Hvor går veien videre?

Hvor går veien egentlig videre etter ulykken. Nå har jeg vært sykmeldt såpass lenge at jeg blir nødt til å tenke på hva som skjer videre. Det er ikke mer enn 4 mnd til sykepengene mine går ut, lenge tenker kanskje du, men sannheten er at tiden går veldig fort, og plutselig så er max datoen der, og jeg har ikke tenkt ut hva som skjer videre.

Siden dette er en godkjent arbeidsulykke så er ikke veien den samme som ellers, jeg er nødt til å være i kontakt med flere instanser enn vanlig, og få klarhet i hva som vil skje med meg hvis jeg er så uheldig at jeg ikke klarer å komme tilbake i full jobb igjen innen max datoen.
Målet er selvfølgelig at jeg skal klare det, men sånn som ting er nå så klarer jeg dessverre ikke det.
Må jeg over til arbeidsavklaringspenger, så gå jeg ned veldig mye i "lønn".
Er det riktig at jeg skal bli skadelidende fordi jeg var på jobb og ble påkjørt av en buss? Er det riktig at jeg skal miste flere 1000 kr i mnd?
Dette er tanker jeg har gjort meg nå den siste tiden.
Svaret er at jeg faktisk får dekt tapt inntekt, og det krever en del av meg, noe jeg selvfølgelig er villig til å gjøre.

Så kommer dette med NAV, jeg ble anbefalt å kontakte de, og høre hvor veien videre for meg går om jeg må over på arbeidsavklaringspenger. Jeg kontaktet de, og traff ei kjempe hyggelig dame som ville at jeg skulle få kontakt med ei fra lokalkontoret siden jeg nesten nettopp har flyttet. Hun syntes at jeg burde få en samtale, og gå igjennom alt. Jeg syntes dette hørtes veldig bra ut, og ventet på en telefon far det lokale NAV kontoret.
Telefonen kom, og i andre enden var det ei mindre hyggelig dame, som for det første påsto at jeg var friskmeldt, noe jeg ikke er, og hun kunne ikke prioritere meg siden det fortsatt er en stund til sykepengene mine går ut. Dette forstår jeg, men det har litt med måten hun sier det på. Jeg fortalte hva hun første jeg snakket med hadde fortalt, og da bare lo hun av meg. Hun syns egentlig at jeg burde vente til jeg får en innkalling om felles møte for alle som er i samme situasjon som meg. Jeg ble litt satt ut av hvordan jeg ble møtt, jeg tenker at en er i en veldig sårbar situasjon, så det går an å snakke på en litt hyggelig tone. Eller er det bare meg?

det endte med at jeg skulle få ett møte med henne, hun skulle klare å presse inn ett lite møte med meg som hun sa, jeg klarte ikke å dy meg, så jeg sa bare, "hvis du føler at du får tid til det så, eller mener du at det kun holder med det fellesmøtet så gjør jeg det".

Jeg har ikke akkurat satt meg i denne situasjonen selv, og ønsker faktisk å bli møtt med respekt.
Kan være at hun ikke hadde en god dag på jobb, men skal det gå ut over meg?

Dette er den eneste negative opplevelsen jeg har hatt når det gjelder alle disse instansene jeg må innom, men det gjorde noe med meg.

Jeg har virkelig prøvd å jobbe, har hatt noen mnd med gradert sykmelding, men når en blir sengeliggende etter hver vakt, og faktisk kaster opp fordi en har så sterke smerter, så var kanskje ikke kroppen helt klar enda?

Dette ble kanskje en klagepost, men jeg følte for å få det ut ett sted. Dette har plaget meg noen dager nå.



​Håper ikke du blir lei av å lese, det kommer noen positive poster etterhvert også.

Enn så lenge så håper jeg du får en fin dag, så blogges vi plutselig igjen 

Liker

Kommentarer