall veldig flink. Jeg setter alltid pasienten i fokus, og gjør det jeg kan for å hjelpe dem så godt som overhode mulig.


Men i går kveld. Da ble jeg hakka på og kommandert av sykepleiere, noe jeg syntes var ganske utrivelig. Så nå i dag gruer jeg meg egentlig litt til og reise på jobb. Det skal jo ikke være slik. Men når en sykepleier for det første kommer 2 timer for sent til vakt, blir glad over og være i pleien for da kan h*n bruke mere tid på pasientene også vil den personen ikke ta sine egne alarmer eller i det hele tatt stelle noen. Da blir jeg ganske paff. Man kan godt delegerer ett arbeid videre, men kjære vene gjør det på en ordentlig måte.


Jeg har ikke noe i mot å jobbe for 2, men da en person kommanderer meg på en så nedlatende og ufin måte. Da blir jeg veldig demotivert og utilpass.



Opp igjennom årene mine i pleien, har jeg funnet ut en ting. Og den tingen er at det er ikke alle som passer til og jobbe med mennesker. Det er ikke alle som kan sette ett menneske i fokus uansett hvor mange år på skolen de har. Å det syntes jeg er trist, for det er som regel sånne som får jobb. Jeg mener virkelig det at om du ikke kan/vil jobbe med mennesker som har behov for hjelp, så burde du være på ett lager. Vil du heller sitte bak en skjerm og glo, da kan du like gjerne sitte i kassen på kiwi. Altså. Vi må være realistiske, alle kan ikke passe til alt. Og sånn er det nå bare. 


Æsj. Det var dagens utblåsning, nå skal jeg reise til frisøren og få gjort noe med dette håret. Også skal jeg prøve og komme meg på kvelds vakt. Kan ikke si jeg gleder meg ... 



- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229