Uka går så fort, og nå er det jammen meg fredag igjen. 🙂 Vi skal være i byen i helga, for med snøvær og mildvær om hverandre, er det ikke noe sjakktrekk å kjøre over fjellet.

Dessuten er det godt å ikke måtte mase av gårde fredag ettermiddag. Ikke for at det bør være så masete for meg som "bare" går hjemme, men det er noe med det å bare lage god mat på fredag og mannen kan komme fra jobb og bare slappe av.

Når vi kjører til Huset ved sjøen, så tar det jo 2-3 timer før vi kan slappe av. Det er 13 mil å kjøre, og vi er alltid innom svigerfar, og vi skal handle mat etc. Dessuten er det alltid noe å pakke inn og ut av bilen, så når vi endelig kan slappe av er vi nesten utslitte. Men så er det veldig godt etterpå da. Og vi angrer jo aldri på at vi drar dit. Beste stedet å være, men jeg vil heller bo der hele tiden og nyte det maks. 😍

I går gikk jeg en liten tur ut, ikke fordi jeg hadde så mye energi til det, men litt søppel og papp skulle kastes, så jeg kledde meg for en liten tur i tillegg. Noen ganger føler jeg at energien kommer litt når jeg først har kommet meg ut.

Så jeg gikk litt rundt i nabolaget, og en tur ned i firbladskogen som er rett nedenfor oss her på Flatåsen.

Der kunne jeg nyte nysnøen, og stillheten i skogen sånn helt for meg sjøl. Har ikke gått så mye dit utenom å gå en runde, men det var jo veldig lurt når jeg ikke orker å gå så langt. Det ble da en halv time utendørs 🙂

ME er en diagnose jeg aldri hadde tenkt skulle ramme meg, men jammen meg gjorde det det. Har jo fulgt flere som har det, som blogger, og tenkt at jeg har vært så takknemlig for å slippe en slik diagnose. Så feil kan man altså ta 🙄

Jeg er litt lei meg for at formen har vært så nedadgående en stund. Vi var jo litt vel flinke i vinterferien, og det virker som jeg får svi for det. Å våkne med influensafølelse hver morgen, og føle meg utslitt, det er liksom ikke beste utgangspunktet for å sprette opp av senga og ut, slik jeg gjorde før.

Denne uka har jeg gjort minimalt, og sofaen har vært godt å ha. Når jeg blir sliten bare av å sitte i godstolen, (som er veldig god), ja da blir det vanskelig å gjøre mye annet.

Før fikk jeg energi av å stå tidlig opp og begynne med litt i huset, eller gå en tur, nå er det ikke sånn. I Ihvertfall ikke akkurat nå.

Er nok bare det å skrive dette innlegget. Da må jeg sette bort pc'n og legge meg litt etterpå.

I går fikk jeg også tilsendt diverse fra rehabiliteringskurset på Coperio, men jeg takket nei. Kjenner at det å måtte være tilstede, om så bare via pc 2 dager, 5 timer i uka i 10 uker, det blir for heavy for meg nå.

Dessuten er det ikke noe jeg trenger for dokumentasjon til Nav e..l. Jeg har vært igjennom masse utredning og øvelser etc i flere år nå, så jeg tror jeg skal finne ut av dette litt selv. Mye fint å lese på nett, og mange som gir meg tips og gode råd som er i samme situasjon som meg.

I dag har jeg tross alt vært flink, (eller kanskje ikke for kroppen 😳). Jeg har støvsugd leiligheten, vasket gulv og toalett, og til og med vært og handlet. Hvilt litt på sofaen innimellom. Men jeg kjenner at jeg har strekt strikken vel langt. Det sies jo at hvis man blir veldig sliten og får vondt, så har man gjort for mye. Men da kan jeg jo ikke gjøre noe, for jeg har jo vondt og er sliten før jeg står opp. 🙄

Må lære meg mer hvordan jeg skal aktivitetstilpasse for å ha gode dager, men uansett så må jeg gjøre ting. Kan ikke la ting være til mannen som jobber som en helt, og som er nesten like sliten som meg. Ja, noen ganger er han vel enda mer sliten virker det som. Så hvordan gjør vi det da liksom?

Vi finner nok ut av det, men det føles ikke godt at det bare går nedover så langt. Fra et år tilbake er det stor forverring, og akkurat det liker jeg dårlig.

Vel, dette var fredagens hjertesukk. Jeg går jo her hjemme og tenker en del, og det er bare godt å få litt ned på "papiret" Denne ukens lyspunkt var besøket av Kari, og om dette innlegget kanskje virker litt negativt, så er det ikke sånn ment.

Jeg har det nemlig veldig bra til tross for dette, og jeg er som jeg har sagt før, utrolig takknemlig for hvor godt jeg har det. Har et godt hjem, jeg har fått innvilget ufør, og kan slappe av med det meste.

Derfor kjente jeg også at jeg ikke orket å begynne med et nytt prosjekt nå, som låser 2 dager hver uke i 10 uker. Ble stresset og sov dårlig bare av å tenke på det, så da mener jeg at det må være bedre å la være dette nå. Føltes godt etter at jeg svarte nei takk ihvertfall.

Så med bilder fra i går, og litt i dag, så ønsker jeg deg god fredag, og helg! 😀🌺

Noen som har mistet et hjul. Rart han/hun ikke merket det 😄

Det snødde mye i går kveld, så her er morgenens bilde. -1 grad og fint 🥰

#me #fredag #freddan #naturbilder #hjertesukk #tanker #rehabilitering #flatåsen #trøndelag #bilder #naturfoto

I går fikk jeg en hyggelig melding fra ei koselig dame. En bloggvenn, som nå har blitt en god venn også live 😀.

Vi treftes første gang på "ordentlig" i oktober i fjor. Det kan du lese om HER

Et lite utdrag fra meldingen:

"Heia 😊 Er du hjemme igjen? Jeg lurer på om jeg skal svinge innom og bomme en kopp te hos deg... 😊" (i morgen)

Ikke vanskelig å svare ja på en slik melding. Lenge siden sist jeg fikk et slikt koselig spørsmål 🥰

Og ikke minst er det jo over et år siden vi har hatt andre på besøk her pga koronaen.

I dag dukket Kari opp, og vi skravlet og koste oss en god stund. Tiden går altfor fort når vi er sammen. Vi har mye å snakke om, og mye til felles. Hun har til og med en del felles med mannen min 😄

Kari er ei kjempeflott dame, med humor, og varme, og er herlig å snakke med. Hun gjør meg glad! 😀

Om du ikke har besøkt henne på bloggen hennes før, bør du absolutt gjøre det når du får tid. HER finner du bloggen 🙂

"Hvilken type the skal jeg velge tro?"

Litt gulvkaldt, så hun satte pris på å låne mine HJEMMESTRIKKA tøfler 😄

Takk for besøket Kari. Vi sees snart nede ved sjøen 🥰

#bloggvenn #venn #bloggtreff #besøk #kariengesvik #mandag

......og alt du får er 👍 😳😁

#morsom #tommelopp #litemorsom #humor #denfølelsen