Mandag kom det en forespørsel til min eldste søster. Det var fra personer vi kjenner som er misjonærer i Paraguay.

Mine foreldre var med å bygge menigheter og hjelpe folk i Paraguay da de var der i tidsrommet 1973 - 2005. Mener det var siste året de var der.

De siste årene var de kun 2-3 mnd om gangen, for de ønsket å være mer hjemme med familien, samtidig som de jo ble eldre, og det er en lang og slitsom reise, og tungt med den varmen som er i Paraguay. Ikke minst hadde de diverse helseutfordringer i tillegg.

Når jeg leser dagbøkene til mamma, så må jeg si jeg blir full av beundring over alt de har gjort, og hvor mye de har hjulpet andre og stilt opp, også for familien til tross for at de innimellom var så slitne at de nok helst hadde vært hjemme og bare slappet av. Men i mamma sin munn var det aldri nei, og pappa sa ikke så mye. ;) Han også var veldig opptatt av å hjelpe til og kallet de fikk som unge, det lå der hele tiden.

Her er de unge og nyforelskede <3

Tilbake til det overskrifta sier, den forespørselen vi fikk.

De gjaldt de som er pastorpar i menigheten mamma og pappa var med å bygge opp på et sted som heter Chorè i Paraguay.

De gjorde mer enn å bygge menigheter, de hjalp menneskene der både praktisk og økonomisk. Både mamma og pappa har/hadde store hjerter for de svake i samfunnet, og det gjenspeilte alt de gjorde.

Mamma hadde alltid med en pose fruktkarameller og kjeks til barna, og de samlet inn både klær og penger som trengtes sårt.

Pastorparet som fortsatt er der, ble innsatt mens mamma og pappa fortsatt var med der ute, og nå viser det seg at kona og dattra har blitt smittet av Corona.

De har ikke penger til sykepleie og medisiner, og det var dette forespørselen gjaldt. Om vi hadde mulighet til å samle inn litt til dem, og det gjør vi ved å skrive en melding på mamma sin facebookside, (hun er med på dette, men klarer ikke gjøre slikt selv lenger), og der spør vi om noen har lyst og mulighet til å hjelpe til.

Slik skrev jeg denne meldingen:

Kontonummer: Kitty - Paraguay 9802 47 33491

Dette kontonr disponeres av undertegnede, Heidi Asplund Aastum.Vi vet at det er mange av dere som støtter, og har støttet forskjellige ting i Paraguay i mange år, men skulle du ønske å begynne nå, og gi et fast beløp i året/mnd. e.l. kan du også bruke det samme kto.Alt som kommer inn på denne kontoen vil uavkortet gå til prosjekter i Paraguay der behovet er størst, og i hovedsak til menigheten i Choré.Vennlig hilsen Heidi med søsken

På bilde under ser du min far Knut til venstre sammen med Paraguayere.

Jeg husker mye av årene jeg var med fra 1973 - 1976 og 1978 - 1979

Og i 1998 fikk jeg komme dit på besøk igjen, og jeg hadde med 2 kofferter fulle av brukte klær som vi delte ut til de som trengte det mest. Og den gleden jeg så da, over å få klær som for dem var som nye, den gjorde noe med meg.

Derfor ønsker jeg å være med når jeg har mulighet til å fortsatt hjelpe til.

Her er jeg i 1978. Jeg var med og spilte gitar og sang på husmøter. :)

Skulle du kjenne at du har lyst til å være med å hjelpe til litt økonomisk ser du kontonr her:

Kontonummer: Kitty - Paraguay 9802 47 33491

Dette skal ikke være, eller bli en blogg med økonomiske forespørsler, men tok meg friheten akkurat denne ene gangen.

Har du lyst til å lese mer om tiden min i Paraguay, kan du finne det på kategorien under "Livet mitt"

Under ser du et par av barna, og en av mine søsken.

Her er foreldrene mine sammen med Gladys, Higinio og dattra Karen da de startet byggingen av lokalet for mange år siden

#paraguay #forespørsel #livetmitt #økonomi #corona #korona #penger #fattigdom #foreldre #misjonærer

Det føles litt sånn i dag.

Nå er jeg ikke lenger arbeidssøker. I dag er første dagen som ufør. Veldig rart, og veldig godt på en gang. 🙂

Jeg sendte melding til min kontaktperson på lørdag, og fikk svar i dag.. Da fikk jeg denne beskjeden når jeg logget inn:

Etter så mange år var det litt rart å ikke være registrert lenger. Så nå trenger jeg ikke sende meldekort mer. Nå er jeg i den gruppa som venter på den 20. i hver mnd.

Jeg føler meg så heldig, og er veldig takknemlig for at jeg bor i et land som har så godt system for oss som ikke lenger klarer å jobbe. Å kunne ha dager som jeg kan lage innholdet i selv, uten å kjenne det stresset og presset som har vært i mange år det føles utrolig godt akkurat nå.

Håper jeg kan holde på den følelsen, og at jeg kan bruke dagene slik at jeg ikke blir værre, men heller bedre. Det er målet nå. 🙂

Så nå må jeg logge meg inn på min pensjon for å se oversikten over ting som gjelder meg som ufør. (Trener meg litt på å si/skrive at jeg er ufør)

Ja, det føles virkelig som et kapittel i livet mitt er over, og et nytt har begynt. Derfor overskriften: I dag begynner resten av mitt liv.

Jeg sovnet ikke før etter kl 02 i natt, så jeg har ikke orket å gjøre så mye i dag. Men har fått vasket resten av badet, og det nye dusjkabinettet.

Etterpå kledde jeg meg godt, og gikk en tur ut. Det skal jeg vise deg mer om i neste innlegg, som kommer siden, kanskje i morra. 😁

Legger ved morgenens bilde. -7,9 grader, måneskinn, kaldt og fint.🥰

#nyttliv #restenavmittliv #idag #aap #ufør #etkapitellover #nouwblogger #blogg #vinter #måneskinn #kaldt

Ja, det gjør det, uansett hvordan livet ser ut, så blir det jul. Og det er jo bra, 😀

Det har plutselig gått opp for meg at det snart er desember, og i går fikk jeg fart på meg når det gjelder julegaver også. Måtte vite hva alle ønsket seg. Og noe må jeg jo sende også. 🙂

I dag sov jeg helt til klokka ble 8, og allikevel følte jeg meg langt fra uthvilt. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle vaske og gjøre klart litt i dag før adventshelga kommer. Og ettersom vi kanskje skal ut til Huset i helga, så må jeg jo gjøre det litt tidligere her på Flatåsen.

Da kom jeg til å huske på hvordan jeg holdt på i "ungdommen", da jeg hadde små barn. Så jeg fant fram mine gamle 7.sans, og leste litt.

Her kan du se noe av det jeg har skrevet. Det er skrevet som om det var dattra mi som har skrevet det som du kan se. 1983

Det her var nesten litt vanlige dager den gangen før jul. Og ikke er dette de "verste" dagene heller.

Jeg leste tidligere fra et annet år, at jeg vasket alle kjøkkenskap inni og utenpå, skiftet papir i skapene. ( Vi gjorde det i gamle skap den gangen) Bakte ut 3 pepperkakehus, limte og pyntet dem. Og dette gjorde jeg på en og samme dag, samtidig som jeg lagde mat, og stelte unger. 😳 Man har energi når man er ung og frisk ja 😄

Men jeg skrev etterpå: Ikke gjør dette igjen, så det var nok en slitsom dag 😉

I dag har jeg vasket oppå de få skapene og hylla vi har, og veggene og benken under. Også var jeg nesten helt ferdig bare av det. 🙄 Litt forskjell gitt.😊

Det er jo veldig koselig etterpå, også blir det så rent, blankt og fint. Nå er det bare å ta en tur i kjelleren og hente kakeboksene som skal stå opp hylle og skap til jul 🙂 Det er bare å ta det pø om pø nå, dessuten vasker jeg ikke som før lenger heller.

Da vasket jeg inni og utenpå alle skap, seksjoner, møbler, tak og vegger i hele huset. Og da hadde vi ikke liten leilighet som nå heller. Artig å tenke på, men det var jo en del unødvendig mas da. Men jeg likte å gjøre det til jul, for da var det artigere å gjøre det syns jeg. Da gjorde jeg det for noe liksom. 😍

Inni noen av skapene har jeg jo vasket for en tid tilbake, så det går fint å gjøre bare litt om gangen. Og hvis jeg ikke orker det heller, så blir det jammen meg jul læll! 😂

#jul #julerengjøring #julegaver #gamledager #livet #livemitt #barn #ung #frisk #blogg >#nouwblogger