I dag er det tre uker siden vi fikk vårt nye vakre familiemedlem. Det har jo gått veldig fort, samtidig som jeg på en måte føler at hun alltid har vært her? Haha. Vi er allerede så vant til at hun er en del av oss. Det virker til og med som om storebror allerede har glemt livet uten henne.

De to-tre første dagene hjemme var jeg overdrevent bekymret for at han skulle bli sjalu og sint. Men det har gått bra til nå, og han er så god med lillesøsteren sin! Han vil kose med henne med engang han våkner om morgenen, og når han kommer hjem fra barnehagen så løper han rett bort til henne. Det at jeg som oftest er opptatt med å amme, kose og skifte på lillesøsteren bryr han seg tydeligvis fint lite om. Han samsover jo fortsatt med oss, og han og Rolf Martin har like mye tid som før til lek, herjing og kos.

Othelia er ikke akkurat en krevende baby, og det gjør jo denne overgangen noe lettere for oss alle sammen. Til nå har hun sovet stort sett hele dagen. Utrolig nok så sover hun fra vi legger oss til hun blir ammet igjen i ca. 5-6 tiden, og sover så videre noen timer til. Litt urolig er hun naturligvis i løpet av dagen hvis hun er plaget med magen eller bare er kosesyk, men det er jo som forventet av en baby. Såpass må vi jo tåle, haha.

Men må tilføye at jeg er mye sliten uansett.. Jeg blir så trøtt av å amme, og det er jo noe jeg gjør sånn ca. hver 2-3 time. Så har følt meg som en zombie nesten hver dag, og ikke vært så ivrig på å komme meg opp fra sengen. Leiligheten gror igjen med rot hver eneste dag, og jeg blir aldri ferdig med klesvasken.. Men ingenting er så koselig som å ligge i sengen og amme, og denne tiden varer ikke akkurat så lenge. Skal prøve å ikke tenke så mye på alt som burde gjøres, og heller bare nyte dette en stund til. Mer liv og røre med to små blir det vel fort nok.

Bildene er forresten tatt på sykehuset. Første gangen den stolte storebroren var med å skifte på lillesøsteren 💗

Det ble visst ikke like enkelt å bestemme jentenavn som det var med guttenavn.. Men av alle navneforslagene jeg hadde funnet, så var det bare navnet Othelia som vi begge likte veldig godt. Da hadde vi egentlig bestemt oss, men ble usikker mot slutten av svangerskapet. Da følte jeg at jeg måtte se henne før jeg kunne gi henne et navn. Men det tok ikke lang tid før det satt og ble det rette. Og etter å ha brukt det i over en uke nå, så er det absolutt ingen tvil lenger. Vår lille Othelia ♡

​<a title="Kathinka K. Herbst" href="https://blogkeen.com/visit_blog.aspx?id=777199&mid=30956&f=true" target="_blank"><img alt="Kathinka K. Herbst" border="0" src="https://blogkeen.com/stats.aspx?id=777199&p=1&l=nb" width="120" height="51" /></a>