Savnet er stort

For en del år siden så mistet jeg mine besteforeldre. Mormor døde 29 september 2008. Hun etterlot seg ett enormt tomrom. Jeg har utrolig mange minner etter henne. Noen av de beste minnene jeg har etter henne er fra barndommen, når hun og morfar tok med seg alle barnebarna opp på hytta, vi var mange sommer der.
Mormor og morfar hadde en hytte som ikke var veldig stor, også hadde vi ett ganske stort hus (det er ihvertfall slik jeg husker det) ikke så veldig langt unna hytta hvor vi ungene sov. Hver gang det var mat så blåste mormor i fløyta. Da visste vi at maten var klar, og kom løpende igjennom skogen. Det har kanskje ikke mer en 150 meter å løpe.
Mormor og morfar likte veldig godt å ha med seg barnebarna på tur, vi kunne tilbringe uker på hytta, og jeg husker godt når morfar skulle lære meg å svømme.
En ting jeg husker veldig godt er morfar som skulle grille. Det var ingenting som var som kullgrill. Ifølge morfar så smakte maten best når en grillet på en kullgrill.
Han hadde jo rett, meten han grillet var utrolig god. Vi forspiste oss alltid.

Morfar døde akkurat på dagen 2 år etter mormor.
Det var så rart, han var så opptatt av at ingen skulle gjøre noe som kunne utsette en for fare akkurat den datoen. Min far skulle egentlig opereres, men han fikk ikke lov til å operere av morfar på denne datoen.
Morfar ble ganske dårlig samme år, han fikk hjerteinfarkt i Spania. I løpet av året oppdaget de at han hadde en utposning på hovedpulsåra på størrelse som en appelsin. Det hastet veldig med å få operert han. Han var igjennom mane tester for å sjekke om han ville klare en operasjon. Han fikk klarsignal, og ble operert 27 september 2010. Alt gikk ikke helt etter planen, og de la han i kunstig koma. Det var noen spennende døgn. Han ble plutselig ustabil, så stabil. Jeg husker mamma ringte til sykehuset på kvelden 28 september for å høre hvordan det gikk med han. Hun fikk beskjed om at det gikk bedre, og han var stabil. De vurderte å prøve å vekke han 29 september.
Klokken 05.00 natt til 29 september fikk jeg en telefon fra mamma. Morfar var blitt mye dårligere, og han kom til å dø snart. Vi måtte komme opp på sykehuset med en gang. Det er den verste telefonen jeg har fått noen gang. Jeg vekket min mann og fortalte han dette, og fikk på meg klær, satte meg i bilen og fikk hentet min bror for så å kjøre å hente mamma.
Jeg kommer aldri til å glemme synet av min mor når vi hentet henne. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Hun var på vei til å miste sin far, den eneste gjenlevende foreldre, også på den samme dato som hun mistet sin mor.
Pappa lå på ett annet sykehus, så han tok taxi fra sykehuset og møtte oss utenfor leiligheten de hadde da. Vi alle kom opp på sykehuset og vi fikk snakke med en lege som forklarte oss hva som kol til å skje.
Det var helt forferdelig å sitte ved sykehussenga og se at den personen som betydde så utrolig mye for en var på vei til å forlate denne verden.
Men en ting jeg er sikker på er at morfar «planla» dette. Det vet hvor dårlige en del av familien er til å huske datoer. Nå hadde vi en dato og forholde oss til.

Jeg har faktisk vært med på å stelle begge mine besteforeldre etter at de er døde. Noen syns nok det er ekkelt, men jeg syns det var en verdig siste farvel til de. Jeg vet at jeg betydde mye for de, og de betydde mye for meg. Da fikk jeg litt tid alene med de, og kunne ta ett siste farvel helt alene.

Savnet kommer alltid til å være der, men minnene vil alltid bli bevart i hjertet mitt.

Liker

Kommentarer

FruLea
FruLea,

Hørtes ut som mine besteforeldre, di tok oss barnebarn med på sydenturer og hver søndag reiste vi til Egersund bare for å kjøpe is. Morfar min var og grillmesteren hver sommer, og da var hele familien samlet i hagen til en koselig familie grillfest. Nå er di blitt over 80 år begge to og helsa er ikke hva den var lengre, så det merkes godt at di er gamle. Men jeg savner virkelig den tiden da vi var små og julaften ble feiret hos mormor og morfar, og til og med på det lille kjøkkenet klarte di å få inn hele familien til kveldsmat selv om det var midt i uken 😉 Så det blir et stort savn når di ikke er mer for meg heller.

nouw.com/frulea
lenes
lenes,
En merke når slike mennesker blir borte. Jeg husker også godt når besteforeldrene mine samlet hele storfamilien rundt langbordet på julaften, eller ikke for å snakke om alle de 17 mai vi har vært hos de for å grille pølser etter at vi ungene hadde gått i tig.
nouw.com/lenes
FruLea
FruLea,

Det er godt å kunne ha gode minner å se tilbake på 😊

nouw.com/frulea