Drømmeferien 2017 del 3

Du kan lese om drømmeferien del 1 her og del 2 her

Etter 3 hele dager og 5 safari senere så skulle turen gå videre. Vi skulle nå lenger inn i landet for noen dager. I utgangspunktet så var det ikke masse opplegg når vi skulle være der. Vi hadde meldt oss på en tur, panoramaturen. Da skule vi ha med oss en guide som kjørte oss hele dagen og skulle vise oss forskjellige steder. Vi skulle få se forskjellige fosser, og masse vakker utsikt.
Skal innrømme at det var ingen høydare, etter at vi hadde opplevd safari så skulle det mye til for å toppe det, men det var jo greit å se at det var mye frodig natur i sør-Afrika også. Mye av det vi fikk oppleve var mye av den samme naturen vi har her i Norge. Mye vakker natur, og mye fin utsikt.

For meg som har høydeskrekk så var det en liten prøvelse på noen av stedene vi var. Jeg var livredd, men jeg kunne ikke reise der ifra uten å ha fått oppleve den på kroppen. Jeg valgt å sette meg ned på ett stup, men herregud som jeg skalv. Jeg var livredd der jeg satt.

Dagen etter denne turen så skulle vi få reise til barnehjemmet, vi skulle få levere alt vi hadde med oss til dem. Vi ble hentet på hotellet av han sol drev barnehjemmet. Han ønsket at vi først skulle reise til kontoret hvor de holdt til, han skulle fortelle oss litt om barnehjemmet og historien bak.
Det var ett sterkt møte, han kunne fortelle at han startet dette barnehjemmet uten noen form for midler, barna som er der kommer dit mandag til fredag etter skolen for å få mat og leke. Barna har en person som følger opp hver enkelt av de. Den voksne passer på at barnet kommer seg til skolen og får legehjelp hvor det trengs.
En del av barna har blitt voldtatt og er preget av dette, noen av barns er hiv-positive, noe de også er preget av.
Vi fikk mange sterke historier når vi satt på dette kontoret, jeg slet veldig med å holde tårene tilbake.
Det var mye spenning i kroppen når vi skulle kjøre opp til det ene barnehjemmet med alle tingene vi hadde med, jeg var spent på hvordan barne ville motta dette, og hvordan se egentlig hadde det.
Det som møtte oss var mange barn som drev å lekte ute i en bakgård.
Noen løp barbeinte, noen sparket fotball, andre hoppet hoppetau mens andre sto bare å pratet sammen. Barna så så glade ut der de holdt på med sitt.
Der kom vi, 6 nordmenn som egentlig ikke viste noe som helst om de. Vi kom med 5 søppelsekker med fotballutstyr, 10 fotballer og noen pumper.
Mange av barna flokket seg rundt oss, mange av de ønsket å prøve det vi hadde med oss. Vi skulle få lov til å ta noen bilder av barna med utstyret på. Alt ble organisert slik at noen av barna fikk lov til å prøve fotballutstyret.

LSK Kvinner sto for utstyret. Vi fikk masse av de. Alna sponset også ett draktsett.
Barna satte veldig pris på det vi kom med.

Noen av barns ønsket å leke litt med oss. De var veldig interessert i broren min. Han har noen tatoveringer, noe som skapet mye interesse.
De sparket litt ball med oss og en del av barns ønsket å bryte håndbak med broren min. Barna bare floket seg rundt han

Det som forundret meg litt når vi var der var all den gleden de hadde i ansiktet, all den latteren vi hørte i bakgården der. Hvor organisert alt var der.
Vi fikk også vite at der de holdt til var egentlig ett privathjem som de hadde lånt ut en garasje hvor de kunne oppbevare ting og lage noe mat i, de disponerte også bakgården. Det var ikke veldig stort der, men det var bra nok for disse barna.
Dette sier meg litt hvor bra vi egentlig har det her i Norge, hvor heldige vi er som har blott født i dette landet. Samtidig så tenkte jeg ofte på hvor bortskjemt vi er her i Norge, kontra hvordan det er i f.eks sør-Afrika. Disse barna viste så utrolig mye glede for små ting, men som betydde så utrolig mye for de.
Vi fikk oppleve at de skulle få spise middag når vi var der. Alle stelte seg på rekke, hvor de yngste fikk stå først i køen. Noen andre barn sto klar med en stor vannbøtte og en kopp. De alle måtte vaske hendene. De leste barna hadde ansvar for at alle vasket hendene sine før de fikk mat.

Vi alle satt igjen med masse inntrykk etter dette besøket.
Han som drev dette barnehjemmet fortalte oss at han hadde en stor drøm, og det var å bygge ett helt nytt barnehjem hvor det var plass til 300 barn. Alle under samme tak. Ha egen rom for kontorer slik at de frivillige som jobbet der slapp å kjøre langt fra kontoret til der barna var. Ett sted hvor de hadde forskjellige fasiliteter som toalett, vann og eget kjøkken.
Som han fortalte oss så er det så mye korrupsjon i det landet, så han var så usikker på om han noen gang ville klare å realisere drømmen sin.
Jeg håper så inderlig at han vil klare det en dag. Det hadde betydd så utrolig mye for alle de frivillige og ikke minst for alle barna.
Det er så mange barn som ikke få hjelp der nede fordi de ikke klarer å ta inn flere barn.
Jeg reiste der ifra med noen tårer i øyene, og det besøket på dette barnehjemmet har gjort noe med meg. Jeg klarer å sette pris på små ting her i verden, og tar ikke ting for gitt lenger.
Mine tanker går ofte til disse barna.

Det siste innlegget fra drømmeferien vil jeg fortelle om de siste dagene av ferien, hvor vi reiste til ett drømmested.

Vi blogges snart igjen

Liker

Kommentarer