Øre-nese-hals

Host host. Nå ligger jeg her i kosebuksa og koser meg med ei litta halsbetennelse. Jeg har kjent noe ubehagelig i halsen i noen dager nå, men tenkte aldri så langt som å se ned i min egen hals. Men i går fant jeg ut at mandlene mine var både hovne og røde med hvite flekker. Så det første jeg gjorde da jeg sto opp i dag var å dra på legevakta og få sjekka det. Strep test: negativ. CRP: negativ. Så det ser ut til å være virus. Og da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på å bli bedre. Og hva passer vel bedre på en dag som denne, enn et lite throwback til dagene hvor vi hadde øre-nese-hals?



Øre-nese-hals, eller LOR som vi kaller det (otorhinolaryngology), hadde vi først på barnesykehuset i Riga, Bernu kliniska universitates slimnica som ligger litt utenfor sentrum, og senere på Gailezers som ligger laaangt ute i ingenmannsland, ut av sentrum, forbi et ubebodd område, gjennom en skog og så enda litt til. DER ligger Gailezers liksom, og der har vi hatt både LOR, cardiology og radiology. Det blir en del turer i løpet av et semester, på stappfulle busser som lukter av både det ene og det andre.

Men uansett, i LOR fikk vi i tillegg til å lære en del teori, prøve oss på en del praktiske oppgaver. Som å titte hverandre opp i nesegrevet og telle hverandres busemenn. Og det er jo gøy når man studerer medisin. Å få gjøre noe praktisk, mener jeg. LOR er et av mine favorittfag hittil, men det kan jo endre seg fort bare vi kommer litt dypere inn i den kliniske delen av studiet.

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229