Angst anfall

Hverdag, Personlig

Natt til onsdag skjedde noe som ligger ferskt i minne. Jeg sov hos min kjære og alt var som vanlig. Vi skulle begge legge oss tidlig, for vi skulle på jobb tidlig. Jeg la meg godt til rette i sengen og gjorde ett forsøk på å sove. Å da skjedde det. Det føltes ut som om noen satt over meg, presset meg ned i madrassen og kvelte meg. Jeg vred meg og vred meg, å det gikk liksom aldri over. Det føltes ut som en evighet.

Jeg forsto ikke med en gang hva dette var for noe, men etter en stund fordi jeg hadde jeg hadde ett angst anfall. Det kom helt ut av det blå og angrep meg. Det er noe av det verre jeg har opplevd. Jeg følte meg helt hjelpesløs og alene.
Heldigvis gikk deg over og jeg falt i søvn, men det ligger ferskt i minne og jeg ser på det som veldig traumatisk.



Å ha det slik unner jeg ingen. Det er virkelig forferdelige å måtte ha det slik. Jeg håper dette ikke skjer til vanlig hos meg, men samtidig kan man ikke kontrollere det. Å jeg vet mange der ute som må leve med dette hver eneste dag, så når jeg endelig har fått oppleve dette selv - så kan jeg faktisk si jeg vet hvordan dere har det. Og dette er noe jeg overhode ikke unner dere. Ingen fortjener og føle at de blir kvelt av noe man ikke ser, og trykket ned i madrassen av noen de heller ikke ser. Det var helt forferdelig.
Men nå må jeg legge dette bak meg, også får dagen gå videre. Jeg må leve videre, også håper jeg dagene går veldig bra fremover.

I dag er det Torsdag og snart helg. Gleder jeg meg? Ja, det gjør jeg så absolutt. Kan faktisk ikke vente på at denne helgen kommer fort nok. To dager igjen på jobb nå, så kan jeg endelig ta helgen med god samvittighet. Så med det, så håper jeg alle der ute har det kjempe bra og husk å ta vare på hverandre - det er det viktigste vi kan gjøre.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229