At the airport (again)


Ja, så var vi her igjen da, på Gardemoen. På Starbuckskaféen, nærmere bestemt. Jeg er egentlig litt imot å kjøpe kaffe på Starbucks bare fordi man er på flyplassen, men over 2 timers ventetid krever sitt. Det gjør ekstra vondt å betale 50 kr for en kaffe når man nettopp har vært i et land der den samme kaffen koster 2,35 euro. Jeg er klar over at "kaffe er kaffe" ikke stemmer helt, men Starbuckskaffe smaker faktisk ikke SÅ mye bedre enn all annen kaffe.

Når man har så mye tid til rådighet, blir man sittende og fundere over livet. I hvert fall gjør jeg det. Så heldig jeg er som kommer fra et så fint land som Norge, at jeg uten videre kan få en jobb og tjene penger så jeg kan reise på besøk til land som Latvia. Dette er første gang jeg har vært i Riga som turist, og nå sitter jeg igjen med et helt annet inntrykk enn det jeg har som "innvandrer". Turisten ser bare sol og blå himmel, innvandreren ser grå ansikter og triste skjebner. Nå tok jeg ikke så mye kollektiv transport mens jeg var der, men vanligvis er jeg innom en buss eller tram flere ganger daglig. "Hvorfor snakker de ikke på bussene her?" spurte vi professorene da vi i første semester opplevde å bli både hysjet på og truet med knyttnever fordi vi pratet og lo. Det er ikke så lenge siden Latvia var okkupert, og den eldre delen av befolkningen husker dette veldig godt. Det var ikke trygt å snakke med sidemannen på bussen, og det føles kanskje ikke trygt ennå. Det er ikke så altfor lenge siden det ikke var trygt å snakke på bussen i Norge heller, men se hvor vi er i dag. Deler hver minste detalj i livene våre på sosiale medier uten å nøle. Har du noen gang lest en latvisk blogg?

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229