Marianne

Det blir i avisene omtalt som Mariannesaken. Du kan lese om det HER

Jeg husker godt da hun forsvant 28. august 1981. Da var jeg nygift, og hadde startet på livet som voksen og jeg tenkte at å oppleve noe sånt, må være helt umenneskelig grusomt.

Noen år etterpå hadde jeg to barn. Eldste var rundt 4 år, og minstemann lå i vogna. Jeg var på tur i byen Sarpsborg sammen med søstra mi, og hadde med begge ungene.

Jeg gikk innom en butikk for å handle, og tok med eldste dattra mi inn. Søstra mi ventet utenfor sammen med yngstemann i vogna.

Mens jeg ventet på å bli ekspedert, sa dattra mi at hun ville gå ut til tante, og det var jo greit. Hun kunne ikke unngå å se henne.

Da jeg kom ut var imidlertid ikke dattra mi der, og søstra mi hadde ikke sett henne.

Regnet med at hun var like i nærheten, og det var en gågate vi gikk i, så det var i hvertfall ikke farlig pga biler.

Men vi fant henne ikke. Vi spurte folk vi møtte, men ingen hadde sett en liten jente alene. Minuttene gikk, og jeg var også tilbake i butikken for å ringe politiet, hadde jo ikke mobil på den tiden. Og politiet skulle ringe butikken om de fant henne

Ettersom minuttene gikk, kom tankene på Marianne som var blitt borte noen år tidligere, og jeg kjente jeg ble kald på innsiden. "Det kan jo skje"

En skremmende opplevelse, men heldigvis, etter en halv time hadde politiet ringt butikken når jeg kom innom for å høre igjen.

Da hadde en dame sett jenta gå alene nede på torget. Det var et stykke unna der vi hadde handlet, og hun hadde spurt henne hvor pappa var.

"Han er på jobb," svarte jenta. Men hvor er mamma da? Da hadde hun begynt å se seg omkring for hun visste jo ikke lenger hvor jeg var.

Dama som fant henne tok henne med til politistasjonen, og der satt hun blid og fornøyd og spiste fersken da jeg kom. Jeg begynte å gråte når jeg så henne, og hun lurte fælt på hvorfor mamma gråt. Jeg ble så letta, og glad, og slapp henne ikke mer av syne.

Det viste seg at hun hadde gått ut bakveien i butikken uten at vi hadde sett det, og gått hele veien til torget langs en trafikkert vei.

Så hver gang jeg hører om Mariannesaken, blir jeg minnet om disse minuttene, og jeg kan forstå at det må være så forferdelig å oppleve slikt, og enda værre, aldri få svar på hva som har skjedd. Utrolig hvordan de har klart å leve videre uten å dette helt sammen.

De viser nå denne dokumentaren på tv, og jeg må bare se den.

Husker du denne saken?

Her er bilde av meg og barna fra den gangen. Tenk om denne fine jenta mi skulle blitt borte?

#marianne #mariannesaken #forsvunnet #mareritt #blogg #nouwblogger

HeidiElise

Liker

Kommentarer

VeraLynn
VeraLynn,
Jeg husker også Marianne saken, og alt oppslag i aviser og på Dagsrevyen. Vi snakket mye om det her hjemme, og syntes det var forderdelig.

Ikke mindre skremmende for deg, når vesla plutselig er vekk på den måten. Jeg kan bare forestille meg hvordan du hadde det ❤️ Godt at det endre bra 😊
nouw.com/veralynn
hverdagenformeg
hverdagenformeg,
Ja, jeg er så glad for at jeg slapp å gå lenge før hun var funnet. Den følelsen når jeg kom på Marianne mens jeg sprang og lette, den var fæl 🙄
nouw.com/hverdagenformeg