De siste dagene har jeg kjent på en veldig takknemlighet, og i dag ble denne følelsen ekstra sterk.

Jeg har det så godt. ❤

Har en snill og omsorgsfull mann....

-Joda, han kan være slitsom irriterende til tider, og sta og hissig, men hvem er ikke det innimellom? 😉🙈

Han er tvers igjennom snill, og jeg vet at trenger jeg noe, så kan jeg alltid stole på at han ordner opp. Noen ganger nesten for rask til å ordne opp, men heller det enn å måtte vente og mase. 🙂 Jeg kan være meg selv på godt og vondt. Han er like glad i meg uansett. ❤

Vi har en fin leilighet, hvor det er godt å komme inn, og hjem til. Her kan jeg slappe av, slik som i dag etter handleturen, kunne legge meg på sofaen og bare kjenne på hvor heldig jeg er. Varmt, trygt og godt! 🥰❤

I tillegg har vi Huset ved sjøen hvor vi kan nyte friheten også utendørs, sjøen rett utenfor døra, og vi har muligheten til å bo der når vi ønsker og kan i forhold til arbeid.

Vi har 4 flotte, flinke, barn. Flotte, flinke svigerbarn. Og 7 herlige barnebarn! ❤❤❤💙💙💙💙💙❤❤❤❤💙💙💙

Mannen min har fast jobb han kan gå til hver dag til tross for korona.

Jeg har endelig fått klarhet i hva som feiler meg.

Familien ellers har det også bra.

Det er mange som ikke har det så godt, og det er vondt å tenke på. Da blir jeg ekstra takknemlig!

Denne følelsen av takknemlighet ønsket jeg å dele med deg akkurat i dag. Akkurat nå hvor følelsen er så sterk.. Akkurat til deg som jeg føler har blitt min venn også gjennom bloggen. Det har blitt mange nye venner siden jeg startet å blogge, og det er det som gjør at jeg fortsetter å blogge. Kan jo ikke miste fellesskapet med dere. 😍

Det er godt å ha i disse tider!

Sender deg en god, varm klem med ønske om god lørdag, og et godt liv fremover 🥰

#takknemlig #takknemlighet #livet #godtliv #mannenmin #lørdag #helg #blogg #nouwblogger

Jeg er så heldig at jeg er mamma til to, og stemamma til to. Så til sammen har jeg/vi 4 barn. Noe jeg ønsket meg da jeg var ung. Hadde 5 søsken selv, så det var naturlig at jeg ønsket meg flere barn.

Nå ble det med de to, men når jeg giftet meg på nytt hadde han også to, så da fikk jeg de 4 jeg ønsket meg. ❤

Alle 4 er selvstendige, flinke og flotte personligheter. Og alle har jobber som gjør at de klarer seg godt økonomisk, også nå i disse koronatider. Da kan vi som foreldre senke skuldrene, og vite at de klarer seg gjennom livet. De har vist at de takler motgang også,, så vi er så takknemlige for barna våre., og så inderlig glad i dem! 😍

Noen ganger opplever de ting som gjør at vi skulle ønske vi kunne ta det for dem, men slik fungerer ikke livet. Vi må alle gå igjennom tingene selv, men de vet at vi er der for dem. I hvertfall prøver vi å vise det så godt vi kan, og si det også.

Kan nok hende de innimellom føler at vi ikke gjør nok, men vi gjør så godt vi kan. Det er jo også avstand til mine, så det er ikke enkelt å få vært der så ofte. Og dette året har jo vært håpløst når det gjelder å dra på besøk, eller få besøk. Å se dem en gang i året, er altfor lite, men heldigvis har året gått fort, og jeg håper på et bedre år neste år.

Jeg har vært så redd for at noen skulle få noe smitte, om de kom til oss, i tillegg til at jeg har vært så sliten dette året at jeg nesten ikke har klart å tenke. Vi har vært minimalt sammen annet enn, kun utendørs, og jeg kjenner jeg virkelig begynner å savne at ting er normalt igjen. Slik at vi bare kan be barn og barnebarn, og andre når som helst, og ikke tenke hverken det ene eller det andre. Ikke minst orke å ta i mot besøk. 🙂

Nei, nå drar jeg litt langt ut fra det jeg hadde tenkt å skrive om igjen.

Mamma ❤

Mamma 💞

Ja, jeg er mamma, men er også så heldig å ha mamma enda. Hun er på sykehjem, og vi får ikke besøkt henne nå. Det er jo også i Halden, men de har frarådet alle besøk en tid pga stor smitte, så nå blir det kun på tlf.

Jeg er så glad for at hun enda husker oss barna, og at hun får hjelp til å ringe oss innimellom. Selv ringer jeg også relativt ofte.. Ikke hver dag, for jeg føler hun blir litt uroet da. Hun savner oss så mye, og det er godt for henne å "glemme" oss litt så hun kan kose seg sammen med de andre beboerne og de ansatte på sykehjemmet. De hadde bakt pepperkaker en dag, og de har sang og musikk, og gjør det så koselig som mulig for alle.

Selv om det er mange rare samtaler for tida ettersom hun ikke husker så godt, og nåtiden er fort borte, er det godt å snakke med henne.. Det er mer fortiden og at vi barna er små som hun husker. Og hun vil hjem til oss og pappa (som døde i 2018).

Nå er det stort sett bare å "jatte" med for hun er litt i sin egen verden. De gangene hun glimter til og er litt mer i nåtiden, så kan vi snakke litt "alvor". Ellers blir det å være enig, og støtte henne i det hun sier. Da blir hun roligere.

Jeg snakker også om de gode minnene jeg har med henne. Da jeg var lita og vi bakte til jul, og den følelsen jeg fikk når jeg kom hjem fra skolen på fredag. Huset var iskaldt, det luktet rent og i tillegg hjembakt brød. Da visste jeg at det var helg, og mamma var veldig flink til å gjøre hjemmet lunt, godt og koselig. Samme hvor vi har bodd, så har jeg fått den følelsen. Om det var i Nord-Norge, eller i jungelen i Paraguay.

Hun har vært helt utrolig til å skape et koselig hjem. At hun henger sammen etter alt hun har vært med på er bare helt utrolig. Du kan lese mer om henne og det livet jeg har levd med familien her:

Kapitell 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 19 Kapittel 20 Kapittel 21 Kapittel 22 Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25 Kapittel 26 Kapittel 27 Kapittel 28 Kapittel 29 Kapitell 30 Kapitell 31

Jeg er så glad så lenge hun ringer meg, for det gjør godt å høre stemmen hennes. Høre at hun er glad i meg, og kunne si at jeg er glad i henne. Gruer meg til den dagen hun er borte.

Da er det for sent å ringe henne og si at jeg er glad i henne. Eller bare få høre stemmen hennes. si "jenta mi"

Skulle så gjerne få vært oftere hos henne og gitt henne en god klem. Hun savner klemmer, for hun er en "klemmeperson".

Når jeg tenker på at pappa er borte, og mamma "borte" på sitt vis, blir jeg lei meg. Samtidig er jeg så takknemlig for alle årene vi har fått sammen. Vi har bodd langt fra hverandre tidvis, men alltid ringt, eller sendt brev til hverandre.

Det er ikke alltid jeg har vært enig med mamma, eller syntes at alt hun har gjort eller sagt, har vært greit, men hun er mamma'n min uansett, og hvem gjør, eller sier ikke feil ting innimellom? Jeg gjør, og har gjort det mange ganger.

Jeg vet om de fleste feil jeg har, og har gjort, og det jeg ikke vet er greit å bli fortalt, for først da kan jeg få gjort noe med dem. Jeg er langt i fra perfekt, men har slutta å prøve å være det også. Slitsomt det. 🙄🙂

For meg er kjærlighet på tross av, ikke på grunn av. Og det gjelder alle rundt meg. Viktig å se forbi feilene, og kunne kjenne at vi er glad i hverandre likevel.❤

#kjærlighet #påtross #mamma #barn #morskjærlighet #mor #blogg #nouwblogger

Olav og jeg har tilsammen 4 barn. De er voksne, har samboer, ektefeller og barn.

Den eldste er Olav sin førstefødte datter Else Marie. Hun er veldig lik sin far av utseende, men sin mor på innsida. Hun har utdannet seg til Statsautorisert Revisor, og har en flott jobb. Hun er gift, har to barn. De bor bare halv times kjøring fra oss, så vi ser dem relativt ofte. I tillegg har de jo hytte i Gjengstøa, og det er i gangavstand, 40 minutter å gå i rolig tempo.

Hans andre datter, Inger Lise jobber som kundekonsulent i bank, og gjør en kjempejobb. Hun er gift, og har to barn. De bor bare 10 minutters kjøring fra oss her vi bor, og det er dermed også gangavstand. Vi renner ikke ned dørene til hverandre, men det er disse barna som enklest kan bli hentet i barnehage m.m. når det er behov. :)

Min eldste datter Siv-Therese jobber som Konstituert avdelingsleder ved omsorgsboliger i Halden. Hun er alene med 3 barn, og studerer samtidig videre for mer kunnskap for jobben som leder. De bor 60 mil fra oss, så vi ser hverandre 3-4 ganger i året, men snakkes jo ofte på sosiale medier. Heldigvis er det mye enklere slik nå for tiden.

Min yngste sønn Sven-Magne bor på Lørenskog med samboer, og jobber som Biblioteksjef ved Spydeberg bibliotek, og det var han som gjorde at jeg nå skriver litt om barna våre. Han har nemlig nettopp begynt som sjef for dette biblioteket, og du kan lese mer om det HER

Ikke så rart mamma er stolt vel? :D

Er jo ikke så mange av dere som abonnerer på denne avisen, så jeg la ut litt bilder av innlegget jeg.  :)

Er veldig stolt av alle barna våre, og det er godt å vite at de er selvstendige, flinke og arbeidsomme alle sammen. De har også sine prøvelser i livet til tider, og noe kan vi hjelpe dem med, andre ting må de klare selv. Men de vet at vi er her for dem uansett!

En periode i livet, når de er ungdommer kan man lure på hvordan det skal gå med dem, og da gjør det så godt å se hvordan de klarer seg nå.

Veldig glad i ungene våre, og alle barnebarna. Vi er så utrolig velsignet!  :)

#barn #barnebarn #jobb #blogg #stolt #mamma #pappa #hverdagen #hverdag