Forstår du meg?

Personlig

God søndag morgen ☀️

Akkurat nå er det hundre ting jeg gjerne vil blåse ut til dere, men siden jeg bestemte meg før jeg begynte å blogge at jeg aldri skulle krenke noen. Så får jeg la være og gjøre det denne gangen også.
Denne helgen jobber jeg 31 timer fordelt på 3 døgn. Ja, du leste riktig. Jeg kan omtrent flytte inn på jobb. Selvom det ikke er noe synd på meg. Fordi jeg i bunn og grunn har sagt ja til dette selv. Så blir jeg også sliten. Jeg ber overhode ikke om sympati eller empati, det eneste jeg ber om her nå. Er en dråpe med forståelse. Forståelse for at hode mitt er kaputt etter 12 timer fokusert på jobben min. For som mange ikke klarer, så legger jeg fra meg jobben på jobb når jeg drar hjem. Så at når jeg endelig er på vei hjem. Så kobler jeg ut og omsider så kjenner jeg at jeg er sliten.

Så det eneste jeg vil ha en litt forståelse. Forståelse for at jeg orker ikke starte med husarbeid når jeg kommer hjem etter endt valt, jeg orker ikke sette meg ned med bloggen da jeg endelig treffer sofaen, jeg orker omtrent ikke kle av meg og finne sengen da jeg endelig er hjemme. Så jeg blir sliten jeg og. Av og til tror jeg faktisk jeg er superwoman. Jeg føler jeg gjør alt og praktisktalt lever på luft og kjærlighet. Men det folk ikke forstår er at jeg blir tom for energi jeg og. Å når jeg blir tom for energi blir jeg frustrert. Å når jeg blir frustrert, blir jeg sint. Så om folk ikke orker å ha meg sint og frustrert disse lange dagene. Forstå meg. Forstå jeg ikke kan strekke til i alle hjørne og ender. For jeg er bare en. Å jeg har bare 2 armer og 24 timer i døgnet.
Jeg hater å spørre om hjelp. Jeg får vondt i sjela om jeg må spørre noen om noe. Men nå må jeg faktisk ha hjelp til å bli forstått. Er det så mye å be om?



Jeg føler meg så dum når jeg skriver dette. Men jeg kjente virkelig på det at jeg trengte å få det ut. Det værste jeg vet er å gå med slike tanker lukket inne i meg. For til slutt da. Så sprekker jeg. Å når denne jenta sprekker. Da sprekker henne skikkelig. Så forstår du meg så er alt ting gjort.
Nå kjenner jeg egentlig at jeg blir veldig tom for ord. Jeg har x antall timer igjen på jobb, å føler jeg må være fokusert de siste timene. For når denne helgen er over. Er det lenge til neste gang, så da slipper jeg å være hu gretne som ingen forstår seg på. Hehe.

Mange vil nok si jeg setter jobben min før mye annet. Å på en måte er det veldig sant. Men la meg forsvare meg selv der. Når jeg først jobber føler jeg det er viktig jeg er tilstede både fysisk og psykisk. Så er jeg på jobb. Så er det absolutt der jeg er tilstede.

Men nå har jeg fått blåst ut det som trenger å bli blåst ut. Også skal jeg prøve å komme meg gjennom resterende av arbeids helgen. Satser på at det går både bra og smertefritt. Det er absolutt det viktigste for meg nå.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229