Gårsdagen var lang og veldig innholdsrik! - Trio på tur, Dokkatur 6.8.20

Endelig! Det var virkelig på tide at vi fikk oss av gårde. Etter 13 lange år er isveggen brutt!

Sist vi var på Dokka var for 13 år siden i min bestefars begravelse. Etterpå så skjedde livet som vanlig og det skjedde liksom ikke noen turer. Før i går!

Vi dro tidlig og var framme etter litt over to timer, så det er ikke så lang vei. Vi startet på et lite senter, jeg fant det perfekte kjøkkenet på Elkjøp, det hadde stor plass med mange skuffer. Var umulig å flytte det hjem, Hehe. Og jeg fant meg to Harry Potter Pop figurer. Gøy!

Vi kjøpte blomster og dro opp i bygda min mor kjenner så godt. Vi kjørte en liten sightseeing tur, hun fortalte om hus og folk hun husket fra sin barndom, jeg kjente meg igjen noen steder. Vi så noen nydelige sauer og noen flotte hus. Dette var på tide! Også kom vi fram til Haugner kirke.

Min mor kjente igjen mange navn. Fra barndommen, venner og familie. Sist jeg var der så jeg min beste bestefar bli senket ned i jorden. Min snilleste og morsomste bestefar. Han som ba meg om å spise så jeg skulle bli stor og stygg, som om jeg allerede ikke var det? Men ikke for han. Og når han hadde laget pølser tok han pølseklypa og kløp meg forsiktig på nesa. Så for meg forble det en neseklype. Jeg savner han.

Vi fant også graven til oldemor. Henne husker jeg ikke så godt. Men min mor har fortalt at når vi var hos henne og hun hadde mange forskjellige kaker. Men jeg fikk en jeg ikke ville ha for jeg ville heller ha kakepynt-kake, en kake med kakepynt på. Og da hadde jeg fått det. Også husker jeg så vidt huset hennes, og vi var mye utenfor huset hennes, i hagen. Veldig koselig sted.

Vi fant annen familie jeg kun kjente navn på, men ikke møtt. Vi var helt alene på gravlunden, vi ordnet med roser til fire graver og dro videre. Vi kjørte forbi oldemor-huset og andre i familiens hus, kjørte et par runder før det ble lunsj nede i landsbyen.

Det ble smørbrød og et kakestykke til lunsj. Veldig godt! Etterpå så vi på alt som var av butikker. Vi tenkte også at på beste tur så skulle vi prøve en jernbane-sykkel. Det så utrolig artig ut! Og vi spiste is før vi så oss ferdig før vi tenkte på hjemveien igjen. Men så langt kom vi ikke.

Vi hadde sendt en melding til min kusine før vi dro, at vi hadde tenkt oss en tur til Dokka og det hadde vært gøy å møttes igjen. Vi fikk svar i det vi tenkte oss hjemover og ble litt satt ut. Skulle vi? Eller planlegge bedre til neste tur? Mye angst og usikkerhet. Vi har jo ikke sett hverandre på disse 13 åra! Men vi dro på et lite besøk. Noe som ble veldig hyggelig. For min del tror jeg isbryteren der var katten hennes. Jeg visste ikke om jeg kom til å klare å prate engang! Men når hun kom med den nydelige katten sin var det ingen problem, merkelig nok. Jeg pratet uten problem. Jeg var bare What?! Over meg selv. Så vi ble enige om at det ikke måtte gå 13 år til neste gang, møtes i Oslo osv. Jeg har ikke så mye kontakt med så mange andre enn min mor og bror så det blir bra! Men nå har vi jo møttes, da burde det gå enda bedre neste gang! Men angst er aldri fornuftig. Bilde av kusine-Selfie under.

Så dro vi hjemover. Slitne. Med mye inntrykk. Mye å tenke på, mange minner. Vi stoppet på en rasteplass langs Randsfjorden hvor vi fant igjen nummeret vårt på et bord fra 2005 eller noe? Sært! Vi gikk en tur ned til vannet og det ble det jo noen bilder av også. Også var vi hjemme igjen. Til vår beste Nanogutt!

Det må ikke bli lenge til neste tur!

#sommerferie #sommerferie2020 #Dokka #minner #minnerforlivet #minnerihjerte #minneromdetsomvar #barndomsminner #ferieminner #minnedag #ferie #ferietid #ferietur #familie #familietreff #familiebesøk #familietur

Liker

Kommentarer