Fødselshistorien - Madelen

Jeg har delt fødselshistoriene mine før, men dette går langt tilbake. Jeg vet ikke en gang om jeg har delt Madelen sin på denne bloggen. Jeg har tenkt å skrive om begge i løpet av den nærmeste tiden, men jeg starter med Madelen.

Det startet med at vi var i Bergen på ultralyd den 19. November (på Kim sin bursdag), her såg alt fint ut og det var ikke tegn til fødsel enda. Vi dro på shopping etterpå, og brukte hele dagen på å traske rundt i byn (jeg tipper dette var grunnen til at fødselen startet når den gjorde).

Natt til den 20. November 2008 ble jeg vekket av at det var vått. Jeg skjønte jo fort hva som hadde skjedd, og prøvde å vekke Kim. Han trodde helst ikke på meg, og syns han kunne få sove siden han skulle stå opp 05.30 for å gå på jobb. Etter litt overtalelse, så fikk jeg han opp.

Vi bor 1 1/2 time unna Bergen, og i tillegg er det en ferge som ikke går om natten, derfor måtte vi ringe til KK med det samme og høre hva vi skulle gjøre. Av de fikk vi beskjed om at vi hadde god tid enda.
Vi tok oss god tid.. ryddet huset, jeg sminket meg, Kim ordnet håret og så kunne vi gå opp til svigerforeldrene mine. Det var de som ringte etter sykebil, siden vi var nok litt i sjokk selv. Jeg hadde og begynt å kjenne noen svake riet på dette tidspunket (nå var vel klokken blitt rundt 5 om natten.

Da sykebilen kom så oppstod det enda flere problemer. For det første så har vi en litt skarp sving, så sykebilen slet med å komme seg opp igjen fra oss. Det neste var at de ikke fikk tak i fergen (de hadde ikke telefonene med seg), og den første skulle ikke gå før om en time. Det tredje var at helikopteret kunne ikke kjøre pga. det var snøvær og skodde i Bergen.

Etter mye om og men, så fikk de endelig kontakt med fergen. På dette tidspunket så var jeg begynt å kjenne riene bedre, og jeg husker ganske lite av turen til Bergen. Kim satt fremme, og han sa at det aldri har gått så fort til Bergen. Vi kjørte med blålys og sirener, men dette kan jeg ikke huske selv.

Da vi ankom KK ble jeg tatt i mot av flere jordmødre, og jeg ble trillet inn på et rom. Jeg var nok ganske borte, og sikkert litt i sjokk, for jeg husker ikke alt. Jeg visste ikke hva noen ting var, og alt var nytt.

Jeg ble lagt på en benk, og fikk den rie/hjerte måleren (vet ikke hva den heter) rundt magen. Jeg fikk og det de kaller Klyx (??) i dette rommet, og det var ikke behaglig. Jeg ble aldri spurt om jeg ville ha det, eller forklart hva det var. De gav det til meg, og sa at nå burde jeg få være alene. Jeg ble så klart redd, og lot ikke Kim gå noe sted.

Jeg fikk etter et par timer komme inn på fødestuen, og da føltes alt bedre. Smertene var så klart mye bedre, men det var hvertfall et rom med vindu. Jeg husker ikke alt i detaljer og klokkeslett (det er trossalt over 7 år siden), men det tok noen timer. Det ble satt en slags overvåking på hodet til Madelen, og denne måtte jeg være veldig forsiktig med. Jeg husker smertene ble ganske ille, og jeg ble tvunget til å gå litt på en sånn rullator. Jeg klarte for det meste bare å tenke på at jeg ikke måtte rive ut den som var festet på hodet til Madelen,. De merket nok på meg at jeg hadde veldig vondt, og var utrolig sliten, så de spurte om jeg ville ha epidural.

Jeg sa så klart ja, og anesti legene kom ganske fort. Jeg har utrolig sprøyte skrekk, så dette var ikke lett. Jeg hadde visst skreket til noen som nesten var borti dryppet mitt, og hatt helt panikk når de skulle sette inn epiduralen. De måtte ha noen forsøk for å få den på plass for å si det sånn, for jeg var nok ingen enkel pasielt.

Når epiduralen begynte å virke så fikk jeg endelig slappet litt av. Jeg var nok ganske utslitt, så jeg sovnet med det samme. Jeg sov et par timer, men så våknet jeg opp og trodde jeg måtte på do. Jeg ble fulgt ut på badet, men så kom de på at de måtte skjekke åpningen først.. på dette tidspunket hadde jeg full åpning, og måtte gå fint tilbake igjen.

Jeg husker jeg følte jeg måtte presse. Nå var klokken rundt 15. Alt i fra denne tiden gikk ganske greit, og uten problem. Det var så klart vondt, og det føltes som jeg skulle sprenge. Jeg hadde skreket med en så mørk stemme at Kim omtrent ble skremt, men jeg klarte det. Madelen ble født 15.21.


​Hun var ikke store jenten, 47 cm og 2520 gram. Vi visste fra før at hun kom til å være liten, og det var jo derfor jeg fikk ekstra oppfølging. 

Vi hadde et veldig fint opphold på sykehuset, og Kim fikk være der i de tre dagene vi var der. Vi fikk god hjelp, og da spesielt til matingen. Madelen måtte ha kopp i tillegg til pupp, og i tillegg var hun så trøtt at hun helst ikke ville spise. 

Jeg var likevel utrolig fornøyd med vårt sykehus opphold den gangen.. Oppholdet med Minato er en annen historie for å si det sånn.

Liker

Kommentarer

annaalberici
annaalberici,
Så utrolig. Etter å ha født selv synes jeg alle fødsler er så interessante å lese om, og jeg synes min egen var et fantastisk minne for livet! 😊 nydelig lille nurket!
nouw.com/annaalberici