Eller, tightsen alle spør meg om. For er det en tights jeg har snakket mye om i det siste, og anbefalt folk, så er det denne tightsen. Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange butikker jeg har lett igjennom, spurt og kjørt til fordi alle mener de skal ha treningstights for gravide... INGEN har! Å jeg ble mildt sagt dritt lei! Jeg vet jo selvfølgelig at det dyre merket 2XU har egen gravidtights, men jeg ser absolutt ikke for meg å bruke en formue på en tights asså! Den koster jo over 1000.-

Men da jeg kom over denne fantastiske tightsen, var jeg bare nødt til å bestille den hjem. Jeg hadde null anelse om den kom til å stille til forventningene. Ikke for stram, ikke for løs, ikke gjennomsiktig og ikke stoppe mitt på magen. Å vet dere hva, den oppfyller alle kravene! Også er den såå behagelig. Å siden den er sømløs, kan den like godt brukes under kjoler og tunikaer. Den er suuuuper.

//Annonselenker//

Her finner dere link til

Håper dere blir like forrelsket som meg! Ha en fin kveld.

-H

I dag har jeg vært hos barnashus å fått med meg hjem ullklær og utstyr til Oliver og lillesøster. Jeg valgte selvfølgelig rosa, da det er veldig stas med forandring og en ny farge. Men på veien hjem, fikk jeg en rar følelse inni meg. Jeg tenkte igjennom hvilke klær jeg har i handleposen min, og klarte liksom ikke helt å forstå. Naturligvis ser jeg for meg Oliver i de nye klærne hans, men hva med de miniatyr størrelsene som er i rosa? Hvem skal bruke dem?

Jeg kjenner jeg ikke helt klarer å knytte bånd til klærne og utstyret vi har gjort klart til lillesøster kommer. Det er som om det ikke er vårt, og at det til slutt skal gis bort til noen som faktisk har en liten baby. En liten jentebaby som sikkert hadde vært nydelig i de nye rosa klærne.
Egentlig en ganske ekkel følelse, men jeg kan ikke noe for det.

Jeg klarer ikke å innse, forstå eller se for meg at vi er så heldige å skal få en lillesøster snart. Som om det er for godt til å være sant. Og som da jeg var yngre, så forsto jeg aldri hvorfor bra ting kunne skje meg. Hvorfor meg? Hva har jeg gjort for å fortjene det? Akkurat som om jeg ikke har gjort noe for å fortjene å være mamma til verdens nydeligste gutt, eller lillesøster som er på vei.

Sånn var det også den dagen jeg var på ultralyd, og vi fikk vite at vi venter lillesøster. Det var bare for perfekt, for fantastisk at vi skulle få lov å få en av hver, at jeg ikke helt trodde på det. For jeg hadde jo ikke gjort noe for å fortjene å være så heldig! Sånn har jeg alltid tenkt, og i det siste har jeg uheldigvis tenkt litt for mye slik.

Men jeg skal komme meg hjem, sortere, og prøve å knytte bånd til alle de nydelige klærne vi har klar til lillesøster! For hun kommer enten vi er klar eller ikke. Enten vi forstår at vi er så heldige eller ikke.
Jeg gleder meg til å vise dere!

-H

Da Oliver ble født i mai i fjor, fikk vi besøk på sykehuset allerede dagen etterpå og masse etter at vi var kommet hjem fra sykehuset. Det var veldig koselig, og jeg satte veldig pris på det da de var der, men jeg angrer veldig på det i ettertid.
Som mange av dere vet, så ble jeg innlagt på sykehuset igjen med komplikasjoner etter keisersnittet , ca 2 uker etter fødsel. Fram til da ble det lite fryd og babyboble pga mye smerter og feber pga infeksjonen jeg hadde. Og jeg ser i ettertid at jeg aldri kan få de første ukene tilbake igjen.. Derfor skulle jeg ønske vi bare var oss i den tiden, så vi kunne nyte tiden alene.

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke ønsker besøk når lillesøster har kommet til verden. De første to ukene ønsker jeg ikke besøk av noen, utenom besteforeldrene og eventuelle tanter/onkler til lillesøster. Det er like før jul, og jeg vet at det kommer mer enn nok familieselskap og forsamlinger hvor folk får sett og møtt lillesøster. Jeg kjenner jeg gleder meg utrolig masse til å forhåpentligvis få noen skikkelige barseluker denne gangen, og kunne nyte de første to ukene med pappaen som heldigvis ikke er student nå.

Tenker dere at det er egoistisk å ta et slik valg uten å snakke med familien om det? Jeg føler i såfall at man har rett til å være egoistisk når det kommer til akkurat dette. Vi vil aldri få igjen det vi har tapt av tid, men prøver å planlegge best mulig for tiden vi kommer til å få!

-H