Går det til helvete nå?

Jeg er en kvinne på 41 år som har mangen roller å fylle. Først og fremst er jeg mamma til 5 fantastiske barn .Men jeg er også kone,hushjelp,kokk,servitør,hushjelp. Listen er laaang.

Jeg ble født i århundre 1979.Jeg er adopter. Jeg er enebarn og kom til mine adoptivforeldre da jeg var 5 mnd. Min historiener ikke lik som alle andre sin. Jeg var ikke ønsket.Jeg ble bare til bry og mas for de. Jeg var et lite barn den gang da som likte å ha det gøy.

Nå sitter jeg her snart 41 år etter og lurer på hvor pokker ramla jeg av hen.. Jeg ser tilbake og minnes den med på sorg og glede.

Nå et jeg voksen med mange roller å fylle ,men jeg hadde aldri trodd livet skulle bli slik det er i dag.

Jeg har mann ,jeg er gift . Jeg som alltid har sagt jeg ikke skulle gifte meg. Jeg skulle ikke ha barn. Men nå sitter jeg her er gift og har 5 barn. Og jeg er glad for jeg fant kjærligheten igjen.

Jeg har fått barn i to puljer pleier jeg å si. Har to voksne barn på snart 20 og 22.De har kjøpt seg hus og leilighet og jobber og studere .

Jeg har vært samboer med en psykopat og voldsmann. Jeg tok heldigvis skrittet ,takket være min nye mann og kom meg ut av det.

Jeg har også opplevd alle foreldre sitt mareritt. Jeg fødte en søm i fjor. Han kom sovende til denne verden. Han ble født i uke38. Så ja jeg er englemamma.

Men jeg kjenner litt på den der å ha tid stil seg selv. Å vaske håret er jo rene spa behandlingen . Å kunne gjøre noe jeg vil uten ha dårlig samvittighet for klær,vasking , alltid noe som skal gjøres. Min mann prioritere veldig egentid med jogging 1-2 t hver dag. Så hvorfor kan ikke jeg være egoistisk!! Fordi jeg ikke er slik som person.

Jeg føler at jeg og min kjære er kommet til et punkt der vi er blitt gamle og inngrodde . At du er en selvfølge på lik linje med sofaen .

❤️

💕Love💕

Liker