15 år med vennskap

Personlig


I mine øyne velger jeg en venninne fremfor en fyr. Blir en venninne dumpet, vil jeg hate eksen hennes like mye som henne. Sier hun at jeg gjør noe som sårer henne - vil jeg respektere det. Det i mine øyne er: ett ekte vennskap ❤

Sånn. Da er jeg klar for å dele min historie med dere. Historien som har gjort at jeg har mistet en stor del av meg selv. Men takk og lov har noen klart å fylle den plassen på nytt. 15 år med vennskap betydde mye for meg, og det sies at om ett vennskap varer over 11 år - så vil det vare livet ut. Nei, det stemmer dessverre ikke. For det er jeg ett levende bevis på. Jeg hadde en venninne. En venninne gjennom mange år. Nærmere 16 år med vennskap. Sterkt vennskap, iallfall fra min side. Men da fyren som fikk meg på antidepressiva, knuste hjerte mitt og fikk meg helt ned i grusen - dumpet meg. Da skjedde noe jeg overhode ikke hadde forventet meg.


Jeg hadde endelig en god periode. Jeg hadde bursdag og bestemte meg for å gå ut i Oslo, spise meksikansk mat og selvfølgelig drikke noen øl. Jeg avsluttet dagens telefon samtale med min daværende ¨beste venninne¨ for å gjøre meg i ordning til kvelden. Tiden og timene gikk. Jeg koste meg og hadde en ganske så behagelig feiring. Så skulle jeg sjekke sosiale medier og der ser jeg noe jeg overhode ikke hadde trodd jeg skulle se. Min daværende ¨beste venninne¨ brukte dagen sin sammen med min eks.. Da snakker vi om eksen som knuste hjerte mitt og fikk meg på tablettene jeg går på den dag i dag.
Hun visste hvor mye han hadde såret meg. Hun visste hvor knust jeg var og hun visste hva jeg mente om saken. Jeg følte en kjempe klump i magen og følte meg skulle spy. Jeg ble uvel og svimmel. Hva har skjedd?


Jeg lot være med å konfrontere henne den kvelden. Dette var min kveld, og jeg skulle nyte den - så langt det lot seg gjøre. Men jeg kunne virkelig ikke gi slipp på bildene jeg hadde sett, tankene jeg hadde gjort meg opp. Jeg hadde virkelig blitt svikta. 15 år? Og nå betydde de ingenting.
Jeg tok opp saken dagen etter og diskusjonen gikk over flere dager. Jeg fikk beskjed om at jeg overdrev og at det jeg sa bare var tull. Så utfallet ble: de er venner og her sitter jeg. Dolka i ryggen. 15 år med vennskap hadde ingenting å si.
Egentlig blir jeg litt stum over den saken her. For i mine øyne er det ikke slik det skal være. Man skal støtte hverandre oppover, respektere følelser og meninger. Å rett og slett være der for hverandre i tykt og tynt. Jeg trodde jeg hadde en slikt vennskap, men så feil kan jeg faktisk ta.

Jeg har bestemt meg for at dette er første og siste innlegget jeg skriver om denne saken. For denne saken, sånne personer fortjener faktisk ikke min energi. Jeg har andre ting jeg må fokusere på. Viktige ting jeg må fokusere på, så at dette skal ta energi fra meg. Det er jeg faktisk over. Jeg er over den saken her, og kan med dette innlegget omsider legge det bak meg. Så langt bak meg at jeg overhode ikke skal finne det igjen i arkivet.

- Linda Taylor

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229