366/366
Hei og god torsdag!
Dagen i går ble helt borte for min del. For ikke nok med at jeg ble sittende med en unge som nekta og sove. Så skjedde det noe forferdelig i nabo kommunen. For de av dere som holder dere oppdatert på nyhetene. Så gikk det ett stort ras i Gjerdrum. Helt forferdelig. Så store deler av dagen satt vi kun og så på oppdateringer fra raset. Vi leverte to sekker med tøy og sko til de rammende også krysser vi fingrene for at det har gitt seg nå og at ikke flere hus raser.
Men i dag er det siste dagen i året og de av dere som følger meg på instagram, så jeg hadde en liten oppdatering der i går. Men i dag tenkte jeg skrive noen velvalgte ord her om dette året vi snart er ferdig med.


2020 startet veldig bra. Vi hadde omsider blitt gravide og ante ikke hva vi hadde i vente. Ingen av oss hadde gjort dette før og vi gledet oss til fortsettelsen. Men i mars kom covid-19 snikende og norge stengte ned. Mange trodde dette skulle gå over fort, men jeg satt med en følelse om at dette har kommet for å bli. Vi prøvde så godt vi kunne å leve normalt, men fulgte alle retningslinjer vi fikk beskjed om. Så månedene gikk og jeg jobbet 50% omtrent til Juni/juli før bekkenet tok helt knekken på meg. Så da måtte jeg sykmelde meg for fult. Å med Covid-19 som dominerte landet, minimalt å gjøre så ble dagene veldig lange. Jeg satt mye hjemme alene, leste bøker, sov og gikk små turer. Helt til jeg ble tipset om at sykkel er bedre for bekkenet. Så da kjøpte jeg meg ny sykkel og syklet en del rundt. Det var godt og få beveget seg, også var det morro å teste noe nytt. Så sykkelen er jeg evig glad for at jeg kjøpte. Tror den kommer godt med neste sommer også.
Det kjipeste med covid-19 var at Jim gikk glipp av flere kontrollen av magen og jeg måtte gjøre mye alene. Å være gravid er gjerne noe man vil dele fult og helt med partner. Så at han satt i bilen på parkeringen. Syntes jeg var veldig kjedelig. Men vi krysset fingrene for at han fikk være med på fødsel. Å det gjorde han selvfølgelig. Ulrik kom til verden med hastekeisersnitt, men var en frisk og fin gutt. Å føde var noe jeg hadde veldig delte følelser rundt, men selv om det ikke ble som jeg hadde trodd med tanken på keisersnitt. Så er jeg evig glad for at det endte som det gjorde. Jeg kom meg fort etter snittet og kunne endelig komme meg ut i skogen igjen med Ulrik på magen.
Vi har ikke gjort så mye spennende i 2020 i forhold til 2019 og 2018. Men vi prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen både med tanken på covid-19 og graviditeten. Vi dro til foreldrene til Jim i Tr.heim et par ganger, Loen hvor vi utforsket og så på den flotte naturen, før vi endte sommerferien i Bergen. Der kjørte vi el-sparkesykler rundt, var på akvariumet og tok fløibanen. Så selvom jeg var høygravid, tjukk og tung. Så føler jeg vi fikk gjort noe nytt. Jeg tror faktisk ikke jeg ville gjort noe annerledes. Så selvom jeg måtte gjøre mye alene, så fikk vi masse tid sammen på andre måter. Så en fin sommer med andre ord.

Så alt i alt har 2020 vært et bra år. Jeg har jo fått verdens fineste premie etter ett svangerskap som var litt tungt. Så jeg føler det virkelig var et godt år på mange måter.
Det er selvfølgelig mye jeg kunne klaget på, men samtidig prøver jeg å se det positive i det med tanken på situasjonen. Vi har selvfølgelig noen planer i 2021, men de holder vi litt for oss selv enn så lenge. Vi håper jo at 2021 skal bringe litt friere tøyler og at smitter reduseres så man kan få tilbake det normale liv. Jeg har ikke store forhåpninger, men selvfølgelig så er det lov å håpe.
2021 er hjertelig velkommen og jeg gleder meg enormt til å se hva det bringer. Så med det takker jeg for et fint år flotte lesere og følger også håper dere tar hensyn i kveld. Det er viktig at vi følger de rettningslinjene vi har fått og tar dette på alvor. For jeg tror jeg snakker for flere når jeg sier at; jeg vil at dette skal gå over...
Så godt nytt år folkens!
- Linda Taylor