Dette gjør jeg når jeg får en dårlig periode

Jeg har hele veien vært åpen på bloggen min om hvordan det er å leve med angst- og depresjoner. Jeg har snakket mye om disse temaene og vist dere at dette overhodet ikke er et tabu tema å snakke om, nettopp fordi vi er så mange som lever med angst- og depresjoner. Jeg personlig har med tiden lært meg min måte å takle angsten og depresjonen på, men samtidig har jeg også "sperret meg inne" når de vanskelige periodene kommer. Selv om jeg er blitt mye flinkere til å takle de dårlige periodene, så blir jeg veldig sliten og holder meg veldig for meg selv og unngår spesielt sosiale medier. Det er fåtallet som vet om min fortid, og det er fåtallet jeg snakker med fortiden min om. Jeg har alltid hatt store vanskeligheter med å snakke om meg selv og fortiden min, da jeg har vært redd for å være til bry eller bli "for mye" for noen. Jeg synes også det er veldig skummelt å åpne meg for andre mennesker, nettopp fordi jeg sliter med tillit til andre mennesker etter alt jeg har opplevd i livet mitt generelt.

Jeg er veldig glad for at mine aller nærmeste vet om min fortid, og vet om at jeg sliter med angst- og depresjon til tider. De kjenner meg såpass godt at de vet når jeg har de dårlige periodene mine og tar en telefon eller kommer innom meg selv om jeg helst ønsker å være helt alene. Likevel føles det så godt når de kommer eller at de tar den telefonen, for da skjønner jeg at de virkelig bryr seg. Det er ikke det at jeg trenger noen å prate med eller at jeg skal snakke ut om alt det vonde. Det er bare at noen er der eller får meg til å le og tenke på noe annet.

Jeg har nok med tiden blitt mye flinkere til å være åpen om når jeg har de dårlige periodene slik at folk rundt meg vet hvorfor jeg tar lite kontakt eller ønsker å være for meg selv. Det føles godt for meg selv å kunne være åpen om de dårlige periodene også. For hvorfor skal man bare kunne være åpen om de gode periodene? Skal man ikke kunne få ha en dårlig periode også, på lik linje som man har en god periode?

Nå skal det sies at jeg er blitt veldig flink til å takle de dårlige periodene, og jeg er blitt mye flinkere til å ta hensyn til de signalene kroppen min sender meg. Men jeg merker veldig godt at de dårlige periodene kommer fortere om jeg sover lite og dårlig om nettene over en lengre periode. Derfor er det veldig viktig for meg å hvile når jeg kan og ikke ta på meg alt for mye. Jeg er generelt en person som alltid har satt alle andre før meg selv og alltid har hjulpet andre uansett hva det skulle være. Jeg har alltid satt meg selv og mine behov sist. Nå har jeg lært meg å bli flinkere til å ta vare på meg selv og mine behov. Jeg har begynt å prioritere meg selv, noe som har ført til mindre angst - og depresjoner. Ja, jeg har brukt mange år på å komme hit hvor jeg er i dag, men tro meg, det har virkelig vært verdt det - for jeg har lært så ekstremt mye om meg selv, livet generelt og det meste om hvordan det er å leve med angst - og depresjoner slik at jeg kan hjelpe andre som er i samme situasjon.

Ofte når jeg har dårlige perioder kobler jeg av alt og blir i min egen boble. Jeg kobler av sosiale medier og omverdenen rundt meg. Jeg bruker masse tid med barna, egenpleie, gjør det fint rundt meg, lager meg god mat og ser serier eller leser bøker eller hører på podcast. For meg fungerer dette kjempebra, og jeg kommer alltid til å bruke denne metoden. Det viktigste av alt er nok at jeg får den søvnen og hvilen jeg trenger. Det er utrolig hvor mye man lærer så lenge man tør å være ærlig med seg selv om det som er vanskelig!

Liker

Kommentarer