LENA JOHANSEN


Tankene tar overhånd. Pusten blir tyngre. Jeg prøver å holde alt tilbake men øynene fylles opp med tårer. Jeg sitter med så mye jeg vil si, men ikke klarer å få sagt. Det er et stort tomrom innvendig, som alltid vil være tomt. Det som ble tomt når du for akkurat 1 år siden ble revet bort fra oss alle. Jeg prøver å fylle rommet med våre morsomme og gode minner sammen, men det når liksom ikke helt frem. Enda.

Tro meg, du er i tankene mine hver eneste dag og vil for alltid bli. Selv om jeg unngår å snakke om alt. Selv om jeg later som alt går bra, så har jeg ikke helt funnet ut hvordan jeg skal akseptere hvordan ting har blitt. Tenk at du, den eneste personen som kom inn i livet mitt, med så mye kjærlighet og glede. Så mye å lære av. Skal bare bli revet vekk for alltid. Flere har prøvd å fortelle meg du var her for en grunn. Din bok var fyllt ut og ferdig. Det var din tur å gå.

Du forandret hele livet mitt. Det så du også. Derfor er det så ekstra vondt å svelge dette. Jeg hadde til tider dårlig oppførsel og var utakknemlig. Levde et kaotisk liv. Var ganske så sliten, Derfor såret jeg mange rundt meg, som jeg aldriii mente å gjøre. Dette så kun du. Du tok meg for hvem jeg var og visste jeg bare ville andre godt. Du hadde troen på meg, alltid. Når livet snuddes på hodet eller når angsten ødela ting, var du der. Da du kom inn i livet mitt fikk jeg et helt annet syn på ting. Du kom fra en trygg og kjærlig familie. Du var bare god. Du ville alle bare godt. Det var bare god energi og positivitet rundt deg. Det føltes ut som alle brikkene falt på plass når vi to hengte sammen. Jeg var trygg. Det var ikke bare meg i mot resten av verden lenger. Endelig følte jeg meg spesiell. Så du lærte meg nettopp dette. Være en god person. Jeg måtte se andres side av saken. Ha medfølelse og vise kjærlighet for andre. Spre godhet. Leve livet. Være tålmodig. Le masse. Se det positive i ting, selv om ting var vanskelig.

Etter noen år sa du til meg hvor mye jeg hadde forandret meg og du virket så glad på mine vegne. Du mente jeg hadde blitt så voksen og gjort de riktige tingene. Og de ordene fra deg, de var store for meg. Endelig fikk livet mitt en mening og riktig retning. Takk, takk så mye. For at jeg fikk lov til å bli kjent med deg. Dele alt vi gjorde. Jeg satte så stor pris på deg, og det vet du. Takk for at du lot meg dra ut i verden og følge drømmene mine. Selv om det er så alt for mange dager jeg skulle ønske jeg aldri satt meg på det flyet til Spania. Bare blitt og nytet flere glansdager, uten bekymringer. Hadde jeg visst ting gikk denne veien med deg, ville jeg gjort så mye anderledes. Jeg skulle vært der og hjulpet deg slik du hjalp meg. Men alt gikk så fort. Og når alle i gamle klassen planla en fest var det kun en ting jeg gledet meg til. Å se deg. Jeg var så glad. For endelig skulle vi møtes igjen.. Catche up. Fortsette der vi slapp. For jeg var ferdig med Spania og alt det. En måned før denne festen, fikk jeg telefonen..

Jeg vet du hadde hatet å se meg i tårer nå. Spesielt sett meg svelge tabletter, for å glemme virkeligheten noen timer. Så fra den dag i dag, har jeg lovet meg selv - å leve livet. Akseptere at ting har blitt sånn og jeg får ikke gjort noe med det. Å ta meg helt sammen. Ikke la angsten overvinne. Men leve livet, for deg. Så hvor enn du er, håper jeg du har det godt. At du ser hvor mange som satt pris på deg, elsker deg og alt det flotte du forlot i hjertene våres...


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

FOLLOW ME? @lenajohansen.eu