Den forbanna frykten

Barna er kjørt på skolen og kjæresten på jobb. Vi har gjort det slik at Tirsdag og Onsdag skal bilen være hjemme fordi jeg behøver å komme meg rundt og ikke bare sitte inne. Et av målene ved å komme hit til Stavanger var jo nettopp det, endringer. Små endringer i hverdagen som skulle resultere i at jeg ble friskere. Jeg har et snev av dårlig samvittighet, slik jeg ofte har når jeg setter grenser, tar plass eller clamer det som er mitt. For bilen er jo ikke min. Det er hans fortjeneste at jeg får sitte i en bil. Det er mest hans fortjenste at jeg har muligheten til å kjøre rundt en kvart dag slik jeg selv vil med en ganske så dyr bil.

Jeg argumenterte med at jeg betaler min del av alt dette så da skal jeg ha rett til å bruke den å. Det hadde ikke vært nødvendig å argumentere med min kjæreste uansett for han sier som regel ja, til sånne ting. Ting som gjør meg glad. Jeg skulle ønske han brukte den egenskapen andre steder i forholdet også. Fokuset på å gjøre meg glad. Ikke at jeg mener at han skal gjøre alt for at jeg er glad. Men om han hadde brukt den delen av seg i krangler for eksempel hadde de kanskje ikke eskalert slik de har en tendens til å gjøre.

Han er god til å kverulere. Noen ganger kverulerer han i så måte at jeg føler meg låst i mitt eget sinne fordi jeg ikke kommer noen vei. Han har lovet å sjerpe seg og jeg har lovet å være mindre sint. Og slik et barn tror på julenissen tror vi at det er så enkelt. At det liksom bare er å slippe gamle vaner like lett som man skifter truser. Jeg vet bedre og jeg vet at vi har en jobb foran oss. Jeg er fortsatt villig til å ta den sjansen, at vi en gang i fjern men nær fremtid kan forsone oss med at den ene er som den er og den andre er som den er. Det er enklere sagt enn gjort.

Bilen er altså her, ute i oppkjørselen og den er min i noen timer fremover. Men likevel sitter jeg inne, først på barbenken ved kjøkkenet. Jeg har svart på en mail til skolen som skulle vært svart på for en uke siden. Nå er det altså gjort. Jeg må bli flinkere til å svare raskere på slike viktige ting. Ting som omhandler barna er viktigere enn alt.


Jeg fant ikke mer inspirasjon av å sitte borte på barbenken. Meditasjonsmusikk funket heller ikke. Så jeg flyttet meg bort til sofaen. Frustrasjonen over å ikke komme i gang og samtidig være småkald resulterte i at ei gammel potetgullskål ble med meg bort til sofaen. Under det oker gule teppet jeg kjøpte til han i bursdagsgave. Teppet vi kranglet om fordi vi var uenige over telefon for en tid tilbake hvilken farge okergul i det hele tatt var. Jeg mente at han hadde vist meg det tidligere at han likte den fargen. Mens han mente at den var blass, tom og egentlig ganske stygg. Jeg ble forvirret og lei meg for at jeg hadde kjøpt feil. Usikker på hvorfor jeg plukket opp feil signaler. Jeg pleier å være god på å plukke opp signaler. Men han gav seg ikke. Han mente fargen var tom. Jeg mente han likte den og at den var varm, ikke kald. Og slik gikk den unødvendige krangelen sin gang. I dag ler vi av det, for da vi kom ut i virkeligheten og ikke hadde en telefon og 500 km å gjemme oss bak måtte han til slutt innrømme at jo, okergul var jo en farge han liker og han er nå eier av et ullteppe og en fjellrev jakke i nettopp den fargen. I rest my case.



Under det beryktede okergule teppet forsøker jeg å tenke frem en mulig løsning på denne tiltaksløse fryktstyrte tilstanden jeg svever i og ser for meg at jeg kler meg så kvinnelig sterk som jeg klarer å kjører til en gudsforlatt lokalaksjon og tar noen heftige bilder av meg selv til bloggen. Det kan booste selvbildet mitt tatt i betraktning at bildene faktisk overrasker meg. Ja, at jeg faktisk ser bra ut på de og at bildene blir bra er med på å påvirke om det booster selvbildet mitt eller trekker det helt ned, og jeg vet at det igjen vil påvirke dagen og en vurdering om tiden min i dag er brukt bra eller dårlig. Tenk at noe så teit og noe så meningsløst skal styre meg såpass mye. Jeg legger fort fra meg den tanken. Ikke noe halvfabrikert posering på en fjelltopp alene med et selvutløsende kamera. Ikke i dag. Dessuten, hva ville mødrene til barna på den nye skolen si om de fant ut at jeg var såpass skandaløs. Det er foreløbig en godt bevart hemmelighet. At jeg er kapabel til å gjøre det meste. I tankene mine i den minste.

Det er det største prioblemet mitt om dagen. Jeg er låst i tankene. Ingenting kommer ut og blir til virkelighet. Det blir stoppet av frykt. Frykten for ca alt og det plager meg. Det plager meg så dypt at jeg vet jeg må trenge meg igjennom snart ellers blir dette en vane. Og hvem vil ha som vane at alle drømmene er låst fast i tanker og hverdagen går sin gang uten at noe spesielt endrer seg eller skjer. Ikke jeg i hvertfall.

Jeg forbanner han som har satt meg i denne tilstanden. Legger fra meg pc og tenker jeg bare må komme meg ut nå.


#frykt #angst #depresjon #ptsd #sommerfugler #livet #kjærlighet #krangler #konflikter #Kverulering #tanker #tankekaos #forfatter #novelle #tekst #rettfrahjertet #dps #arbeidsledighet #nav #sanseløs #skriverier #skriving #episketekster #tekster #kreativtekst #sminke #sminkelook #facepaint #facepaints #maling #kunstner #bodyart #artbody #artlovers #stavanger #nouwstavanger

Liker

Kommentarer

Skriv kommentar...
IP: 82.99.3.229