I skrivende stund sitter jeg på Aker sykehus i Oslo, pappa ligger på operasjonsbordet og jeg venter. Han hater sprøyter, sykehus, leger og alt som har med folk i hvite frakker. Derfor skal jeg være sterk, og det blir lett, trodde jeg. I mange dager har jeg prøvd å løfte han opp og oppmuntre, dager går det og dager ikke. Likevel er han positiv selv om at alt ordner seg. Jeg har vært veldig tøff, helt til i dag tidlig. Jeg sto opp halv sju for å være hos han til sju. Jeg kjente at med engang jeg fikk en melding det sto «lykke til til pappaen din i dag» knakk jeg. Hva om noe skjer? Hva om ting ikke går bra? Tårene begynte å trille og jeg måtte bare ta fem minutter å prøve å samle meg. Tenk hvor mange som opereres hver dag og hvor flinke leger vi har i Norge.

Det var godt å se han, og godt å være med han og jeg kjente han ble mer trygg med meg med han. Jeg vet ikke hvor lenge jeg må vente eller når han er ferdig men hvert sekund er verdt det. Pappaen min er en av de viktigste personene i livet mitt. Min støtte, trygghet og hverdagshelt! Jeg er så stolt av han og kunne ikke ønsket meg en bedre pappa eller morfar til mitt barn. Han er rett og slett den beste. Føler jeg aldri får tatt igjen for det han har gjort for meg, så å være her når han våkner er det minste jeg kan gjøre !

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Det er siste dagen i Desember allerede og herregud som tiden går. Jeg føler at det siste året nå har gått ekstremt fort, men at jeg likevel har fått utretta masse. Jeg har begynt å jobbe igjen, fått trent endel, vært på turer og rett og slett fått mange nye og gode venner. Samt masse herlige minner med disse og med familien. Nytt år venter og jeg gleder meg til alt du har å by på, 2018!

Likes

Comments

Noen ganger er ting veldig tilfeldige. Jeg føler at ting som er i dag er ment for å være sånn. Da jeg gikk ut i svangerskapspermisjon var alt så vanlig og normalt. Jeg skulle tilbake etter permisjonen og fortsette der jeg slapp. På ett år forandret alt seg. En av de godeste forbildene og snilleste damene jeg vet om sluttet i barnehagen min, jeg ble omskolert og da jeg var tilbake på jobb var det ikke bare nye barn men også to nye ansatte jeg måtte forholde meg til. Jeg hadde aldri verken hørt om de eller sett de. Men mange grunner sitter jeg her i dag og tenker hvor heldig jeg er som akkurat møtte disse to damene. Jeg har funnet to som er der for meg, som jeg kan snakke med, og ikke minst som støtter meg.

Den følelsen av å glede seg til å gå på jobb og at du føler man er tre stk som drar i samme vei er så utrolig godt! Jeg er glad i jobben min og blir enda mer glad i den når man føler at noen bryr seg om deg. Nå tar jeg velfortjent kvelden og gleder meg til kvalitetstid med pappaen min i morgen!

Likes

Comments

Endelig (snart) frisk og klar til jobb. De siste dagene hjemme har vært kjedelig og lange. Almenntilstanden er fin men halsen kroker seg og munnen vil absolutt ikke åpne seg. I går endelig fikk jeg åpnet munnen og jeg ser lyset i tunnelen. I dag er jeg bedre men kjenner fortsatt byllen på mandlene i halsen. Men likevel prøver jeg meg på jobb. I dag er det ikke barnehagen men min andre jobb, Lindex. Jeg synes det er godt å komme igang igjen og jeg gleder meg sånn til å være tilbake i full jobb på mandag!

Nå må jeg komme meg ut i butikken så håper jeg dagen blir fin for skal tross alt jobbe i morgen også! Ønsker alle en super dag og en god helg!

Likes

Comments

er jeg lei. Etter seks dager mer pencilin hvor jeg føler fremgangen er minimal er jeg kjei av å gå hjemme. Jeg vil handle julegaver, gjøre juleaktivitetene i barnehagen på jobb og hjemme, jeg vil vaske ned hele huset, jeg vil faktisk trene og ikke nok med det men ha hundre prosent energi til å være sammen med Anton. Sjukemeldinga mi gikk ut i dag og ettersom jeg trodde jeg var frisk til jobb i morgen valgte jeg å ikke dra den lenger. Dumt. En ting er iallefall sikkert og det er at jeg er på bedringens vei. Jeg blir hjemme fra jobb i morgen og fredag og satser på jeg er frisk til Lindex lørdag og søndag.

Ikke nok med sjukdom i hus, en liten en som hoster og ligger rundt i senga som en blekksprut gjør at søvn også blir oppskrytt. Heldigvis redder han søvnløse netter med den gode personligheten sin som gir meg den største og beste klemmen som vekker meg på morgenen. Jaokeida, det er litt kos med Anton i senga vår!
Natta!



Likes

Comments

Jeg hadde gledet meg til desember i år. Anton er litt større og skjønner litt mer. Julestrømper var oppe og helga skulle brukes til å gjøre huset julerent. Vi sto da opp litt før 6 og dro på tidligvakt på jobb i går. Flere uker har jeg sliti mer halsen og Anton har sliti med øyelokkbetennelse. Ja, du får med deg riktig, vi er sjuke hele tiden. Denne gangen er jeg verst. Jeg jobbet noen timer, før jeg rett og slett måtte kaste inn håndkle og jammen meg hvor glad jeg er for at jeg gjorde det. Reiste til legekontoret for å ta en liten prøve og endte med å bli sendt inn til lege med dobbel dose antibiotika. Det var nemlig streptokokker men kraftig infeksjon på mandlene. Som vil si, ingenting går ned og smertene bestemmer seg for å gå oppover øra og i munnen.

Det ble ikke de første dagene i desember som jeg håpet, og ikke vet jeg om det blir pyntet til jul her i helgen heller.. Jeg må faktisk prioritere meg selv denne helgen og ikke gjøre ting verre for da ble det sjukehusinnleggelse og jeg HATER sjukehus...Ønsker alle en god lørdag og desember måned, jeg ligger nå her på sofaen mens Anton og Jim er bursdag!

Likes

Comments

Jeg er en av de som elsker Ullared! Jeg har vært her to gange i året de siste årene og jeg synes Ullared er gøy, dyrt og nyttig. Jeg som mange andre handler for tusenlapper hver gang. Vi kom frem rundt halv fem tiden etter kjøring siden 9, men stopp halvveis på Nordby shoppingsentre. Nå har vi faktisk lagt oss med hver vår telefon i hånda og er ganske slitne begge to. Så blir snart natta og opp og handle mer. Men likevel utrolig hvor mye man rekker på 2,5 der inne.

God søndagskveld 😊

Likes

Comments

Denne helgen har inneholdt masse familietid og masse Antonkos. Vi merker både på han og oss at det har vært mye i det siste og når Jim har jobbet mye kveld er det lite vi har vært sammen. Heldigvis er Anton så og si frisk igjen, utenom litt host og snørr som hører hjemme om dagen. Noe som også gjør at han er mer fornøyd og gir mye mer respons.

Etter frokosten i dag tidlig bestemte Jim seg for å fyre i peisen. Ikke bare fordi det var kjølig men også fordi vi ville se hvordan Anton reagerte på varmen og flammene. Før vi fyrte opp tok han på ovnen men så fort det ble fyr merket han nok at det var skummelt for han nærmet seg ikke ovnen en eneste gang! Moro å se hvor mye han skjønner og hvor reflektert han er!

Likes

Comments

Endelig fredag! Min fredag så langt har gått til å være hjemme med Anton, og vært hos legen med han. Hele uka her hjemme har vært preget av øyekatarr hos meg og Anton og attpåtil fikk han diaré. Vanligvis så er det barna som smitter foreldrene men i dette tilfelle er jeg skyldig. Jeg våkna opp med øyekatarr natt til lørdag forrige uke og tok meg en tur på legevakta med håp om behandling så Anton skulle slippe unna. Jeg fikk medisiner og trodde det gikk bra helt til mandag når han fikk øyekattar i barnehagen han også. Heldigvis jobber jeg i samme barnehage og jeg sjekket vedlegget før jeg ga han. To dager etterpå kom diaréen. Etter to dager tenkte jeg på dråpene og det viste seg at disse var nok grunnen til at magen ikke hadde det bra.

Vi
valgte derfor å ikke gi han i går og på kvelden i går bare rant det ut gul verk. Stakar. Nå har vi endelig fått medisiner. Blir en kosehelg med masse familietid og Antontid ❤️

Likes

Comments

I dag har jeg virkelig fått kjent på en følelse jeg ikke ofte nok kjenner på. Nemlig takknemlighet og redsel. Jeg har besøkt farfaren min på sykehuset. Han har hatt alvorlig infeksjon i kroppen og lungebetennelse. I en gammel alder er slik ganske alvorlig. Han har ligget på intensiven i en uke og jeg trodde lenge dette var slutten. Jeg er av den personen som sliter mer eldre når de ikke husker og når de ikke er «tilstede» under samtaler. Ikke at jeg har noe mot de, men rett og slett at jeg synes synd på de.

Farfaren og bestemoren min er to av de personene i familien min som jeg føler meg mest knyttet til de siste årene. Anton og jeg var der omtrent annenhver uke hele permisjonen min og vi har alltid vært veldig fornøyde da vi kom dit. Jeg var rett og slett redd for at nå var det over. Hele uken har gått opp og ned men endelig i dag fikk jeg reist dit sammen med pappa. Smil om munnen på farfar og den samme gode farfaren var delvis tilbake. Han hadde blitt bedre og heldigvis slapp den dårlig samvittigheten min om at jeg ikke hadde sett han på en mnd!

håper jeg formen stiger slik at han kan komme seg hjem så Anton kan besøke han igjen. Det vil nok begge to, og jeg er evig takknemlig for hva jeg selv har og de menneskene jeg har i livet mitt den dag i dag!

You never know what tomorrow brings.

Likes

Comments