Flashbacks


Hei dere. Nå er jeg ferdig med det siste innlegget i "trilogien" om medschool. Den finner dere under kategorien "medisinstudiet" i menyen på toppen av bloggen (begynn på det nederste innlegget for å lese i riktig rekkefølge). Nå som det kapittelet er avsluttet, kan jeg virkelig se fremover og glede meg til de neste tre årene. Og til tross for hvor lei jeg var av hele Riga da jeg dro i slutten av januar, har jeg begynt å glede meg skikkelig til å dra tilbake 😁😁

Jeg har visst ikke skrevet noe særlig om grunnen til at jeg valgte å ta et frihalvår. Hvorfor forlate det fantastiske studiet, den fantastiske byen og de fantastiske menneskene som jeg har farget i rosa på bloggen fra september 2012? Det har nok ikke så mye å gjøre med verken studiet, byen eller menneskene. Jeg var lei, rett og slett. Jeg manglet motivasjon og stå-på-vilje. Jeg slet med å komme meg opp av senga om morgenen, og jeg mistet gleden ved å studere det fineste faget jeg visste om. Jeg mistet meg selv.

I ettertid er det lett å være etterpåklok og tenke at "hadde jeg bare gjort ting annderledes, hadde jeg kanskje sluppet dette", men det får jeg ikke endret på nå uansett. Jeg var lei, jeg tok meg litt fri. Så enkelt er det! Og jeg angrer ikke i det hele tatt, det var nøyaktig det jeg behøvde og verdt det!

Jeg lå allerede et halvt år etter det originale studieløpet, fordi jeg brukte et ekstra semester på å fullføre 3. semester. Da jeg var ferdig med siste eksamen i slutten av januar, var det helt utenkelig å skulle begynne på neste semester om bare noen ukers tid. Og akkurat på det punktet i studiet, halvt ferdig og halvt død, passet det perfekt å ta et en pause. Dette halvåret hadde jeg tenkt å bruke på å lade batteriene og finne tilbake til motivasjonen og kjærligheten til studiet. Jeg hadde ikke forutsett at jeg skulle jobbe så mye som jeg har gjort; på ungdomsskolen, flyktningemottaket og sykehuset i Akershus. Men det har vært en vesentlig del av restitusjonen. Om jeg hadde blitt sittende hjemme og slappe av i et halvt år, vet jeg ikke om det hadde vært så lett å reise seg fra sofaen og dra tilbake til studiene etter sommerferien. Betyr å lade batteriene "å ligge stille til lading"? Jeg føler meg i alle fall mer oppladet nå enn på lenge.

Jeg både trengte og fortjente dette frihalvået. Jeg begynte tross alt rett på medisinstudiet etter videregående. Jeg er fortsatt ung, og kommer nå til å være ferdigutdannet som lege omrent på min 26-årsdag. Gratulerer med dagen til meg! Heldigvis er Riga et av studiestedene som tilbyr oppstart to ganger i året, noe som gjør det mulig å ta ikke bare hele, men også halve år fri. Nå begynner jeg sammen med de som begynte ett år etter meg og jeg gleder meg allerede!


Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229