Er det bare meg, eller tenker dere noen ganger på hvor rart det er når vi gir andre rundt oss så mange fine råd om ulike ting, så er vi selv fryktelig dårlig til å følge våre egne råd selv? Herregud det er så mange ganger jeg har tenkt akkurat disse tankene. Jeg er flink til å være der for andre, gi veiledning og råd, men jeg følger seriøst aldri disse rådene selv. Fakta er at hos andre så er vi utenforstående og det er vi ikke i vårt eget liv, dermed er det faktisk helt normalt at man aldri følger sine egne råd vi gir andre. Ganske spesielt, sant?

Jeg har heldigvis uansett blitt mye flinkere til å finne løsninger i mitt eget liv, og jeg mye flinkere til det nå enn hva jeg var for kanskje et halvt år siden. Det er så fint å tenke på at jeg har utviklet meg ganske mye bare det siste året og har blitt mye flinkere til å kontrollere og løse ting i mitt eget liv. Jeg håper bare at jeg kommer til å være like flink i dagene og årene fremover, for det er så viktig å finne løsninger på eget vis enn å gå i en ond sirkel hvor man aldri finner veien ut av ulike situasjoner.

Psykisk helse er ofte veldig tabu å snakke om i offentligheten. Jeg selv har syntes det har vært vanskelig å snakke om min livssituasjon og min psykiske helse, men med årene har jeg faktisk syntes det har vært enklere og jeg er veldig åpen om det med psykisk helse. Hver gang jeg hører om noen med psykisk helse eller snakker med noen som har psykisk helse, ønsker jeg alltid å kunne hjelpe, råde og veilede med min erfaring. Er det noe jeg vet, så er det nettopp det med psykisk helse, og jeg kommer alltid til å kjempe for psykisk helse og gjøre alt som står i min makt for hjelpe noen.

For meg har det blitt viktig å snakke om hvordan det er å slite med psykisk helse og jeg ønsker å være åpen om det og vise at det er ikke et tabu tema. Psykisk helse er så viktig å prate om, og man har så ekstremt mye å lære av hverandre. Jeg kommer i all fremtid til å være åpen og ærlig om akkurat dette, og jeg kommer til å snakke mye om hvordan det er å slite med psykisk helse i et håp om at andre enten kanskje kjenner seg igjen og ikke føler seg så alene, men også det at jeg kanskje kan hjelpe andre.

Det er så viktig å innse at alle er forskjellige og sliter med sitt uten at vi måtte dømme hverandre. Du er virkelig ikke et dårligere menneske fordi om du er hjemmeværende, sliter med dårlig helse fysisk eller psykisk.

Jeg har fått så mye spørsmål om hvorfor jeg blogger så sjeldent og mister motivasjonen. Grunnen er nok at det har skjedd veldig mye i livet mitt den siste tiden og jeg har ventet på noe jeg har gruet meg skikkelig til. Heldigvis gikk det som jeg hadde håpet på, så nå har jeg endelig senket skuldrene en god del og prøver å fokusere positivt fremover. Det er fremdeles ting jeg går å venter på et svar på, men jeg må bare lære meg å tenke positivt og slappe mer av i slike situasjoner. Jeg får ofte kaos og krisetanker når det er mye som skjer i livet mitt som jeg ikke har kontroll på. Alle liker vel å ha kontroll i sitt eget liv, så når det ikke skjer blir jeg veldig stresset og ofte deprimert.

Nå krysser jeg fingrene og tenker positivt på tiden fremover og at alt skal gå bra. Det er virkelig på tide at ting begynner å gå min vei nå, så jeg er spent på det som skjer i tiden fremover. Ellers så har jeg det veldig bra om dagen. Barna er på vinterferie til fedrene sine, så nå har jeg og kjæresten mye tid til hverandre denne uken. Det er så viktig å bare kunne være kjærester innimellom, og jeg lever skikkelig lenge på den tiden vi får hvor vi bare kan være kjærester.