Annerledes

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg mener med at jeg føler meg annerledes. For meg er det på mange måter vanskelig å svare enkelt på dette spørsmålet, og derfor bestemte jeg meg for å skrive et eget innlegg om akkurat dette slik at dere kanskje skjønner hva jeg mener. Flere av dere kjenner dere kanskje igjen i dette innlegget også. Gjerne kom med tilbakemeldinger og del innlegget om dere ønsker det!

Helt siden jeg var barn har jeg kjent følelsen av å være annerledes og ikke "passe inn". Jeg har alltid vært et følelsesmenneske som alltid har sett det gode i alle, noe som ofte har ført til at jeg aldri har tatt noens parti, men sett begge saker av hendelser. Jeg har også alltid vært den personen som aldri har vært redd for å si hva jeg mener, noe som ikke alltid har blitt like populært. I voksen alder har nok dette blitt verre og verre, samtidig som jeg føler at livssituasjonen min har gjort at jeg føler meg mye annerledes. Jeg har ofte følt at ingen har noe å være stolt over meg for, og jeg har vært den som er syk og arbeidsledig. Følelsen av å bli sett ned på er ufattelig vond, og jeg tror det er kun de i samme situasjon som meg som kan forstå hva jeg virkelig mener.

Med tiden har jeg på en eller annen rar måte likt å føle meg annerledes og likt det å være et følelsesmenneske, men det er fremdeles like vondt å føle at man ikke passer inn i det bildet om hva folk forventer av deg. Jeg betyr liksom ikke like mye som de med egen bolig, jobb osv. Mitt liv er liksom ikke noe interesse da jeg er i den livssituasjonen som jeg er. Ja, det gjør forbanna vondt og jeg skal love dere at jeg bærer mye nag til de rundt meg som jeg føler dømmer meg på grunn av livssituasjonen min, som om det er min feil?

Nei, jeg kommer nok alltid til å være annerledes, og jeg kommer nok alltid til å kjenne på følelsen av å ikke passe inn.

Liker

Kommentarer