Hvor ble det av taushetsplikten?

Det er en ting som jeg har forundret meg over de siste dagene. Jeg ligger nå på sykehus og har gjort det noen dager. Dette er noe som slo meg allerede den dagen jeg havnet her.
Taushetsplikten...... er det ikke litt sykt at ett sykehus ikke klarer å forholde seg til den? Det gjelder ikke bare her jeg ligger nå, men faktisk alle sykehus.
Når jeg kom til sykehuset så kom jeg til akutten, der ble jeg trillet inn på ett rom hvor vi totalt var 5 pasienter. Ikke ett veldig stort rom, men plass til alle oss 5. Når jeg kom til akutten så var jeg egentlig veldig dårlig, og kunne kanskje tenkt meg at ikke alle i det rommet fikk vite hvor dårlig min tilstand var.
Jeg kunne selv høre hva som feilte de andre der, jeg kunne høre både fysiske og psykiske plager. Siden jeg selv jobber i helsevesenet så valgte jeg å putte i ørepropper i ørene, jeg ønsket ikke å høre om alle de andre pasientene.
Det som også er sykt er at leger og sykepleiere snakket sammen i det rommet om pasientene. De brukte vel og merke ikke navn da, men de brukte sengekode. Ingen problem for meg å vite hvem de snakket om, jeg viste hvilken kode de brukte på meg, og det var ikke så vanskelig å forstå hvem de snakket om.

Nå har jeg vært heldig som har hatt enerom frem til i kveld. Jeg har ikle behøvd å bekymre meg for om andre i rommet skulle høre hvordan min tilstand var, selvom den har blitt drastisk mye bedre.
Men i dag kom det ei eldre dame inn på rommet som jeg har hatt alene, hun hadde med seg datteren sin, noe som selvfølgelig er forståelig.
Det kom også noen leger inn like etter at hun kom, og da begynte min bekymring igjen, denne taushetsplikten. Plutselig så kunne jeg få vite hva sol feilte henne, hvilken undersøkelser hun skulle igjennom og hvordan helsetilstanden hennes var.
Nei, nå var det bare å finne frem ørepluggene igjen og sette på musikk, jeg har jo ingenting med dette å gjøre.
Men nå begynner min bekymring, datteren hennes skal være her under legevisitten i morgen, det vil da si at all informasjon om meg vil hun få med seg. Er dette egentlig greit?
Jeg vet at helsetilstanden min er mye bedre enn den var når jeg kom inn, men jeg ønsker allikevel ikke at andre skal høre om mine verdier, samtidig som jeg ikke ønsker å høre om andre.. er det sykt av meg å tenke sånn??

Også er det dette med de store vinduene på sykehuset uten gardiner.
Altså hva tenker de egentlig med? Det går ikke an å ta ned persiennene, fordi det blåser så mye ute at de bare går opp igjen med en gang.
Jeg lå i senga her i ste og tittet tilfeldig ut av vinduet, til min store skrekk så ser jeg rett inn på rommene til andre pasienter. Ser står det folk i bare trusa og driver å skifter, det logger mennesker halvnakne i sengen. Nå viste jeg plutselig ikke helt hvor jeg skulle sette øyene mine, hvis jeg tittet ut, så jeg andre pasienter som drev med sitt, la jeg meg på ryggen og tittet rett frem så ser jeg rett i ett speil hvor speilbildet til den andre pasienten er, ser jeg andre veien så ser jeg rett på pårørende til den andre pasienten.
Hvorfor skal jeg være slikt lagd at jeg tenker på alle andre hele tiden?

Liker

Kommentarer