Kan ikke jeg bare få være meg?

Det tok meg hele tretti år før jeg opplevde ekte kjærlighet for første gang. Det tok meg tretti år før jeg kunne starte det virkelige livet mitt. Og det tok meg også tretti år før jeg innså at for mange er jeg ikke bra nok sånn som jeg er. Alltid, og da mener jeg alltid så har jeg aldri verken følt eller opplevd at jeg har vært "bra nok" akkurat sånn som jeg er. Jeg har som alle andre mine gode og dårlige sider som jeg vet godt selv. Jeg har kanskje tatt valg i livet som andre ikke har vært så begeistret for, blant annet at jeg er en blogger. Vet dere hva? Jeg elsker å blogge! Jeg elsker å ha noe som bare er mitt. Jeg elsker å holde på med noe som gir meg noe tilbake. Ofte tenker jeg på hvorfor det er så tabu at jeg velger å være en blogger? Jeg skulle så innmari ønske at jeg kunne få støtte og at folk kunne være mer stolt på mine vegne. Stolt over at jeg faktisk mestrer noe jeg elsker å holde på med. Utseendet mitt har heller aldri vært "bra nok". Om det er andre eller meg som tenker denne tanken vet jeg faktisk ikke. For mye sminke, falske vipper, løshår og mye mer. Alltid kommentarer og aldri bra nok. Jeg følte meg bra nok og jeg følte jeg hadde noe å skjule meg bak. Likevel har det alltid vært noe i meg som ikke har følt at dette har vært meg. Det tok meg tretti år å innse at nå driter jeg i hva andre tenker om meg. Nå skal jeg jobbe for å bli meg selv hundre prosent. Løshåret skal av og jeg skal bli lysere i håret. Jeg skal endelig greie å være fornøyd med den virkelige meg! For ikke å snakke om at jeg er et skikkelig følelsesmenneske og tenker og analyserer mye. For mange liker de at jeg er sånn, men hos andre blir jeg kritisert for at jeg har disse følelsene. Hvorfor kan ikke jeg bare få være meg? Hvorfor kan ikke jeg være bra nok akkurat sånn som jeg er?

Den siste uken har jeg lest ekstremt mye om selvutvikling og hvordan man skal kunne takle ulike situasjoner. Det har virkelig hjulpet meg mye! Jeg har fått så mange nye ideer, tips og råd til hvordan jeg kan få en enklere hverdag, et enklere liv og det å kunne være meg selv og tørre å vise hvem jeg er. Dette har jeg også tenkt å fortsette med og jeg gleder meg til veien videre for å se hva dette kommer til å gjøre med meg som person. Hva om en forandring hvor jeg tør å gi slipp på alt som har vært en maske vil hjelpe meg til å få bedre selvtillit og selvfølelse? Ingenting føles bedre enn å kunne være akkurat den jeg er uten å måtte fikse på utseendet eller endre meg for at noen skal like meg. En ting er å jobbe med de dårlige sidene sine, for det er alltid en fin ting å gjøre. Men utseendet mitt kommer jeg aldri, og da mener jeg ALDRI til å endre for å bli "bra nok" , godtatt eller likt igjen. Hvis man ikke er bra nok for noen, så fortjener de faktisk ikke en plass i livet ditt og overfladiske mennesker har jeg faktisk ikke bruk for. Det er vel egentlig ganske få mennesker som har godtatt meg akkurat som jeg er, og jeg setter så stor pris på å ha disse menneskene i livet mitt. Menneskene som forteller meg at jeg er bra nok akkurat som jeg er, fin nok som jeg er og som støtter, respekterer og motiverer meg som blogger, hjemmeværende mamma og livssituasjonen min generelt.

Det er så utrolig mye jeg ønsker å gjøre med livet mitt. Jeg ønsker å drive noe som bare er mitt. Drive noe som jeg en dag kan være stolt over og si at " jeg greide det ". Jeg har stort sett i livet mitt ikke greid noen verdens ting, og det er en fryktelig vond tanke å bære. Jeg har ikke mye å være stolt over, men jeg har greid å skape to nydelige barn som jeg elsker over alt på jord og jeg gleder meg til livet med barna mine. JEG SKAPTE TO BARN, og det greide jeg og det er jeg utrolig stolt over! Jeg kunne virkelig ikke tenke meg et liv uten dem!

Nå skal jeg bruke tiden fremover på å lære mer om meg selv og tørre å være meg selv og tenke at jeg er "bra nok" akkurat som jeg er - selv uten løshår, sminke og falske vipper.

Jeg sier ikke at jeg aldri kommer til å bruke løshår, sminke og falske vipper, for jeg elsker jo å holde på med slikt. Men jeg skal gjøre det fordi jeg har lyst, og ikke fordi jeg skal være "bra nok". Jeg håper mange av dere som leste dette innlegget kanskje fikk dere til å se hvor overfladiske vi mennesker er og at vi skal skjule den vi virkelig er. Tør å vise hvem du er. Tør å vise deg svak. Tør å vise ditt sanne " JEG ".

TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL Å LESE INNLEGGET.

Liker

Kommentarer