Venner av min avdøde X.

Vet ikke hva jeg skal si. Og langt fra føle.

Jeg fikk for 1 uke siden kontakt med en kompis av min X, som valgte og forlate livet.

Rusen tok overhånd.

2 fengselstraffer. Ble for mye. Men min X visste han gjorde ulovlige ting. Så man må da sone. På ulik sett.

Som jeg sa, min X, valgte letteste utveg. Ta sitt liv. Etter å prøvd 3 selvmord forsøk gjennom 7år. Bare at jeg da reddet han, alle 3 gangene. Pga mitt yrke var jeg pliktig til og prøve og redde.

Jeg var utslitt etter 8 år samboer med en psykisk ustabil person, med selvmordstanker/forsøk.

Jeg levde med livet som innsats. Truet med våpen fra min X ikke bare 1 gang, men flere ganger. Pluss mye annet voldelig. Jeg gidder ikke rippe mer oppi dette.

Jeg lever, og har det rimelig bra.

Men. Jeg prøver og få hans kompis i tale. For jeg vet han fikk med seg mye av det som skjedde. Kompisen snur ikke ryggen til meg. Eller går omveger.

Men det er tydelig for tøft og snakke med meg. Som levde oppe i dette.

Ja, jeg ser den. Men. Men.

Ja idag fikk jeg etter 1 uke, fått nok av stillheten og jeg valgte og trekke meg vekk. Med beskjed om at han kunne kontakte meg, når han selv ønsket. Det er tydelig at dette er vanskelig for flere, en meg.

Nå forstår jeg hvorfor de går omveger når de ser meg. Eller blir bom stille.

De vet ikke hva de skal si. For mange av dem stakk av når jeg ba om hjelp fra dem.

Mulig det blir bedre når jeg nå tok 1 steget til 1 snakk. Men da takler jeg ikke den stillheten. At jeg må stå alene, takle dette alene.

Jeg har taklet det alene nå med og uten hjelp siden 1998.

Tror jaggu jeg går inn for å komme meg videre. Og innse at jeg kan ikke gjøre mer en det jeg alt har gjort. Nå får jeg bare vente å se, om de kommer luskene og tar opp igjen kontakten med meg.

Jeg er IKKE SKYLD I HANS VALG I LIVET.

Jeg har og hadde ikke mer energi igjen.


Bildet har ikke noe med min X og gjøre.

Liker

Kommentarer