Hvordan klarer du det?

For litt siden fikk jeg et spørsmål.
"Ikke for å være frekk, men hvordan har du orka å ha fått 5 barn med slik dårlig helse, all ære til deg"
Først så ble jeg helt ærlig utrolig usikker på om det egentlig var frekt med mtp det første som står, jeg hadde nok ikke tenkt over det om det ikke stod det første der, haha. Men frekt eller ikke frekt, det er et godt spørsmål og et spørsmål som fikk meg til å tenke litt og reflektere litt. Og det har man aldri vondt av.
For meg har det aldri ett ork å få barn, uansett hvor syk jeg har vært. Mine barn har vært min livsglede og det er takket være mine barn jeg er her i dag. Helt enkelt og greit. De er meningen med livet.
Jeg fikk mitt første barn relativt tidlig. Jeg var 19 år når jeg ble gravid, og litt ute på "ville veier". Men så fort jeg fikk positiv test så tok jeg tak og gjorde noe med det.
Helsen min har heller aldri vært alltid dårlig. Jeg har hatt perioder i livet selvfølgelig med dårligere fysisk helse, og kanskje enda litt flere perioder med dårlig psykisk helse. Og jeg skal være såpass ærlig å si at jeg ikke til enhver tid har vært mitt beste jeg.
I tillegg så har jeg barn med veldig spredt aldersforskjell, og det blir litt annet enn barn som er tette, selvom alle aldere "krever sitt". Men eldste er 24, og yngste er 3 år. Jeg begynte jo egentlig litt på nytt når jeg fikk de to yngste. Det hadde nok vært mere krevende om det for eksempel var 2 år mellom de alle.
Når jeg har vært gravid har jeg 100% vært på mitt friskeste, og jeg har følt meg bra. Og tross frustrasjoner som kanskje følger med det å få barn så er det allikevel det å ha barn som betyr noe for meg her i livet. Jeg kunne ikke klart meg uten så mange barn. Og jeg er så heldig som har fått en så utrolig fantastisk flott flokk rundt meg. De har alle så utrolig gode egenskaper og verdier her i livet. Og for meg er hver og en av de unike. De er alle omsorgsfulle, følsomme og omtenksomme mennesker, som er høflige og veldig godt likt ute, så tross alle helseplager så må jeg jo ha gjort noe riktig.
Så til deg som stilte meg dette spørsmålet... Takk til deg. Takk for at du fikk meg til å reflektere og tenke litt. Det føltes godt.