Året som gikk del 3

Du kan lese om del en her og del to her

Da var vi kommet til det neste som skjedde i fjor, det var at jeg en natt i september merket at jeg ble tungpusten når jeg lå i senga for å sove, jeg merket at det var noe galt, jeg følte at jeg ikke fikk puste. Søstera mi og jeg skulle til Kristiansand dagen etter for å få med oss en fotballkamp. Vi skulle reise dagen før kampen og være på hotell en natt.

Den natten så ville mannen min egentlig ringe etter ambulanse, han ble bekymret. Jeg ønsket ikke at han skulle gjøre det, og fikk stoppet han. Jeg tenkte at dette kom til å gå over.

Det døgnet i Kristiansand ble ett mareritt. Jeg klarte ikke å gå mer enn noen få meter før jeg følte at jeg skulle drukne eller at jeg hev etter pusten.
jeg trudde egentlig at jeg hadde fått bronkitt eller noe, for jeg hadde følt det litt på samme måte den gangen jeg hadde bronkitt, så vi fikk tak i bronkyl (brusetsblett) for å se om det kunne hjelpe.

Mandagen etter så bestemte jeg meg for å kontakte legen, jeg måtte få sjekket opp hva dette var.
Det var da mitt mareritt og helvete skulle begynne.
Jeg kommer til legen med en beskrivelse om at jeg føler jeg skal drukne.
Legen så tydelig at det var noe med meg, bare jeg snakket så higet jeg etter pusten. Jeg måtte bruke hele kroppen for å si noe som helst.
Etter en del undersøkelser så skulle hun ta blodtrykket mitt, hun fikk bare veldig høye verdier, og kunne ikke tru at det var riktig. Vi ble enige om at jeg skulle sjekkes for astma, og at de da kunne ta blodtrykket mitt. Da skulle jeg ligge helt i ro en periode før de skulle måle blodtrykket mitt.
Det var ingen utslag på astmatestene, så det utelukket de. Men blodtrykket mitt derimot var det noe riv ruskende galt med.
Det ble målt flere ganger, og med flere forskjellige blodtrykksmålere. Uansett hvor mange ganger det ble målt så var det skyhøyt. Legen hadde allerede ringt inn til sykehuset for å rådføre seg. De ba henne sende meg ril sykehuset med en gang. De ønsket å sjekke meg de også.

Jeg kommer meg ganske raskt til sykehuset og det tar ikke så lang tid før jeg kommer inn til undersøkelse.
De velger å få meg til akutten, her måtte jeg få behandling så fort som mulig.
Blodtrykket var kjempe høyt, og de tok ultralyd av hjertet. Hjertet var blitt kjempe stort. Her måtte det skje noe ganske fort.
De ga meg morfin, for at kroppen skulle klare å slappe av. De ga meg en grei dose, og jeg som aldri hat fått noe sånt reagerte selvfølgelig. Istedenfor at kroppen slappet av, så var den i høyspenn. Den var nok ikke helt enig i at morfin var en god løsning.
Jeg fil O2 nesten med en gang.

Det ble besluttet at jeg skulle legges inn. Det var ikke forsvarlig å sende meg hjem.
Til min store skrekk så hadde jeg plutselig ikke noe å si. Nå måtte jeg bare stole på de som jobbet der.

Jeg ble liggende på sykehuset i nesten en uke.

En dag i dag sliter jeg etter den uka. Jeg har fortsatt ikke noe særlig med energi. Jeg sover utrolig mye. På det meste så sov jeg i 18 timer.
Jeg føler jeg har flydd ned legekontorene til kontroll. Nå har blodtrykket mitt blitt normalt igjen med medisiner, men immunforsvaret mitt har ikke vært så bra. Bare noen hoster i nærheten av meg så blir jeg forskjøvet. Jeg føler at det har blott bedre den siste måneden.

Ikke lenge etter at jeg ble lagt inn på sykehuset så skulle jeg til Rhodos med søstera mi. Dette skulle være den første turen vi to hadde alene . Første gangen vi to skulle på ferie helt alene.

Jeg måtte friskmelde meg for å kunne reise.
Det var en uke med strands hver dag, ut og spise god mat hver kveld.
Det var en uke vi begge trengte. En uke hvor bi skulle samle litt energi til en ting høst/vinter.
Når vi var på Rhodos så prøvde vi å se noe annet enn bare stranda, men jeg skal nok innrømme at vi var i gamlebyen en gang. Ellers så var vi på resturantene rundt hotellet.
Men det var helt greit, det var deilig å kunne slappe helt av.

Det blir ett innlegg til om året som gikk. Det vil i hovedsak handle om desember. Det var en del som skjedde i desember, så det fortjener ett eget innlegg.

Liker

Kommentarer