Det er nesten umulig å forklare ting som ikke kan forklares, men jeg skal prøve. Pårørende (de fleste mennesker) av rusavhengige personer vil ha en forklaring uansett - fordi de elsker. Det er mildt sagt ikke så rart. Dere vil først og fremst ha en forklaring på hvordan dere kan hjelpe og dere gir dere ikke, forståelig nok.

Dere kan ikke hjelpe oss før vi vil hjelpe oss selv og vi tror vi vil slutte en haug med ganger før vi faktisk vil det for alvor punktum

En ting dere derimot kan gjøre, er å sette dere inn i hvordan vi fungerer via sammenligning og egne erfaringer. Det hjelper ikke, men det kan kanskje lette litt:

Vi har alle drifter, absolutt alle (vi vet forbasket godt at uten drifter hadde menneskeheten vært utryddet). Så jeg skal prøve å forklare litt, og det går bare hvis du er villig til og sammenligne det med deg selv (sammenligning er bare lov for personer uten avhengighet;):

Sett hodet ditt til dine egne drifter. Det kan være hva som helst. Sex, bilkjøring, mat, rydding, trening, whatever og la meg nå få koke det ned til sjokolade, bare for enkelhetens skyld:

Se for deg at du bestemmer deg for å kutte ut sjokoladen... HELT. Det går noen uker og du tenker at du fortjener litt sjokolade, du klarer å stå over. Det går noen uker til og plutselig, veldig plutselig detter kravet til sjokolade ned i hjernen som en prosjektil. Du skal ha sjokolade nå, fordi du fortjener det. Punkt en: Du bestemmer deg og planlegger. Punkt to: du skaffer sjokoladen og spiser den.

Hva skjedde egentlig nå? Hva skjedde mellom bestemmelsen og spisingen? Hva skjedde i hodet ditt for å rettferdiggjøre det som egentlig er brudd på et helt personlig løfte? Ikke tenk på noe annet, bare fra det ene punktet til det andre. Driften satte inn, det første du gjorde var å rettferdiggjøre sjokoladespisingen, så fant du ut hvorfor det var helt på sin plass, så igjen fant du ut at du sikkert fint kunne takle bare en sjokolade å slutte igjen. Hvis du hadde gått inn løftet i samarbeid med noen andre (pårørende) fant du først ut at du ville komme unna med det, før du evt tenkte på at du burde innrømme det. Vi hopper over hva som skjer etterpå. Vi er bare på det mentale mellom punkt en og to: Beslutning/planlegging - gjennomføring. Det som skjer i hjernen mellom de to punktene er veldig fokusert, veldig aktivt. Du skal ha den sjokoladen og ingenting skal stå i veien for den.

Det er enkelt forklart hvordan vi rusavhengige fungerer. Forskjellen mellom deg og meg er bare at driften min, mellom punkt en og to er mye sterkere enn din. Den er altomfattende, den tar bort alle, ALLE konsekvenser og den rettferdiggjør handlingen. Den er fokusert. Egentlig akkurat som den gjorde med deg i en mindre skala. Etter at du spiste sjokoladen så kunne du lettere ta deg inn igjen - det klarer ikke vi.

Forskjellen er at vi har den driften hele døgnet, daglig og over mange år. Hvis du er villig til å sette deg inn i dine egne brutte løfter rundt dine egne drifter og gange alt med? Kanskje 50? Så skjønner du oss forhåpentligvis litt bedre - men ikke helt og det som er igjen? Det du ikke skjønner? Det kan du, hvis du er villig, prøve å akseptere. Aksepter at du ikke skjønner det. Aksepter at det bare er sånn. På den måten kan du kanskje beskytte deg selv mot sånne som oss (når vi er aktive).

Det er ikke egoistisk å beskytte sjelen sin

Å beskytte sjelen sin betyr ikke at man slutter å elske

Å skjønne at man ikke kan hjelpe, betyr ikke at man må stenge noen ute

Man kan være der, man kan elske, man kan være medmenneske, men man kan ikke stoppe det.

Pass på deg selv

Spørsmål og svar, kan kanskje utfylle dette innlegget litt:

HER


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

... jeg er alkoholiker. Det var aldri rart for meg å si det høyt, fordi jeg visste det. Jeg har visst det siden jeg var 21. Jeg ville bare ikke gjøre noe med det, for...

Dette er et innlegg jeg har skrevet for KK.no. Hvis du vil lese resten, kan du klikke HER.


Likes

Comments

Tårene presser på, jeg vil ikke mer! Boblejakken er åpen og jeg klarer ikke å lukke den, det er for kalt til å lukke den. De kuleste 501 buksene mine er på med alle de hullene som skal være i den og vinden suser inn og gjennom buksene, lårene er blåe av kulde. Ja! De skal jo ha hull?! Stilongs? slutt a, det er ikke kult!

Året er 1984 og jeg går forbi Ruseløkka skole på vei ned til Aker Brygge - eller: Rådhuskaia som det het, sånn var det ja - Rådhuskaia.

Det er 20 kalde og ingen skjønner meg! Jeg er ikke født til å bo i dette landet mamma, skjønner du ingenting? Livet mitt er jo nesten ikke til å redde, jeg fryser i hjel og ingen skjønner noen ting!

Livet er ofte ikke til å redde når man er jente 14 år.

Jeg elsker å drømme meg bort, men jeg hater luftslott! Jeg hater å drømme om ting som egentlig kan bli virkelighet og ikke blir det.

Ahhhh flytte til et varmere land. Vandre nedover en vei mot en strand i flagrende gevanter mens jeg plukker sitrusfrukter fra tilfeldige trær som klasker meg i ansiktet på veien til sand mellom tærne.

Luftslott - det er lov å drømme!

Playa del varmt og Sangeria høsten 2011. Visninger, fly rundt på visninger og se på hus til millioner av kroner jeg ikke har råd til. Det er lov å drømme.

Men det ble med det.

Juli sommeren 2017 - Santorini med kjæresten. Nå, kjæresten er heldigvis ikke et luftslott. Jeg våknet på Santorini:




Meget bra, tenkte jeg. Jeg hadde hørt rykter om en solnedgang i byen Oia som ikke en gang de greske guder kunne være mistenkt for å ha laget

Ja, Santorini er en vakker øy, særlig hvis man har riktig objekt i linsen:



Slutt og mas, jeg vet at jeg har påstått at Johnny Depp kan gå og legge seg i forhold til denne mannen - og det er helt klart sant. Det er jo nettopp derfor du ikke får se ham forfra!

Mine drømmer om å bo i et varmere land har utviklet seg opp gjennom årene, men ikke til noe annet enn drømmer. Luftslottet måtte snart vekk! For tre år siden tenkte jeg: på Grand Canaria har de norsk skole. Ja! For en ide, det kommer barna til å elske! Min bedre halvdel er med på alt utenom bingo, så den er trygt plassert i boksen sin.

Jeg hev meg over barna med stor entusiasme: dere! Vi flytter til syden! De har norsk skole med masse barn og vi kan bade hele tiden! Jaaa!

Barna: NEI!

Jeg: JOOO!

Barna: vi vil bo hjemme

Jeg: Jammen det blir jo hjemme, bare mye varmere. Dere kan til og med snakke norsk hele dagen!

Barna: slutt mamma

Mamma sluttet. Mamma var ikke fornøyd. Men tross alt, Grand Canaria hadde aldri vært drømmemålet, det var bare varmt der og ja, norsk skole... Men hva var egentlig drømmemålet? Varmt skulle det iallefall være.

Mamma resignerte og godtok at de små snørrvalpene på død og liv skulle leke med vennene sine hjemme. Hun krøp til korset, hutret i sin noe harry boblejakke, vel og merke med lukket glidelås denne gangen. 501-bukser hadde gått av moten i forrige århundre, så lårene hadde i det minste riktig farge.

Mamma krøp så grundig til korset at hun snudde helt.. hun tok med seg den lille familien sin til Gol, til Hemsedal, til Trysil, til håpet om at de skulle fryse nøttene av seg og endelig komme til fornuft. De kom ikke til fornuft, de fikk dilla på Snowboard. Mamma tok på seg et tappert smil og sine gamle ski. Som den helten hun var (her kan erkeengelen Gabriel bare gå og legge seg) , satt hun opp en smilende front som mammaer gjerne gjør:



Mamma hadde gitt opp. Mamma drakk ikke - utrolig nok barn! Mamma undertrykte sin store drøm og ofret seg som på en spikermatte av iskald smerte... helt til sommeren 2017. Mamma og kjæresten dro til Santorini



Mamma og kjæresten hennes koste seg faktisk på Santorini barn! - eller nesten, det var egentlig litt for søtt der...

Hei! Hvorfor begynte hun å tenke sånn? Litt for søtt der..? Jo, dere skjønner... drømmen kom tilbake.. mamma lette, helt uskyldig og uten å ha tenkt seg om, etter et sted å bo. Drømmen kom snikende tilbake og hun tok faktisk helt av! Plutselig kunne hun ikke fatte hvor mye fett det gikk an å ha klistra på hjernen. Hvor valkete gikk det an å bli i hue! Det var jo i Hellas vi skulle bo! Det hadde det jo alltid vært! Grand Canaria my ass! Fett på hjernen? Nei.. vi nærmer oss faretruende nær smult...

Mamma begynte å lese Homer. Mamma ville bli Odyssevs! Mamma flagret rundt på tomta ved huset hun og den snasne mannen hennes hadde leid. Hun ville bli værende i Hellas! Og hennes bedre halvdel, dere vet, den snasne mannen som går Johnny Depp en god gang, han som fremdeles var med på alt utenom bingo? Han fulgte villig med på hennes drøm - han fikk øye på en finfin strandtomt rett ved huset de leide. Han begynte å vandre på tomten, tok med seg ho mor og bygde strandhus med evighetsbasseng og platåer... vent... stopp!

Enda et luftslott???

Et lite øyeblikk! Har vi råd til tomt? Og siden når innikvikksandhelvete fikk vi råd til tomt på Santorini? For ikke å snakke om å bygge palass på denne tomta?! Og Santorini i seg selv for den saks skyld?! Vakkert ja. NYYYYDELIG! Men har jeg noen gang drømt om å bo i en settekasse? Nei takk!

Men hva gjør vi med dette evige luftslottet?

Mamma og kjæresten dro hjem, ja vær ikke i tvil, de var veldig fornøyde med turen, men det var også alt det var - en tur.

Vel hjemme satte mamma seg ned på internettet, booket visninger på Kreta og tok med seg de to små slabbedaskene tilbake til Hellas. Til Kreta, til en stor øy med levelig infrastruktur (kult ord).

Visninger? Jada, visninger på hus til utleie - langtids sådan. Slutt på luftslott!

En uke senere troppet mamma opp med de to små slabbedaskene som ikke var så små lenger og gikk på syv visninger første dagen på Kreta.

.........

Og tenke seg til, vet du hva? Vi fant noe jeg aldri hadde trodde vi skulle finne, hjem med noe skulle jeg uansett, men vi fant faktisk det ene huset man ikke kan motstå. Du vet, det man må ha men ikke har råd til - bare nesten.

Leiekontrakten er vanlig som i Norge, bare enormt mye billigere. Ett år av gangen og huset er vårt, med våre ting i skapet, på kjøkkenet og på gulvet. Vi kan komme å gå som vi vil. Vi kan kalle det hytta, vi kan kalle det hjem. Hvis vi ombestemmer oss, hvis vi ikke bruker det nok, hvis det blir alt for dyrt å beholde? Ja, da kan vi si opp leiekontrakten. Har vi råd? Nei. Har vi tid? Nei. Vet vi hvordan vi skal bruke det? Nei. Men vi har det og det er helt fantastisk akkurat nå!

TOWNHOUSE 3 SEK FRA SJØEN I VAKRE KALIVES



Elven som går gjennom den lille byen. Hvis man står på den ene siden av broen ser den sånn ut



... og hvis man snur seg på den lille broen og går over på andre siden...



Strender finnes det så mange av, men før vi går til en av de fineste på Kreta, så må vi vel innom den som ligger rett utenfor huset vårt?



En times kjøring fra vår lille by ligger en av verdens vakreste strender Elafonissi (rangert som akkurat det et eller annet sted)



Så kjære små slabbedasker, det finnes ingen norsk skole på Kreta, det er ikke like varmt på Kreta som det er på Grand Canaria, men hvis dere ikke er snille, hvis dere ikke gjør som mammaen deres sier til en hver tid, finnes det en internasjonal skole på Kreta (og der holder det ikke å snakke norsk!) Vi har allerede et hus på Kreta som dere var succers nok til å godta, så tilbake til: hvis dere ikke er snille mot mamma så... så ... SÅ FLYTTER VI!!

Takk


Hvis du vil følge denne bloggen må du nesten følge bloggssiden min på FB, den er HER. Vil du følge min personlige side er det bare å spørre HER.

Likes

Comments

Men hva kan jeg gjøre da? Jeg må jo være til støtte! Og jeg da? Jeg kan ikke slutte å drikke, det er kjedelig!

Jeg sitter å tenker på alle dere som har vært på innboksen min den siste uken. Innboksen har resultert i en del telefonsamtaler - fra pårørende. Det drikkende folket har litt tyngre for å ta det steget, men noen av dere prøver så godt dere kan. Ja, det er skummelt, det er vanskelig og det høres kjedelig og flatt ut å bli edru. Jeg kunne ønske at det gikk an å vise dere hvordan det er å være edru, men det er umulig, rett og slett fordi det høres lite troverdig ut. Du må få vondt nok først, det er det hele.

Og jeg kan alt om det, jeg har vært der selv i over 30 år. Jeg vil slutte, men jeg vil ikke. Jeg vil bare drikke litt, drikke som alle andre og jeg er ganske overbevist om at jeg kan klare det. Man jeg er også overbevist om at jeg faktisk gjør det for det meste - drikker vanlig... bare nesten hver dag... ja, ofte hver dag kanskje... noen ganger litt for mye... litt mye for mye egentlig... men Nei! Ikke alltid! Jeg jobber jo!!!

Den sitter langt inne, smerten er der, angsten er der, men slutte? Det går ikke an! Hva skal jeg gjøre da? Jeg kommer jo til å kjede rævva av meg!

Hvis jeg ringer til Julie så skal hun sikkert mase om at jeg må slutte med en gang. Kanskje hun drar meg med på sånne teite, fanatiske buddahmøter? Jeg orker ikke det, jeg kan jo bare slutte litt? Alene?

Nei du, dette er ikke tatt fra din melding til meg - jeg vet at du kjenner deg igjen og føler deg truffet. Det er bare fordi du ikke er så unik som du tror og heller ikke så gal. Og i denne sammenhengen? I denne sammenhengen er det deilig å slippe og være det. Man vil jo ikke være unik i sin galskap? Det er du ikke, vi er kanskje forskjellige ellers, men ikke når det kommer til denne ustoppelige driften.

Dette er både deg og meg. Sånn er vi. Men hvis du tenker deg litt hardt om? Hva er det egentlig som får deg til å tro at du er den eneste i verden som kan klare dette alene? Det hadde jaggu gjort deg unik! Hva har alene-deg sagt til deg hittil? Jeg kjenner mange som har klart det alene - i flere år av gangen. Saken er at de "holder" seg, de sliter med edruskapet og mange av de? Mange av de har flyttet tilbake til grøfta.

Jeg kommer ikke til å kreve at du skal slutter. Ingen gjør det. Du kan bare slutte selv, men vi kan snakke sammen. Så enkelt er det. Den dagen du tør å snakke litt - ikke den dagen du vil slutte, det er ikke nødvendig å slutte for og snakke.


Også deg da, du som har oppnevnt deg selv til barmhjertig samaritan. Du som skal redde ham/hun fra kjellerens mulm og mørke. Du som skal ofre livet ditt, sette deg selv helt til side fordi du elsker og synes det bare skulle mangle med en dært omsorg. Du som ikke lenger har et snev av selvtillit igjen fordi du har fått så mye dritt og begynner å tro på det selv. Du som har fått så mye fint av ham/hun også, så mye fint at du klamrer deg til det berømte halmstrået. Gi slipp! Du trenger ikke å gi slipp på kjærligheten, det får man jo ikke til. Slutt med denne klistrina til et håp som knuser deg.

Du kan sette opp en vegg. Akseptere at du ikke skjønner driften vår og begynne å ta vare på deg selv. Hvis du aksepterer kløften mellom oss og aksepterer at du ikke noen gang kan skjønne hvordan vi fungerer, så er du et lite steg på vei i riktig retning - for deg selv, for din egen del, det er DU som trenger omsorg!

Jeg har opplevd det samme, og den gangen ble jeg helt sånn som deg, med en liten fordel - jeg visste at jeg ikke kunne stoppe det. Jeg så det ustoppelige i personen med en gang. Jeg satte opp en vegg. Mellom følelsene mine og den praktiske realiteten. Det gikk bra til slutt, men det kan jeg bare fortelle deg om på telefonen. Jeg "outer" ingen andre enn meg selv på denne bloggen.

Det jeg kan fortelle om, er tankene mine fra den gangen.

Hva skal jeg gjøre hvis han ikke slutter? Hvordan skal det gå med planene våre? Hvordan skal det gå med økonomien? Jeg har ikke råd til å flytte fra ham? Jeg sitter fast. For det er jo nemlig sånn at disse tankene spinner oppi alle følelsene, og de spinner mye!

Jeg orker ikke å drasse med meg barna til foreldrene mine. Komme tassende uten å vite hvor jeg skal gjøre av meg senere. Jeg har ikke råd til å bo på hotell. Nei.

Men du har kanskje råd til å svinge innom airbnb? Neida, de sponser meg ikke;)

Det er bare et eksempel jeg kom på den gangen. Poenget mitt er at du må komme deg ut! Det går an. Og så må du gjøre det som er vanskeligst, du må faktisk ta en dag av gangen du også. På ordentlig! Glem fremtiden. Glem økonomien. Glem barna! Bare ta de med deg og kutt ut hodet i en dag av gangen. Du er like syk som oss, så du må ha hjelp. Det finnes en fremtid og hvis jeg skriver om den her, så gir jeg deg håp igjen. Da styrer du håpet ditt mot Ham igjen og den, den får du ikke av meg. Til rusavhengige bruker jeg aldri ordet "MÅ", det kan ikke eksistere for oss, men du? Du trenger virkelig å høre "MÅ" for å skjønne at det er deg dette gjelder. Det er DU som MÅ ta vare på deg selv!

Jeg vet at jeg gjentar meg selv nå, men det har du vist meg - at jeg må banke det inn i skallen din!



Likes

Comments

Vi ser de på gaten med knærne knukket, med pappkopp foran en nedsunket kropp - på vei mot graven.

Heroin er harde bud, det er det ingen tvil om. Jeg kan ikke la vær å tenke at heroin er en helt egen verden, men til syvende og sist? Rus er rus.

I går fikk jeg en kommentar fra en som har kuttet ut heroin. Kritikken dreide seg om at jeg og alkoholen min bare var for blåbær å regne. At jeg ikke ante hva det egentlig dreide seg om . Man kan vel si det sånn, for jeg var tross alt så full at jeg ikke visste hva noe dreide seg om. Det er helt greit med kritikk (det tror jeg vi er opplært til å si og ta i mot hele bunten). Jeg er dog mer tilhenger av den konstruktive versjonen. Det slår meg også at personen ikke har sett seg rundt, det er vel egentlig bare å gå inn på en brun bar å titte litt?

Derfor vil jeg forklare en enkel sak om rus, og da snakker jeg ikke til kritikeren - du skal få fred, men til dere der ute som er pårørende. Dere som er omgitt av "Jeg har kuttet ut rusen, nå drikker jeg bare øl", "Alkohol biter jo ikke på meg!" "Neinei, kul'n a. Jeg rører ikke sprit", "Slutt å mas, jeg skal ta det med ro på julaften - det blir bare en gløgg!".

Rus er rus

Og jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Selv har jeg f.eks ingen hang til Hasj. Jeg liker ikke å være stein, det gir meg angst. Men hvis jeg er helt rolig, ikke har noen negative tanker fra før, så kan jeg vel røyke for å få sovne? Istedenfor å se på Netflix? Jeg blir faktisk ikke opphengt i hasjen. Så da går det vel bra da? Ok, hva skjer hvis jeg røyker Hasj i to uker?

Det samme som skjer med deg hvis du er på slanker'n. La oss si at svakheten din er sjokolade, du holder deg unna lenge og er veldig fornøyd med deg selv. Det er fredag, gullrute og kos. Du spanderer på deg litt potetgull fordi det IKKE er svakheten din, det er bare litt ekstra kos og du tenker at du klarer deg med bare litt på grunn av det. Det går fint. Selvfølgelig gjør det det. Det er ikke det som trigger smaksløkene. Du spiser potetgull oftere etter det. Det går også fint. Etter en stund vil du tenke: jeg kan jo spise litt sjokolade, dette går jo veldig bra! Så kommer skuffelsen..

Det vil skje med meg hvis jeg røyker hasj også. Hjernedelen > belønningssenteret - kjenner ikke forskjellen på hva jeg får i meg, den gjenkjenner bare rusen. Den blir storfornøyd med at den får rus! Så belønningssenteret mitt er fornøyd med hasj eller hva det måtte være. Men hva med Julie? Hun liker jo best rødvin? Vips, vi er tilbake på sjokolade og potetgull. Etter en stund er Julie rett tilbake på kartongen sin på grunn av hasjen. Og den kartongen? Den er nådeløs mot Julie...

Belønningssenteret er fornøyd med belønningen. Personen har en foretrukket smak.

Å ja? Du tar bare Valium fordi legen har skrevet det ut? Vel, det driter belønningssenteret i! Det går ikke resepter gjennom hjernecellene.

Vi kaller det gjerne foretrukket rusmiddel. Hva med bare å kalle det smak og behag? Skjønner?

Veldig mange dop-avhengige undervurderer alkohol og går over til det. De blir alkoholikere. Vel, inntil personligheten deres bestemmer seg for å ta over igjen, for det gjør den til slutt. Det ender i graven med oss alle hvis vi fortsetter. Noen før, noen etter.

Så - mest til dere som er omgitt av oss: rus er rus og "bare en øl", funker ikke i lengden. Flytte til indre Mongolia gjør heller ikke susen. Det finnes poteter å sette.

Jeg tror jeg holder meg unna tjallen i kveld, men du - bare i kveld.



Likes

Comments

Hei Folkens!

Jeg vurderer å komme over hit fra blogg.no? Jeg vet faktisk ingenting om denne portalen, men jeg prøver litt. Kanskje det er fint her?

Jeg skriver om rus, men du kan slappe helt av. Jeg sutrer ikke om mitt forferdelige, grusomme, unike og enestående liv. Vi har det ikke verre eller bedre enn den neste - det skal være visst! Det jeg prøver å gjøre, er egentlig å vise hvordan vi fungerer, så spesielt pårørende kan få lettet litt på trykket og gjerne den aktive rusavhengige også. Jada, jeg gjør det gjennom min egen erfaring så du skal nok få vite litt av hvert etter som tiden går;)

Her er et eksempel på innleggene mine, dette er dratt fra egenerfaring - jeg skriver også om den kunnskapen jeg har tilegnet meg som edru, men her - meg:


ET SUG UTEN GRENSER


Jeg er sinssyk!

Totalt forvridd i hjernen. Jeg synes selvfølgelig ikke det selv fordi jeg ikke har noen forutsetning for og egentlig vite hvordan "vanlige" mennesker er. Derimot når jeg ser hvordan "vanlige" mennesker drikker, er det rimelig sikkert at jeg må være helt sprø i topplokket - i hvertfall i andres øyne. Dere skjønner ikke helt hvor forvridde vi er, vi rusavhengige - ikke vi heller for den saks skyld, og det er det jeg hele tiden prøver å forklare dere. Sånn at dere kan beskytte dere selv mot oss. Å spørre oss hvorfor vi er sånn går egentlig ikke det heller, det blir som å spørre prinsessen hvordan det er å være prinsesse og jeg sier "vi" nå for å understreke det. Det gjelder nemlig han eller hun du også er plaget av.

Dere vil bare hjelpe og hjelpe og hjelpe og dere gir dere ikke. Ikke så rart kanskje - det er forbundet med kjærlighet og håp. Håp skal man ha i livet, men du: ikke i denne sammenhengen! Derfor skal jeg nå sprekke for deg, ta et skikkelig tilbakefall.

Slapp av - bare her i teksten;)

I Full Gang

Hjernen spinner, adrenalinet stiger, spenningen er total. Jeg har satt meg i bilen uten å tenke over det. Jeg har ordnet barnefri - null problem. Fredag til torsdag, klart det?! En helg holder ikke nå, jeg har jo ikke drukket på fire år!

Ahhh - digg, bare la det seile. Planleggingen er i gang, jeg ser for meg alle hyllene på polet, jeg kan de, jeg husker de. Nå skal jeg ta helt av. Jeg er grenseløs. Jeg skal kjøpe så mye morrovann at jeg kan bade i det.

Plutselig dukker edru-Julie opp og spør seg selv om dette er så lurt - ha deg vekk! Jeg vifter henne bort fra skulderen min uten problemer. Det er bare et lite blaff med hånden på skulderen som skal til - lett, den prektige heklekjerringa er borte. Nå - polhyller, deilige bugnende hyller med magi. Heklekjerringa dukker opp igjen på skulderen - du Julie? Burde du ikke tenke på alle konsekvensene nå? Faens drittkjerring. Jeg setter på Pink Floyd. Full guffe. Nei det funka ikke helt. På med Red Hot Chilli Peppers. Sånn ja, der forsvant hun. HA!

Det er torsdag, barna er på skolen og jeg har full frihet til å kjøpe hva jeg vil på et pol far far away. Jeg har satt av dagen til det. Jeg har planlagt, litt lenger enn jeg selv trodde, det har ligget der en stund uten at jeg har vært klar over det - vel, eller tatt det opp med meg selv da. Slutt å pes meg! Jada strikkekjerring eller heklejulie eller bare prektige skinnhellige megge: jeg vet at barna ikke skal bort før i morgen, men de skal jo på skolen og så rett til mormor. Skjønner du ingenting?! Tror du jeg skal vente til kvelden eller? Er du hel dust?! Neineinei, skolestart. Kl 8.30 kan jeg begynne. Herregud! Det er fire år siden sist sa jeg jo. Stikk! ...Herlig, hun stakk...

Snart fremme. Hmmm... hva skal jeg kjøpe? Jo! Jeg må ta høyde for at polet er stengt på søndag, og ikke minst: at jeg ikke kommer til å gå ut av huset på lørdag. Skal vi se: 3 kartonger rødvin. Helt klart. Ja, også tre kartonger hvitvin. Jeg er ikke så glad i hvitvin, men litt variasjon for smaksløkene er ikke til å kimse av, man kan jo aldri vite om det skal spises reker eller ei? Ikke for det, jeg kommer nok ikke til å spise - heldigvis, da slipper jeg å tenke på det, eller bruke penger på mat for den saks skyld. Bortkasta ressurser!

Ja! Også må jeg ha en flaske vodka. Ikke en sånn vanlig liten drittflaske. Hå! Jeg husker det nok ja, de finnes i store deilige utgaver! Nå er det jo slik at jeg klikker i vinkel av sprit. Hopper opp og biter kjærester i øyet, slår mammaen min og skjeller ut de fleste i nærheten som er så uheldige å ha en tett relasjon til meg. Men herregud! Jeg har ikke drukket på fire år sa jeg jo, er du senil eller? Vodka er gøy! Digg. Sånn - er vi ferdige med det nå? Neivel? Bare hold kjeft!

Også må jeg stoppe i butikken å kjøpe en kasse med vann...

... eller øl som noen kaller det...

Noe skal dette skylles ned med! Ja?

Jeg holdt på å glemme! Det er en viktig ting som er helt i veien for festen min: søvn! Det skal vi ikke ha noe av. Nå har ikke jeg tatt så mye dop i mitt liv, ikke så mye som "alle de andre" ihvertfall! Jeg kan ikke sove bort sumarnatta heller?! Fire år sa jeg! Vi må lasse på med litt sentralstimulerende morrotivoli! Kokain, Speed, Ritalin - you name it! Her skal det ikke soves!

Svart - Angst

Dette er en slags... hva skal man si? Visjon av en sprekk? Et tilbakefall blir litt heftigere enn jevnt inntak. Vi drikker i grunn som om det er vår siste dag på jorden nesten hver dag, men når vi får tilbakefall drikker vi vel som? La oss si at vi drikker som om vi bare har 10 minutter igjen? Ja, la oss si det, noe sånt.

Har jeg alltid vært sånn? La oss ta en titt på bilde under her - ja, jeg tror nok det. Pass deg!




Likes

Comments