Det som ikke skulle skje

Skrevet i : Personlig

Jeg skjønte det fort denne gangen også. Jeg har hele tiden hatt en ganske regelmessig menstruasjon, og så kom den ikke den dagen den skulle, ikke dagen etterpå og heller ikke tredje dagen.. Det var gjort. Jeg var blitt gravid. Og det slo meg raskt at jeg var 8 måneder unna å få en til. En lillebror eller en lillesøster. Så rart og så uvirkelig.

Jeg tenkte ikke så mye på det de neste dagene. Etter en uke tok jeg to tester og begge bekreftet det jeg allerede visste. Da gikk det enda mer opp for meg. Det var ikke noe galt med syklusen min eller en innbilning. Det er noe som har begynt å vokse inni meg. Jeg skal få gå gjennom enda et svangerskap.. Og det gjør faktisk ikke noe. Det forrige var jo så og si problemfritt. Jeg elsket jo å være gravid! Men så kom tankene om at det vil bli mye å ha to, det vil bli dyrere, mer hektisk hverdag og vi har ikke den største plassen her hjemme. Vil vi klare oss bra med ikke bare én, men TO? Det sies jo at én er som å ha ingen, og to er som å ha ti. Men jeg elsker Theodor mer enn alt i verden, og jeg elsker virkelig å være mamma.

Men for en uke siden vart situasjonen noe annerledes og mer usikker. Jeg våknet på morgenen og oppdaget at jeg hadde blødd litt. Det første jeg tenker er åpenbart at noe er galt. Jeg blødde ikke i det hele tatt i svangerskapet med Theodor. Hva skjer nå? Jeg hadde akkurat begynt å glede meg.. Jeg hadde slått meg til ro med at vi faktisk skulle få en til, og jeg hadde regnet ut at terminen var 12.mars 2017. Det skulle jo ordne seg!

Jeg fortsatte å blø og etter tre dager tok jeg kontakt med lege. Jeg fikk komme inn å ta to blodprøver med en dag mellomrom, for å sjekke om HCG-nivået steg eller sank. Men svaret på prøvene får jeg ikke vite før på mandag. I mellomtiden har jeg lest på forum etter forum for å lese om andres erfaringer. For noen har det gått helt fint å blø, for andre har det vært starten på en spontanabort. Jeg hadde fortsatt håpet oppe.

Men i går kveld kom smertene og mer blod. Det var bare det som manglet for å fortelle meg at en spontanabort var i gang. Heldigvis gikk smertene bort etterhvert og jeg fikk sove resten av natten. Det var først i morges at det tok helt av. Jeg skal spare dere for detaljene. Men kan si at det var veldig smertefullt, og nå er jeg egentlig bare lettet for at det er over. Helt klart skuffende at det skjedde, for jeg hadde som sagt begynt å glede meg. Men det var vel bare ikke meningen at det skulle bli noe denne gangen. Er lettet over at det da skjedde nå når jeg var 9+3 uker, og ikke senere når det hadde blitt mer virkelig for meg. Det hadde jeg nok ikke taklet så bra..

Livet går videre, bare ikke som gravid lenger. Grunnen til at jeg skriver det her inne er fordi jeg føler for det, rett og slett. Dette er noe som er helt vanlig, og veldig mange har opplevd det eller kommer til å gjøre det, da burde vi egentlig kunne være åpen om det. Det går bra med meg nå. Jeg visste at risikoen var der, det er den alltid. Nå skal jeg bare gå tilbake til å fokusere på det jeg gjorde før jeg ble gravid. Også får vi se om det blir noe senere, men foreløpig er det ikke noe hastverk.

  • Skrevet i : Personlig
  • 6 492 visninger
  • Near Mo i Rana

Liker

Kommentarer

Emma
Emma,
Dette var trist å høre. Har vært der selv. Faktisk fikk jeg beskjed av jordmor etter min første fødsel at jeg aldri kunne oppleve noe mer enn spontanaborter igjen. Jeg hadde tre stykk. Og det er to gutter siden. 😊 Lykke til videre! www.sirkusbratland.no/
Bibliotekhjerte
Bibliotekhjerte,
ÅÅÅ så trist 😟 Håper det går bra med deg 😊 nouw.com/bibliotekhjerte
Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229