Takk og farvel 2018

Skrevet i : Personlig, Kjærlighet

Jeg har som mange andre en del på hjertet om året som har vært, og tanker rundt det nye vi nå har gått inn i. Det kommer litt forsinket, men i mitt forsvar så kjennes det ut som om jeg har snublet litt inn i det nye året. Har mest sannsynlig bristet et ribbein, og det uten å ha gjort noe spesielt. Jeg har altså ikke bokstavelig talt snublet eller hatt noen andre uhell. Det må komme av sykdomsperioden jeg hadde like før jul med kraftig hoste. Det kan altså være årsaken til at det nå gjør vondt å bare puste. Det var ikke akkurat slik jeg så for meg å starte året på, men ikke noe annet å gjøre enn å ta smertestillende, unngå bevegelser som gjør for vondt og vente til det blir bedre.

Over til noe positivt og veldig fint! Nyttårsaften som for vår del var skikkelig kvalitetstid med barna og hverandre. Theodor var litt redd for smellene av fyrverkeriene, så han var frem og tilbake på hva han egentlig syntes om det. Fascinert av å se det, men ikke like begeistret for å høre det. Men pga det dårlige været, så var vi mest inne uansett. Othelia ville derimot bare være ute nesten og slo seg vrang da vi måtte være inne. Hun digget tydeligvis å både se og høre fyrverkeri, haha. Vi ser stadig at de har flere ulike personlighetstrekk, og sammenligner dem litt med oss selv da vi var barn. Jeg kan se mye av meg selv som barn i Theodor, mens Othelia er nok mest lik pappaen sin.

Etter at barna var lagt på nyttårsaften satt Rolf Martin og jeg og bare snakket lenge om alt mulig. Blant annet om at det til sommeren er hele ti år siden vi møttes. Galskap å bli oppslukt forelsket i en alder av 13 år, men det bare ble slik. Den sommeren betydde noe helt spesielt for meg, og minnene er uforglemmelige. Og i år skal det skapes nye med de to helt fantastiske barna våre. Vi har allerede bestemt oss for at vi skal på en sydentur, forhåpentligvis dra på mange friluftsturer, og ellers prøve å nyte hverdagene mer.

Det er også viktig for oss å jobbe mot egne mål, men vi er enige om at vi alltid må huske på å ikke bli for misfornøyde med der vi er nå. Selv om dagene kan være helt kaos, og vi er usikker på mye. Vi har ikke drømmehuset eller drømmejobbene, og vi vet jo ikke om vi noen gang vil få det heller. Det eneste vi kanskje er helt sikre på nå, er at vi vil gi barna våre en trygg og god oppvekst, at vi har hverandre og at vi skal fortsette å gjøre vårt beste. Om det blir helt rett for oss å skulle gjøre det ene eller det andre, det finner vi forhåpentligvis ut av etterhvert. Ellers var 2018 et "stabilt" år. Ingen store nedturer, og et jevnt over godt år. Barna har lært mye nytt og utviklet seg bra. De har så mye glede av hverandre, og ikke minst mye kjærlighet for hverandre. Vi hadde en helt herlig sommer både hjemme og en uke i Sverige, var på ferie i Bulgaria og hadde fine turer i høst, og avsluttet året med en veldig fin juletid sammen. Den største begivenheten var naturligvis da niesen min Elea ble født i november ♥

Det som ikke har vært så bra er disse periodene hvor angsten har tatt litt for mye overtak. Det føles alltid som et nederlag. Dessverre er det noe jeg må bære med meg inn i enda et år. Det tolvte året. Men jeg må bare fortsette å jobbe med det. Fortsette å gjøre det som hjelper, sånn som bloggingen. Muligens prøve noe nytt som også kan hjelpe.

Håper dere har et fint år å se tilbake på , og har mye å se frem til dette året! Ønsker dere alt godt (og at dere vil fortsette å følge med her 🙏).

Liker

Kommentarer

Camilla
Camilla,
Du tar jo veldig fine bilder, så kanskje en alternativ karrierevei er å bli fødselsfotograf? Eller barselfotograf? Ref den forrige posten 🤗
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229