Forrige uke tilbrakte jeg i Jotunheimen. Blant stjerner, krystaller, og evig kjærlighet til fjellet.

Jeg vil gjerne dele noen ord fra dagens togtur. Magiske ord sendt fra universet. Det magiske universet som lever dypt inni meg.

Akkurat nå så sitter jeg på toget. Stilleavdelinga er fredfull. Den eneste lyden som deles er toget mot skinnene. Likevel så klarer jeg å stenge alt ute. Tankene mine sitter et helt annet sted. Så fint det er å kunne drømme seg bort slik, selv når man sitter på et offentlig sted. Jeg har kommet langt når det kommer til akkurat dette, og jeg føler meg stolt. Stolt over det og endelig føle meg såpass trygg med meg selv at jeg bare kan leve i mitt eget hode. Ingen frykt eller angst av det som skjer utenfor mitt eget lille univers.

Fingrene mine føles så lette i det de treffer tastaturet. Tastelyden gjør at jeg kommer i en slags transe hvor jeg ikke klarer å stoppe. Ordene treffer det blanke dokumentet som små dråper.

Jeg tenker på det magiske kalt livet. Hvorfor jeg havnet akkurat her. I min egen lille kropp. I mitt eget sinn. Det er som om jeg vet det. Jeg har lenge følt det, en sterk lengsel etter å utrette noe. Helt fra jeg var ei lita jente med blonde lokker. Som om det er en gave inni meg jeg bare må dele. Som et lys som aldri slukker, men som ofte blir bortglemt i en hektisk hverdag hvor egoet ofte overvinner. Hvor jeg lar samfunnet ta styring over mitt liv. Over mine tanker. Om hva som er rett og galt.

En halvtime igjen. Det føles som en evighet til det er min tur til å gå av toget. Trekke frisk luft i den varme sensommerluften. La føttene treffe bakken. La tankene vandre videre inn i fremtiden.

Skrivegleden min har vært litt fraværende de siste månedene, men nå er den endelig tilbake igjen. Jeg er også ferdig med livet mitt i England (for denne gang), og er tilbake i Norge igjen. Selv om det er ganske så vemodig å være tilbake, så er jeg likevel glad og lykkelig, og jeg er så klar for et helt nytt eventyr!

Håper dere vil følge meg videre her, for jeg har masse fine tanker, ord og bilder som jeg så gjerne vil dele med dere.

Så derfor spør jeg dere, er dere klar for en framtid fullpakket med positivitet, glede og kjærlighet?
(Sammen skal vi klare det)