Du traff nerven. Du vet, den nerven som sitter i midten av magen, under hjertet, og som har tak rundt begge lungene, halsen og stopper under øyene? Den nerven som jeg prøver å holde skjult, beskyttet. Du traff den i dag. Jeg vet du ikke gjorde det med vilje, men når du først har truffet den så er det ingen vei tilbake. Først tar den tak rundt hjertet mitt, stopper tilførsel av oksygen og skaper en innsjø i øyene mine. Jeg prøver å gjemme meg, men f--n, du kjenner meg for godt. Angrende, søt i stemmen, kommer du og setter deg tett ved siden av meg. Du har enda ikke oppdaget tårene, du bare vet at det er noe. Stemningen har falt. Nerven er truffet. Du oppdager innsjøene som nå har dannet en liten elv hver. Rennende nedover kinnene. Nå kommer ordene fallende ut. Samtidig som jeg gisper etter luft. Det handler aldri om deg. Du vet, det hadde vært mye enklere å takle om det hadde vært din feil. "Det er bare i hodet ditt" sier du. Jeg vet det.

Å løse opp nerven alene tar lengre tid enn hvis du er der med meg. Den stopper dannelsen av tårer. Den slipper taket rundt halsen og lungene. Og til slutt slutter den å stramme rundt hjertet også. Det er som å gå inn i koma. Kan ikke huske hva som utløste det, men plutselig sitter jeg der med hendene dine rundt meg. Det gjør ikke så vondt lengre. Føler meg bare veldig dum. Som den følelsen man får når man sier noe, og rett etterpå innser hvor slemt det hørtes ut. Ettereffekten av nerven kaller jeg det.

-

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Er det i armene hos din mor eller far?
eller på pikerommet i huset du kjenner inn og ut?

Er det når du pakker kofferten og reiser ut i det ukjente
eller under pleddet i den velbrukte sofaen du er så glad i?

Er det på en scene, fotballbane, bak en skjerm eller foran?
eller i den boken du har lest hundre ganger, men aldri blir lei?

Er det i det hjemmet du har dannet deg alen?
eller med noen som kjenner deg bedre enn deg selv?

Er hjem å finne din plass i en by, på landet, noe i mellom?
eller er hjem blant ukjente mennesker, kulturer og ulike samfunn?

Er det blant stjernene?
eller er det her nede på jorda?

-



Likes

Comments

Du er så jævlig vakker der du sitter.
Kanskje tenker du ikke det selv, men jeg ser det.
Jeg vet ting har vært vanskelig i det siste, og livet er ikke helt slik du har sett det for deg.
Men, jeg vet at det vil ordne seg.
Det gjør det alltid.

"Ikke bekymre deg" sier du alltid til meg.
Og nå sitter du der med rynken mellom brynene
Fortsatt for sta til å be om hjelp
men, samtidig så sårbar

Det er rart hvordan kjærlighet fungerer.
Gjør deg tullete, lykkelig, sjarmert.
Noen ganger litt trist, bekymret og tung i kroppen.

"Ditt er mitt" bruker vi å si
Penger, klær, mat
sykdom, sorg, tunge stunder
lykke, oppturer og mestring

-



Likes

Comments


1. Hvor ofte slår du av en prat med personen du sitter ved siden av på bussen?

2. Hvor ofte ser du i bakken når noen går forbi deg?

3. Hvor ofte setter du av tid til å bli kjent med nye mennesker?


Jeg vet ikke hva du hadde svart hvis jeg hadde spurt deg, men for min egen del så synes jeg det er flaut og utrolig kjipt å måtte svare at jeg..

1) Aldri prater med sidemannen på bussen. Mest fordi jeg er redd for at personen skal avvise meg, men også fordi ingen andre gjør det. I stedet plasserer jeg hodetelefonene på ørene og presser mobilskjermen opp i trynet mitt for å ikke føle på hvor teit dette egentlig er. Her sitter to mennesker som aldri har pratet med hverandre, og jeg klarer ikke engang å presse frem et'hei'.

2) Jeg ser konstant ned i bakken. Og det er en uvane jeg har fått etter at jeg flyttet fra landet til byen. Før, når jeg bodde på landet, så traff man så sjeldent noen når man vandret langs veien at det ikke var et problem. Og hvis man faktisk endte opp med å møte på noen så enten 1. kjente man kanskje hverandre, eller 2. så var det mer flaut å stirre ned i bakken enn å si hei. I byen er det nesten umulig å ikke støte på noen. Og det hadde kanskje blitt litt rart å si hei til alle man gikk forbi hvis det er ekstremt travelt, men hvorfor ikke løfte hodet, se menneskene som passerer inn i øyene og smile litt?

3) Med mindre det er tvunget på grunn av ytre rammer, eller at jeg setter meg selv i en slik situasjon, så bruker jeg null tid på å bli kjent med nye mennesker. Jeg skulle ønske jeg kunne svare; *ja, jeg prøver alltid å bli litt kjent med de fleste jeg omgås med", men det hadde vært en løgn. Kanskje er det på tide å plassere telefonen hjemme, gå til den faste matbutikken og faktisk slå av en prat med noen av de som jobber eller menneskene som også handler der. Kanskje er det på tide å sette av litt mer tid til å finne ut hvilke mennesker som finnes der ute . Gi kreditt, gi oppmerksomhet, gi tid og litt mer av deg selv.
__________________________________________________________________________________________

Det var aldri meningen at dette skulle bli en pep-talk (kall det hva du vil), men slik kan det bli når man lar tankene vandre fritt og man skriver uten begrensninger.

x


Likes

Comments

Aphorisms betydning (wikipedia, 2018): "En aforisme er en kort setning, et løsrevet sitat eller en strøtanke som på en treffende og underfundig måte uttrykker et tankevekkende poeng, en læresetning eller allmenn sannhet, særlig om vitenskap, kunst, moral og psykologi."
__________________________________________________________________________________________
Det finnes mange sitater og bøker som omhandler leveregler. Leveregler trenger ikke være regler man følger slavisk eller henger opp på kjøkkendøren. Det kan være regler man ikke er klar over at man følger før noen spør deg hvorfor du gjør det du gjør. Og noen ganger så må man bli minnet om at endringer ikke alltid trenger å være noe negativt. Her er et utklipp fra en av mine favorittbøker"How to be parisian wherever you are" skrevet av Mas S., Diwan A., Maigret C. og Berest A.


x

Likes

Comments

Tirsdag 02. januar
"Trøtt, men glad. Intim, kjærlig, latter og silkemykt sengetøy langs den nakne kroppen min. Pusten din. Tung, jevn. Røyk fra sigarettene. Rosetter i taket. Jeg tror jeg er forelsket i livet. Dette øyeblikket."

Mandag 15. januar
"Redd for å gå på veggen. Redd for å feile. Redd for at jeg brenner ut halvveis. Føler meg ensom i folkemengden. Er litt som å bli kastet ut i vannet uten å ha lært å svømme. Man får panikk først, men finner etter hvert ut at det er grunt og man kan stå oppreist uten å drukne. Akkurat nå har jeg panikk. Spreller og dupper over og under overflaten. Jeg må strekke ut beina og finne bakken."

Fredag 19. januar
"Å vandre, uansett hvor og når, blant mennesker som gir deg en følelse av tilhørighet og glede må være det nærmeste man kan finne av 'kjærlighet' mellom fremmede mennesker."

Lørdag 03. januar
"Jeg vandrer langs hvite vegger bekledd med portretter og annen kunst. Naken kunst. Det var ikke seksuelt, det var fint. Menneskelig. Personlig. Så sårbart, men også så sterkt. Vandrende langs disse veggene, ruset på ubetinget kjærlighet. Har tatt gode valg i det siste."

-


Likes

Comments

Og inn i et paradis av blomster og planter
-

Likes

Comments

Tiden går fra meg. Føles det som allfall. Er i en evig indre kamp mellom å følge de trygge og sikre veiene, eller bare pakke kofferten og stikke. For lite penger. For lite tid. Realitet eller unnskyldninger? Utdannelse, jobb, karrière, bolig, pensjon, alt som blir presset på en ellers ustabil jente i 20-årene. Gikk fra trygge rammer til gjeld, leie, regninger, store valg, små valg. Ingen forberedte meg på dette. De store valgene styrer meg i hverdagen; Utdanning, økonomi, mennesker rundt meg. Valg som viser stor endring. De små valgene som bestemmer hvordan jeg skal føle meg. Og midt opp i dette så skal man 'finne seg selv', 'elske seg selv'.

I et intervju med Emma Watson fikk jeg vite at alt hun eide og elsket pakket hun i en koffert. Alle klærne hun brukte. Bøkene hun elsket. Smykkene, bildene, alt. Hvis du måtte pakke ned alt du elsker i en koffert, hva hadde du valgt? Hvor mange bukser og jakker trenger man? Hvor mange bøker leser man om igjen? Og hva om jeg forteller deg at du ikke har din egen leilighet? Ditt eget rom? Du lever hver dag reisende rundt med kofferten din trillende bak deg. Hadde du vært mindre lykkelig? Mer lykkelig? Hvis man søker opp ordet "Minimalisme" blir man fortalt at minimalisme er en kunstretning. Noe man uttrykker gjennom kunst, musikk, arkitektur. Kanskje det er en kunst å leve minimalistisk også. Å være tilfredsstilt med å eie lite, men å virkelig elske det du har.

Kanskje er det en romantisk tanke å friste dere med minimalisme. Det å reise vekk fra de rammene samfunnet har satt for oss. Kanskje er det til og med urettferdig at jeg kun prater fra denne vinkelen. For noen er det jeg ser på som et samfunnsfengsel, et paradis. Kanskje passer dere rett inn i de formene de på toppen av haugen lager for oss. Men, hva med de som ikke er firkantet der man burde være det? Det er bare et begrenset antall former man kan fylle. Jeg er sjalu. Jeg skulle ønske jeg passet inn i formen. Men, jeg er dessverre litt for rundt i kanten der jeg skulle vært rett.

-

Likes

Comments

Rømte fra høye boligblokker til majestetiske fjell. Fra eksos til snø. Fra mennesker til intet. Ro i sjela, ro i hodet. Kjenner på viktigheten av å ikke alltid å være ‘tilgjengelig’. Netflix ble byttet ut med brettspill. Mobilen ble byttet ut med to glass vin og gode samtaler. Kjenner kulden sette seg i kinnene og tilbringer mer tid ute enn inne. Slukner til kvelds. tung i kroppen, på en god måte.

Våkne til soloppgang. Varmen fra peisen som varmer deg tvers igjennom. Enda noen glass vin. Et oppvarmet bad klokken elleve på kvelden, ute i minusgrader og ulende vind. Deg og meg midt i mørket. Prater om ferieturer, drømmer og fremtid. «Kanskje vi bare skal bo og leve her?»

Blenda av sola. Kjører forbi snøtunge trær. Snøen legger seg tungt på grene. Tvinger trærne til å bøye seg, akkurat som om snøen befaler de til å bukke for vinteren. Tar toget hjem. Blandede følelser. Vil ikke dra, men vil også hjem. Jeg som var så sikker på at jeg var en byjente. Vi sees igjen om ikke så alt for lenge.

X

Likes

Comments

Hun sitter alltid med musikk på ørene - men klager over hvor usosiale nordmenn er
Hun jogger hver morgen - og spiser sjokolade hver kveld
Hun kjøper dyre sko - men pusser de aldri
Hun klager over de som røyker i busskurene - men liker lukten
Hun tar alltid bilen hvis det er mulig - men kjøper gjenbruk for å være miljøvennlig
Hun drikker brus i vinglass - og vin i melkeglass
Hun irriterer seg over kroppen sin - men å gjøre noe med det er for tungvint
Hun klager over at ingen vil henge med henne - men avviser alle som spør

Hun er fullstendig klar over alt ovenfor - men å endre på noe blir for mye arbeid

x

Likes

Comments