25 års aldersforskjell og ikke flau over det!
Jeg var 23 år og i min sprudlende ungdomstid da jeg møtte Arnt. Hadde en liten fast stilling i et vaskefirma, og var uten utdanning. Leide ei lita leilighet og brukte helgene på fyll og fanteri. Han på sin side, var 48år og i sin beste alder. Skilt, 3 barn. Fast jobb og levde et balansert liv med fest og serie-maraton.
Jeg var godt kjent med den nådeløse Tinder-appen. Turte aldri å ta steget til noen date. Umodne gutter på min alder med dårlig selvtillit gjorde alltid situasjonene så kleine. Arnt hadde ikke Tinder, men fant meg likevel. Like før nyttårsaften dukket det opp ei skikkelig trivelig melding i innboksen min. Og vips! Date ble det likevel. Denne gangen med en voksen, selvsikker mann.

Det ble litt skriving og snapping frem og tilbake før vi skulle møtes. Jeg måtte jo finne ut hvem denne mannen var. Var han en tulling? En skummel MC-fyr? Gjett da! Kjemien var like fin i virkeligheten som den hadde vært på meldingene. <3
Vi møttes ofte. Det ble kortere intervaller og Messenger-appen gikk nesten varm.. Hvordan skulle jeg vite at det å bli et par ville være aktuelt for han? Ville han orke å starte på nytt med familie og forhold? Hvordan det gikk til at vi sitter her idag med hver vår ring på fingeren, det vet jeg ikke. Arnt er verken rik eller verdenskjent, så golddigger er jeg ikke. Men når følelsene tar overhånd, stemmer vel ordtaket som sier at kjærlighet har ingen grenser. <3 Selv ikke med 25 års aldersforskjell!



falamos!