En ting jeg lenge har tenkt på å skrive om, er akkurat dette bibelverset. Dette verset har fra starten av hele året virkelig vært en realitet i livet mitt. Noe jeg har skrevet om tidligere, var nettop det at jeg lenge var usikker på om jeg skulle dra på utveksling. Mye jobbet i mot at jeg skulle dra, og mennesker brakte opp det at jeg heller kunne studere i utlandet senere i livet. Jeg ba masse for hele prosessen og fikk etterhvert mange bønnesvar på at det var min tur til å dra dette året. Prosessen tok lang tid og det var masse styr som gjorde at jeg begynte å sette spørsmålstegn bak hele utvekslingen. Men i denne vanskelige situasjonen, satte jeg først Gud, og jeg opplevde at jeg skulle dra. Plutselig en dag hadde jeg sendt inn søknad og prosessen var i gang. Det var skummelt, og jeg kan huske jeg var både spent og redd. Jeg skulle tross alt bo borte fra alt kjent i 11 måneder, og ikke se familien min på et helt år. Men jeg valgte å stole på Gud. Sette han først i alt jeg tok for meg.

Nå, 6 måneder inn i året, får jeg bekreftelser hver eneste dag på at dette var Guds plan fra begynnelsen av. Ikke bare har jeg vokst som person: jeg har utvidet mine grenser og blitt så mange erfaringer rikere. Jeg har fått en ekstra familie på andre siden av jorda. Jeg har møtt mennesker som har utfordret meg til å tenke utenfor boksen, blitt kjent med folk som støtter og utfordrer meg til å drømme større enn meg selv. Til å jage etter noe større. Gud har gjort meg til et sterkere menneske i min identitet, det jeg tar for meg, og den jeg er.

Gud viser seg, som han alltid har gjort, på nye måter i hverdagen min, og det er kult å være vitne til alt han gjør i livene til menneskene jeg omgir meg med. Jeg har opplevd og erfart så mye jeg aldri hadde sett for meg var mulig, noe som har utrusta meg til å bli den jeg er den dag i dag. Gud har gitt meg sunne og livsvarige relasjoner jeg vet jeg vil ha glede av resten av livet. En helse som har forbedret seg både mentalt, fysisk og spirituelt.

Så langt dette året, har jeg sett så mye mer av Gud enn det jeg hadde forestilt meg. Det er ikke det at jeg lever på en rosa sky og har det perfekt her i USA. Tvert imot. Jeg møter stadig på ubehagelige situasjoner og vanskelige omstendigheter. Det går ikke en dag uten at det dukker opp noe nytt jeg må ta stilling til. Uforutsette ting er ikke uvanlig å møte på hver eneste dag. Det er ofte jeg befinner meg i vanskelige situasjoner både skolemessig, familiemessig, i relasjoner og ellers. Men det jeg ser, er at jeg blir styrket i det jeg går igjennom. Jeg ser at Gud er med meg i stormen og gjør meg sterkere i den jeg er. Han går med meg i det ubehagelige og ukomfortable. Det er ikke alltid like lett, men jeg velger å se det jeg møter med en positiv innstilling, velge å se hva jeg kan lære av det i stedet for å la det tynge meg ned. Jeg velger å la det bygge meg opp. Jeg ser at når jeg først søker Gud i det jeg tar for meg, er han med meg, og bygger meg opp.

Jeg tror ikke at Gud bare gjør en forskjell i livet mitt, men jeg tror han viser seg minst like mye i livet ditt. Hans godhet avhenger ikke av hva vi som mennesker gjør eller hva vi tenker. Hans godhet er uavhengig av oss. Jeg tror vi har fått et valg: vi kan velge å inkludere Gud i hverdagen vår. I livet vårt. Vi kan velge å invitere han inn i livene våre, se hans godhet bli utløst i hverdagen vår, og se hvordan han gjør en forskjell. Eller vi kan velge å gjøre det motsatte. Jeg kan se hvordan Gud bruker meg til å gjøre en forskjell på skolen og i menneskene jeg omgir meg meg - og for meg er det et tegn på Guds godhet. Jeg har fått muligheten til å dele Jesus med medmenneskene mine og se hvordan Gud skinner igjennom de som elsker han. Men sannheten er at Gud ikke bare bruker meg, men han bruker deg til å gjøre en forskjell der du befinner deg også. Ja, dette handler verken om meg eller deg, men det handler om en Gud som velsigner de menneske som elsker han.

​ Jeg er spent på å se hva resten av dette året bringer. Det jeg vet og kan stå trygg på, er at Gud kommer til å være like trofast som det han alltid har vært, det han er nå, og det han alltid vil være. For han har vært, er, og forblir den samme. Og jeg vet at når jeg søker han først i det jeg gjør, vil jeg få alt det andre i tillegg. 

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg" - Matteus 6:33

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

På søndag var jeg på Superbowl med masse venner fra kirka. Superbowl er mesterskapskampen i National Football League (NFL) i amerikansk fotball, og er sett på som den største fotballkampen i hele USA, der så og si hver eneste amerikaner slår på TVen for å se. Vi var rundt 40 stykker som så på Superbowl sammen med TVer både ute i oppkjørselen og inne i huset. Jeg så for meg at vi kom til å sitte klistra foran TVen i flere timer, men det var ikke tilfellet i det hele tatt. Det ble lite TV-seing og mye sosialt. Vi spilte amerikansk fotball i nabolaget, etterfulgt av blant annet ping-pong matcher, skateboardturer og spill. Det som er så spesielt med Superbowl, er at mange ser på kampen kun for å se på alle reklamene som blir sendt. Med tanke på at Superbowl er et av de mest sette TV programmene i USA, sender de morsomme reklamer med kjente skuespillere i løpet av hele kampen, kun denne dagen. Av den grunn blir mange fotball uinteresserte likevel sittende foran Tv’en kun fordi de vil få seg en god latter.

Ellers har vi feiret yngste søstra mi, Bella, sin bursdag denne helga. Vi feira med både besteforeldre, tanter og onkler - hageselskap ble det også selvfølgelig.

Natt til søndag var jeg på overnattingsbesøk hos en venninne. Da jeg var på besøk hos henne innså jeg en veldig viktig ting. Vi satt i sikkert 5 timer, hele kvelden, uten at samtalen stoppet. Mobilene våre var lagt vekk, og vi var fullt tilstede med hverandre. Det er noe jeg verdsetter høyt, det å kunne være tilstede for hverandre og med hverandre uten alle distraksjonene i hverdagen. Det å stoppe litt opp, tenke og ha fokus på hverandre, i stedet for å la fokuset bli satt på distraksjonene man omgir seg med.

​Ellers har jeg vært på basketballkamper på skolen, og denne uken er jeg på "try-outs" for tennis. Jeg har så langt fortsatt ikke spilt en sport her i USA, og nå er jeg bestemt på at det er tennis jeg skal spille den siste sesongen her. Tror det blir gøy å lære en sport man kan ha glede av senere i livet, samt ha muligheten til å være litt sosial imens man trener. I starten av året rådet rektoren meg til å ikke spille noen sport, dette for å gjøre det lettere med å tilpasse seg alt nytt i den amerikanske kulturen. Og når jeg ser tilbake på den første tiden her, er jeg glad for at jeg ikke ble med på noen sport, men heller satte fokuset mitt på skolen, venner og tilpasning. Mange mener at det å bli med på en sport i starten er viktig for å etablere vennskap, men hvis man er sosial og tar initiativ får man lett venner selv om man ikke skulle spille noen sport de første månedene. 

Likes

Comments

I går sto jeg opp, tok på meg et par shorts, singlet og solbriller, og jogga ut døra. Det var 30 varmegrader ute og jeg kunne kjenne sola steke i ansiktet mitt. Det fikk meg til å innse hvor utrolig annerledes hverdagen min her i USA er sammenlignet med hvordan den var i Norge. Her får jeg myggstikk i januar og fryser når termometeret bikker 20 grader. Jeg plukker appelsiner fra trærne i hagen i shorts, mens i Norge hadde jeg sopet snø av bilen i tjukk boblejakke. Jeg føler jeg har sommer hele året, noe jeg forsåvidt har, og jeg nyter det virkelig. Jeg merker at jeg til tider kan savne den kalde temperaturen i Norge, men samtidignyter jeg hver eneste dag jeg får her på andre siden av jorda også.

På torsdag fylte jeg de store 18, og ikke nok med det, søstra mi ble hele 16 år på samme dag. Med tanke på at vi begge fylte år samtidig ble det litt av en feiring. Vi starta dagen med frokost i Downtown, der alle som har bursdag får gratis frokost. I USA er det veldig vanlig at restauranter gir deg gratis måltider dersom du har bursdag og viser ID. Så med andre ord kunne vi dratt fra restaurant til restaurant og fått all mat gratis.

Ellers ble dagen feira med familien på kvelden, i tillegg til litt øving til prøver dagen etter. Akkurat som jul og nyttår, er også bursdager her i Arizona mer casual enn i Norge. Man gjør selvfølgelig litt stas på bursdagsbarnet, men samtidig er ikke bursdager en veldig stor ting. Man pynter seg ikke til bursdagsselskaper, og bursdagspresanger er heller ikke veldig viktig.

På fredag feiret jeg bursdagen med venner fra både skolen og kirka, noe som ble til en veldig vellykka kveld. Det var rundt 30 inviterte, og vi hadde alt fra ping-pong, selskapsleker, brettspill, mat, musikk og sosialt. Opp igjennom årene i Norge har jeg alltid feiret bursdagen min i kald temperatur og snø, så det var helt klart annerledes å ha et tropisk hageparty i år.

På onsdag satt det en liten speider-jente i nabolaget og solgte cookies. Her i Amerika er speideren veldig viktig, rettere sagt "the girl and boy scouts", og de har ulike prosjekter gjennom hele året for lokalsamfunnet. Nå januar selger de cookies der de tar opp bestillinger, og amerikanerne her tar helt av og kjøper pakke på pakke med disse kakene. Det er ikke uvanlig å se folk kjøpe så mye som 10 pakker.

Ellers innser jeg mer og mer hvor mye jeg setter pris på skoleuniformene her. I starten av året var jeg litt skeptisk til konseptet med å bruke uniform, men nå er det virkelig noe jeg verdsetter høyt. Forrige uke snakka jeg med en lærer på en annen skole, og hun fortalte meg at på skolen hennes er det ungdommer som er så rike at de eier sitt eget privatfly, samtidig som det er et par hjemløse barn på den samme skolen. Skoleuniformene er på denne måten med på dekke over de store sosiale forskjellene, i tillegg til at de forhindrer at det blir satt en merkelapp på de svakere i samfunnet. Klesfokuset blir erstattet med fokus på læring, og det blir lettere å fokusere på personlighetene du omgir deg med, i stedet for å fokusere på hva medmenneskene dine kler seg i. For ikke å glemme, du trenger ikke lenger å bruke energi på å finne ut hva du skal ha på deg neste dag.

Likes

Comments

Denne helga tilbragte jeg med en annen vertsfamilie enn den jeg vanligvis bor med. Det gikk over alle forventninger og ble til en veldig interessant opplevelse i seg selv. Det å få litt perspektiv på ting ved å bo hos noen andre mennesker med helt andre verdier og andre politiske syn, er veldig lærerikt. Alle familier har, selvfølgelig, ulike måter de gjør ting på, og ulike måter å se verden på, noe som gjør det utrolig lærerikt å bo med alle disse forskjellige menneskene.

Hvert år får AFS alle utvekslingsstudenter til å bo hos andre familier i 5 dager, slik at familiene kan prøve ut hvordan det er å ha en utvekslingsstudent, i tillegg til at vi som studenter får muligheten til å oppleve hvordan det er å bo hos en annen amerikansk familie. Denne gangen var det min tur, og det ble til en veldig kulturrik og sosial helg. Hele helga ble tilbragt med utvekslingsstudenter fra hele verden, der vi både dro på ulike museum og vi fikk møte ulike politikere. I tillegg til dette fikk vi en tour i både House of Representatives, the Senate og City Hall. Med sightseeing i både Phoenix by og Downtown Phoenix fikk jeg muligheten til å bli enda bedre kjent med byen jeg bor i.

Når alt kommer til alt brukte jeg masse tid sammen med andre utvekslingsstudenter denne helga. Land som Makedonia, Nederland, Sveits, Tyskland, Japan og Indonesia var bare noen av landene som var representert. Det er gøy å ha muligheten til å utveksle samtaler med folk fra helt andre kulturer: sammenligne hvordan skolesystemet, kulturen og samfunnet er annerledes avhengig av hvor du bor i verden. Jeg ser mer og mer ettersom tiden går at det å bli kjent med andre kulturer enn kun den amerikanske er utrolig lærerik. I tillegg gir det deg et helt nytt perspektiv på både de små og store tingene i livet.

Ellers hadde alle utvekslingsstudentene presentasjoner om sitt eget land for cirka 100 amerikanere på lørdag. Det var uten tvil veldig lærerikt. Vi var to nordmenn som hadde presentasjonen sammen, der vi lagde grøt til alle menneskene, i tillegg snakket om alt fra juletradisjoner til generell fakta om Norge. I AFS gruppa vår er vi to norske jenter, og jeg merker det er veldig betryggende å ha en annen norsk i nærheten med samme bakgrunn som meg selv.

På lørdag ble jeg med den midlertidige vertsfamilien min til kirka deres. Der hadde vi pannekakefrokost og familien introduserte meg til så og si alle menneskene der. Plutselig hørte jeg et språk jeg synes jeg kunne gjenkjenne - og gjett hva; det var ikke annet enn norsk som ble snakket. Der, i den lille kirka, var det nemlig en mann som kunne flytende norsk. Ikke nok med det, han hadde bodd i hjembyen min, Skien, også. Dette er første gang etter jeg flyttet hit at jeg har hørt noen andre snakke norsk. Det er så sjeldent at man finner noen med Skandinavisk bakgrunn her, så det var virkelig gøy å utveksle noen ord på morsmålet mitt igjen. Denne mannen var misjonær i Norge for 60 år siden, og han husket fortsatt den flytende norsk. Han hadde bodd i både Bergen, Oslo, Risør, Stavanger, Porsgrunn og Skien! Og for ikke å glemme: han hadde på seg denne typisk norske hjemmestrikket kofta han fikk da han var i Norge. For en tilfeldighet! Verden er liten, er det ikke det de sier?

​ Vertsfamilien jeg bodde hos var mormoner, og det var interessant å se hvor ulike tradisjoner og rutiner de hadde sammenlignet med min vanlige vertsfamilie. Phoenix er et av stedene i USA med flest mormoner, noe som fører til at byen er veldig velorganisert med lite kriminalitet. Men på den andre siden, dersom det skal gjøres endringer i samfunnet, er det en stor politisk barriere med tanke på at mormonerne har overtaket på de fleste politiske beslutninger, noe som fører til at det er vanskelig for andre å komme til med sine ideer. Men så langt ser det heldigvis ikke ut til at det er store uenigheter i politikken her i Phoenix! 

Likes

Comments

Første skoleuka etter ferien er over, og jeg merker at det er utrolig hvor fort ukene går når man har det gøy. Med et vipps er det en ny dag, ny uke. Overgangen fra ferie til skole var overraskende lite hard, og det er skikkelig fint å møte alle venner igjen. Det tror jeg må være det beste med å starte på skolen igjen, møte alle de bra folka jeg omgir meg med. Før jeg flytta hit hadde jeg aldri trodd jeg kom til å få så mange venner som det jeg allerede har fått, både på skolen, i kirka og ellers. Det er så verdifullt, og jeg merker at jo flere jeg blir kjent med, jo større perspektiv på livet her i USA får jeg. Jeg tror mye av grunnen til vennene, er på grunn av at jeg går på en så liten High School som jeg gjør. Det er ikke en typisk High School med 5000 elever, men en liten High School med 500 elever. Jeg må innrømme at da jeg først fant ut at jeg skulle gå på en liten skole ble jeg rimelig skuffet og tenkte at jeg ikke fikk den typisk amerikanske high school opplevelsen man ser på film. Men nå, 5 måneder inn i året, viser realiteten det totalt motsatte av det jeg så for meg. Jeg får virkelig drømme High School opplevelsen. Det å gå på en så liten skole gjør at alle kjenner hverandre og folka der føles ut som en stor familie. Den følelsen har jeg aldri kjent på i hele mitt liv. At man føler seg hjemme på skolen. Lærerne er som venner her, ja, ikke noen fremmede mennesker du kun snakker litteratur med. Lærerne behandler deg som en kompis og åpner opp det de har på hjertet. Her om dagen satt jeg med noen venner og snakket med musikklæreren min i hele lunsjen, mens søstra mi og noen av hennes venner dro på kino med en annen lærer. Det er så gøy å ha en sånn relasjon til lærerne på skolen. Jeg tror virkelig slike relasjoner er med på å bidra til en mer meningsfull hverdag.

Denne helga har jeg vært på Winter Camp med ungdomsarbeidet i kirka. Vi var cirka 2 timer nord for Phoenix, og plassen vi var på minnet meg på mange måter om Norge. Det var mye kaldere, fra 5-15 grader, og skog overalt. Frisk luft var det også, heldigvis! Vi fikk en ekstra dag på Camp fordi det er Martin Luther King Day i dag, som vil si at vi har skolefri.

Jeg var spent på hvordan leiren kom til å bli, mye på grunn av at jeg ikke kjenner altfor mange i kirka enda. Men det viste seg at leiren gikk over alle forventninger: jeg ble kjent med mange jeg aldri hadde snakket med, ble enda bedre kjent med de folka jeg allerede kjente og var sosial stort sett hele tiden. Søstra mi og jeg snakket om at på mange måter var denne helga litt som å rømme fra hverdagen. Vi hadde null dekning på telefonene, var sosial 24/7 og virkelig bare nøt hvert eneste sekund sammen med alle menneskene der.

Vi sov på rom med smallgruppa vår hele leiren, noe som ble intimt, men koselig. Campen inneholdt alt fra gruppeleker dagen lang, digg mat, musikkvideo laging, danseparty, paintball, hiking, gode samtaler, og for ikke å glemme kanskje det viktigste av alt: at folk fikk møte med Gud. Guds nærvær var der så sterkt, og det var så kult å se at så mange av ungdommene ble satt fri fra all skam, og forsto at kristendommen ikke handler om et sett regler og lover du er pålagt å følge - men at kristendommen nemlig handler om en relasjon med Jesus.

Ellers har jeg faktisk bare 2 skoledager denne uka, for fra torsdag av skal jeg nemlig bo hos en annen vertsfamilie. AFS kaller det "Phoenix weekend", der vi i 5 dager skal bo hos en annen familie som selv vurderer å bli en potensiell vertsfamilie til neste år. I løpet av helga skal vi som utvekslingsstudenter ha presentasjoner om vårt eget land for cirka 100 mennesker totalt, noe jeg tror kommer til å bli veldig lærerikt.

​ Ellers så jeg regn for første gang på et halvt år forrige uke! Jeg tror jeg aldri har vært så glad for å se regn i hele mitt liv. Man blir nesten litt buortkjemt av å bo her i Arizona. Med sol hver eneste dag og 27 grader er det fint med litt forandring i været.

Likes

Comments

Et nytt år er i gang, og jeg starter for første gang det nye året i et annet land. Jeg er så takknemlig for det året som er forbi, folka jeg har blitt kjent med, møtene jeg har hatt med nye mennesker, minnene jeg har fått og alle opplevelsene jeg er rikere. Jeg er spent på hva dette nye året bringer, både på godt og vondt. Jeg er forberedt på at ikke hver dag kommer til å være en opptur, men at jeg kan gjøre nedturene om til velsignelser der jeg heller kan vokse. Ja, at jeg kan velge å se nedturene med et positivt blikk, der jeg gir meg selv muligheten til å utvikle meg som person, i stedet for å la nedturene tynge meg ned.

På nyttårsaften dro familien og jeg til en vennefamilie der vi var cirka 30 folk. Vi hadde taco til middag og cookies til dessert, og var kledd i ikke annet enn vanlig jeans og t-skjorte. Nyttårsaften var veldig gøy, men helt annerledes fra Norge. Det var ikke mye fyrverkeri å se i gatene, dette på grunn av at en del fyrverkeri er ulovlig i USA, og litt før klokka slo 12 slo vi på TV’en for å se på nyttårsfeiringen i NYC. Nyttårsaften på vestkysten er veldig casual, der så og si ingenting er formelt. Man steller ikke i stand store middager og man drar ikke ut for å se på raketter.

Litt utover kvelden fant jeg meg plutselig alene i en samtale med noen av naboene, der en av de hadde en sønn som hadde bodd i Norge i 2 år. Det er rart å se hvor mye oppmerksomhet vi som utenlandske får her i USA: disse folkene ville både filme meg snakke norsk og introdusere meg for familiene sine. Jeg ble invitert med inn til en av dem sitt hus der jeg møtte mange seniorer på min egen alder, og sånn plutselig hadde jeg fått meg masse nye venner jeg aldri hadde møtt før. Gå utenfor sin egen komfortsone, snakke med fremmende, bli kjent med nye folk og selvfølgelig samtidig bruke sunn fornuft kommer man langt med som utvekslingsstudent. For plutselig hadde jeg fått meg 10 nye venner, og allerede lagt sosiale planer for resten av uka.

1.nyttårsdag deltok hele familien på et nyttårsløp der vi løp 5km - det var deilig å starte året med en frisk og sunn start.

Ellers har jeg vært på mange fjellturer de siste dagene. Merker det er skikkelig relasjonsbygging å dra ut i naturen sammen med venner.

​ Det er rart å tenke på at jeg faktisk bare har 5 måneder igjen her i USA - tiden går så innmari fort! Organisasjonen jeg reiser med forteller oss at tiden etter jul er den tiden som går fortest, så jeg må bare forberede meg på at de 5 månedene jeg har igjen kommer til å være ferdig før jeg vet ordet av det. På mange måter er dette året her i USA nesten som et friår for meg. Jeg gjør ikke mye skole eller lekser, og utnytter dagene til det fulleste med å være sosial og dra ut på nye eventyr. Dette er tvert i mot ikke sånn alle utvekslingsstudenter har det, jeg har nok bare vært heldig når det kommer til både skolen og menneskene jeg omgir meg med. Jeg prøver ut nye ting, utforsker det som er å utforske, blir kjent med nye mennesker, etablerer nye relasjoner de stedene jeg befinner meg, og for ikke å glemme - vokser masse på så mange ulike områder. Det tror jeg er noe av det gøyeste å se, at jeg har vokst så mye på så mange områder. Mye av grunnen til dette tror jeg er fordi jeg er veldig på å utfordre meg selv til å gå utenfor min egen komfortsone hver eneste dag. Det er alltid noen nye utfordringer i møte der jeg kan teste meg selv. Det er ikke alltid like lett, men når alt kommer til alt, er det så verdt det.

​Ellers starter skolen igjen i morgen, dette etter 2 ukers lang ferie. Det skal bli deilig å komme seg inn i den daglige rutinen igjen, selv om jeg gjerne skulle hatt ferie enda litt lenger! 

Likes

Comments

Nå har jeg opplevd min amerikanske jul for aller første gang - ulikt fra Norge var det, men en suksess ble det så absolutt. Det var helt klart en annerledes jul enn det jeg er vant til, både det faktum at jeg tilbringer jula i 25 varmegrader, pluss at vi her feirer 25.desember gjorde at det ble til en spesiell jul.

25. desember, Christmas Day, sto vi tidlig opp for å åpne pakkene, følgende av en stor frokost etterpå. Ellers dro hele familien på kino i løpet av ettermiddagen og på kvelden hadde vi familieselskap med masse familie.

I og med at 24. desember ikke er en spesiell dag her i USA, introduserte jeg noen norske juletradisjoner til vertsfamilien. Jeg lagde blant annet norsk julegrøt til lunsj, dette selvfølgelig med mandel i. Utveklsingsorganisasjonen jeg resier med forteller oss at jul helt klart er den verste tiden for utvekslingselever. Det er den tiden man føler mest på hjemlengsel og kan ha det vanskelig i mange uker i ettertid. Jeg derimot, har opplevd det totalt motsatte. Jeg savner så klart familie og venner hjemme, men samtidig har jeg fått en ekstra familie her i USA som jeg virkelig elsker å tilbringe tid sammen med. Samtidig vet jeg at dette året med familien min kun er midlertidig, så jeg prøver mitt beste på å kun nyte tiden her så lenge jeg kan. Tror også det at jeg har tatt inn litt norske juletradisjoner hjelper på hjemlengselen. Da blir det en amerikansk jul litt preget av det samme gamle jeg er vant til fra Norge.

Ellers har jeg så langt denne jula fått masse tid sammen med gode venner, noe som har vært veldig verdifullt. Jeg har flere ganger deltatt på "christmas caroling", der vi har sunget julesanger for både gamlehjem og hus i nabolag.

Fra tirsdag til torsdag befant jeg meg faktisk i Colorado. Der besøkte jeg min amerikanske familie, noe som var kjempe kjekt. Jeg har masse familie i flere ulike stater her i USA, og jeg skal prøve å få besøkt så mange av de som mulig i løpet av året mitt her. Denne gangen gikk turen til Colorado Springs. Jeg hadde møtt en del av familiemedlemmene der før, men jeg fikk også møte mange jeg aldri hadde truffet før. Det var en utrolig minnerik tur og det er gøy å bli kjent med mer av familien min rundt om her i USA.

Vi dro også til en park som heter Garden of the Gods. Den har blitt rangert til "the best city park" i hele Amerika, og ikke nok med det - nummer to på lista over beste parker i hele verden. Hele 2 millioner mennesker besøker den hvert år! 

Familien kunne faktisk en del norsk, eller det vil si, de kunne en del norske uttrykk og ordtak. I tillegg hadde de laget både risengrynsgrøt, norske vafler og krumkaker til jul, de hadde tatt i bruk en del norske juletradisjoner og hadde norske juledekorasjoner i hele huset. Ikke nok med det, de hadde pyntet med norske husnisser og hadde bilder med norsk tekst på overalt også. Da følte jeg meg som hjemme da!

Colorado er veldig mye kaldere enn Arizona, så jeg måtte pakke med meg det som var av både jakker og bukser. Det var deilig å oppleve litt annen temperatur, i tillegg få kjenne på litt frisk og kald luft igjen.

Da jeg kom tilbake til Arizona i går, dro vertsfamilien og jeg på en fjelltur i en fjellkede som heter "Superstition Mountain". Det var hele 27 grader, så svette ble vi! Til tross for at jeg nå har bodd her i 5 måneder, er klimaet og temperaturen fortsatt uvant for meg. Men jeg nyter det!

​Nå er planene for nyttårsaften lagt, og jeg er gira for å starte det nye året med mennesker jeg er så glad i, og ikke minst for aller første gang starte et nytt år i et annet land!

Likes

Comments

Etter noen hektiske siste skoleuker har jeg endelig juleferie. Eller kanskje jeg skal si sommerferie, det er i alle fall det jeg har forveksla ferien med i det siste. Ja, må innrømme det til tider er vanskelig å få julestemning når alt du omgir deg med er varmegrader, palmetrær og sol hver eneste dag - men det er helt klart en gøy opplevelse også!

Siste ukene på skolen har vært stappet fulle av både finals, presentasjoner og eksamener. På High School i USA har man eksamen i hvert eneste fag, dette kun over en uke, så det kan til tider bli litt stressende. Men alt i alt gikk eksamenene over forventa, så jeg kan ta juleferie med god samvittighet og jeg skal virkelig nyte de feriedagene jeg har.

Noe av det som overrasker meg mest med skolesystemene her i USA er nivået på prøvene. Multiple choice er noe av det mest vanlige, og lærere vil hjelpe deg på prøvene hvis det er noe du ikke forstår. Tatt i betraktning at jeg går på en akademisk skole som har vært rangert topp 10 i USA, er prøvene ingenting sammenlignet med de norske prøvene. Det er interessant å se hvor lite man faktisk må jobbe for en god karakter her i USA - ofte trenger man verken å gjøre lekser eller øve til prøver for å få toppkarakteren.

Ellers merker jeg store forskjeller i engelsken min ettersom jeg nå allerede har bodd her i 5 måneder. Det er virkelig gøy å se hvor mye engelsken min har forbedret seg i både uttalen og vokabular. For cirka en uke siden drømte jeg for første gang på engelsk (noe jeg har ventet på skulle skje), så det var helt klart en moro opplevelse.

Ellers er jula virkelig i full gang her i USA. Alt fra kakebaking, pepperkakehus laging, julekonserter og mer pynting med juledekorasjoner hjelper på julestemningen!

I kveld dro vertsfamilien og jeg ut i noen nabolag for å se på julelys. Det er noe av det mest vanlige for amerikanerne i løpet av jula, det å dra ut og se på juledekorasjonene. Det var alt fra 15 meter høye oppblåsbare snømenn til blinkende hus overalt. Det nabolaget vi dro til, hadde virkelig dratt det helt ut, der et av husene hadde en eget "walk in" julepark. Det var basically en park i hagen deres med bibelfortellingen på høyttaleren og store figurer av både sauer, gjetere og Jesus overalt. Ikke nok med det, store TV-skjermer som viste klassiske julefilmer var også å finne. I nabolaget var gatene stappfulle av parkerte biler, masse folk og store partybusser som ankom nabolaget for å kikke på julelysene. Disse partybussene er så og si veldig likt på russebuss-konseptet i Norge, der vennegjenger kan leie en buss med sjåfør, og dra ut for å feste.

I dag dro vi en del elever fra klassen på "christmas caroling", der vi dro til et gamlehjem for å synge julesanger. Det var en veldig fin opplevelse og helt klart gøy å se hvordan de gamle menneskene reagerte da vi begynte å synge!

Ellers er som regel hverdagen min stappet med både venner og familieaktiviteter - og selvfølgelig julefilmer og julekos på denne tiden av året. De dagene det ser ut til at jeg ikke har noen planer blir som regel de dagene der mest skjer. Det er alltid noe som skjer og nye ting å utforske her i Arizona. Folk er så fleksible, gira og spontane, noe som medfører mange interessante opplevelser og erfaringer. Jeg blir alltid kjent med nye mennesker og opplever stadig noe jeg ikke har opplevd før.

Det skal bli spennende å feire jul et helt annet sted i år, i en annen kultur, og for ikke å glemme med en helt annen familie. Jeg gleder meg masse til å oppleve en høytid som dette med en helt annen vri enn det jeg er vant til. En av de største forskjellene når det kommer til julen her er at det er så casual. På julaften pynter absolutt ingen seg, og du skiller deg ut dersom du går med noe annet enn jeans eller shorts på gudstjenesten. Med ander ord - jula her blir helt klart en spennende opplevelse!

Likes

Comments

Wow, for en Gud vi har. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal starte. Det er bare så rått å se hvordan Gud viser seg i hverdagen til de som velger å følge han. Det er rått å se hvordan Gud berører mennesker i hverdagen min - hver eneste dag.

Nå for tiden har jeg nytt og nyter livet maksimalt. Året fortsetter å gå over alle forventninger. Hver eneste dag er som å leve i en Amerikansk film, med gode mennesker rundt meg og masse nye opplevelser hver eneste dag. Jeg trodde ikke det skulle være mulig å nyte livet så mye som jeg har gjort for tiden. Det er så innmari kult å være vitne til den gleden Gud gir. Ja, for det er han som gir meg denne gleden. Det handler ikke om at jeg befinner meg i store Amerika, det handler om relasjonene og menneskene jeg omgir meg med. Det er de som gir meg glede. Denne gleden jeg snakker om, handler ikke om hvor på jorda du befinner deg eller hvilke omstendigheter du omgir deg med. Denne gleden er en dypere glede du kan få til tross for hvor i livet du er, og til tross for hvilken plass på kloden du befinner deg.

I går kveld følte jeg meg ensom, en følelse jeg vet alle kjenner på innimellom. Det er jo aldri noe godt å føle seg ensom, men Gud minnet meg på at jeg ikke trenger å basere livet mitt på den følelsen, nettopp fordi han går med meg og er trofast.

Men til tross for ensomheten, ble plutselig dagen i dag, og spesielt kvelden i kveld, til en av de beste hittill. Dagen var fullstappet, og den startet på en aldri så liten julemusikal, i Scottsdale, Arizonas Bevery Hills. Alt fra profesjonelle orkestre, skuespillere og sangere, og sinnsykt lysshow.

Deretter gikk turen videre til skolen. Ja, du hørte riktig, skolen på en lørdag. Der hadde vi nemlig noe som heter "Winter Fest". Alle musikklassene på skolen fremførte, og det var alt fra klessalg, leker, mat, kiosk, auksjon og sosialt i skolegården. Det var stekende sol, masse folk i alle aldre, og god stemning. Jeg fremførte 3 sanger med gitarklassen, noe som ble til en gøy opplevelse - til tross for at vi ble blendet av sola under alle sangene.

Ellers tok jeg meg i dag en sykkeltur til Downtown, der jeg satt helt alene på en coffeshop. Liker å bruke litt tid for meg selv, til å bare være. Være tilstede i livet. Ikke gjøre noe spesielt, men bare leve. Ja, man trenger ikke alltid å gjøre så mye. Noen ganger er det nok å bare være tilstede der man er. Det er i alle fall det jeg erfarer selv; tid for meg selv der jeg bare er, er noe av den mest verdifulle tiden i en ellers så hektisk hverdag.

I kveld dro jeg ut med en tre amerikanske venninner på noe som heter "Open Mic". Der kan hvem som helst melde seg på og fremføre 2 valgfrie låter. Det var mange dyktige folk der, og virkelig verdt turen. Kvelden ble til litt av en suksess, nettopp på grunn av folkene jeg omgav meg med. De jentene jeg dro med, er nok de hyggeligste amerikanerne jeg har møtt så langt i løpet av dette året, og vi hadde det bare så gøy sammen. Synes det er vittig å se hvor mye relasjonene i livet har å si for utfallet av livet. Relasjoner er noe vittig ja. Sunne og gode relasjoner er undervurdert. Når alt kommer til alt, er det ikke det faktum at jeg bor i USA som gjør at jeg har det så godt. Det er de menneskene jeg omgir meg med som er årsaken. Jeg har så ofte tenkt på hvordan dette året hadde sett ut, uten gode venner og familie. Totalt annerledes. Det er de menneskene jeg omgir meg med som har mest å si for hvordan livet mitt ser ut, og jeg takker Gud for relasjonene i livet mitt.

Likes

Comments

I går dro jeg til Downtown Phoenix for å gi mat til de hjemløse for første gang. Det er hele 60.000 hjemløse mennesker i kun Phoenix by, så med andre ord helt crazy mange. Med tanke på at Arizona er Amerikas varmeste stat, kommer en del av de hjemløse hit kun om vinteren for å klare å overleve, og deretter reiser de tilbake til dit de kom fra når sommeren nærmer seg. Til tross for at det er så mange hjemløse her, møtte vi overraskende få i går da vi gikk rundt i byen. Men uansett så ble det en veldig givende tur der vi fikk mange gode samtaler med noen av de hjemløse i byen.

Vi gikk blant annet forbi en sovende mann og det eneste han eide var en genser, et skateboard og en ødelagt gitar. Han hadde maur og insekt krypende over seg imens han lå der og sov. Det var rart å være vitne til - og spesielt det å tenke på at noen mennesker eier rett og slett ingenting.

En time senere, møtte vi på en 65 år gammel mann ved en togstasjon. Han vinket til oss med et stort og bredt smil, der han satt med en liten hund og en barnevogn stappet full av tepper. Samtalen vi hadde med han er nok en av de mest interessante samtalene jeg har hatt på lenge. Du kunne se at han bare elsket livet sitt og og han strålte godhet tvers igjennom. Han fortalte oss om hvordan han finner en mening i livet ved å få folk til å smile. Han snakker med de han møter og får øyekontakt med de menneske om går forbi han, slik at menneskene kan føle seg sett og elsket. Hver dag snakker han med folk, både hjemløse og ikke hjemløse, og gjør det han kan for å gjøre dagens deres bedre.

Han fortalte oss at han prøver å kun fokusere på det positive i livet: "without a positive mindset, you have got nothing". Jeg tror det er så mye sannhet i akkurat det. Ja, uten et positivt tankesett har du rett og slett ingenting. Hvordan skal du komme deg igjennom livet med et ødelagt tankesett? Han er et levende eksempel på hvor viktig det er med det rette tankesettet. Selv om det på avstand så ut som han hadde ingenting, hadde han mer enn det veldig mange av oss har. Han hadde en positiv sjel, kropp og sinn, som nettopp førte til et godt og meningsfylt liv.

Ellers er jula i full gang her i USA! Juletrærne og husene er pynta, imens hagene er dekorert med det som er av baby-Jesus, engler og nisser. Folk teller ned til jul og ferie, imens jeg merker at det er vanskelig å få julestemning når det er full sol, 30 grader og shorts-vær hver eneste dag. Men forhåpentligvis kommer nok julestemningen snart!

​I dag var jeg på et AFS Christmas party med utvekslingsstudenter fra hele verden. Alt fra Japan til Makedonia, til Sverige, til Frankrike, til Indonesia. Ja, mange land var representert! 

Likes

Comments