STUDIER OG SYKDOM

Noe så merkelig...!

Sist jeg var student måtte jeg passe meg for å møte opp. Altså, vi hadde ikke obligatorisk oppmøte, men vi hadde sånn at vi måtte møte til 70-80% (avhengig av fag) til alle forelesninger. Vi hadde undervisning fra 0900 til siste timen torsdager k 1800? Og da hadde jeg ringt på forhånd og spurt "hei, er dette studiet forenelig med å være småbarnsmamma?" og fikk til svar "jada, ikke noe problem - mange småbarnsforeldre som studerer!". Det gikk knapt en måned og Wilhelm, som kastet lett opp - eller hadde konstant rennende nese, måtte være hjemme. Og en typisk oppkasts-periode hos oss var spy 1 gang, vente 30 timer, spy på nytt. Full on action i 12 timer, før han kasta opp igjen. Som du skjønner.. Det tok 1 uke der jeg eller Andreas måtte være hjemme med lille W.

På skolen derimot, gikk livet sitt vante jeg. Og jeg møtte opp frisk og klar til å ta noen timer. Jeg forstod raskt at dette ikke var dagen til noen av disse menneskene som skulle lære oss opp. I Statistikk var det en dame som var der som ... er det stipendiat det heter? Uansett, hun forklarer en oppgave, der hun for meg gjør noe veldig logisk - jeg har hatt T-matte på VGS, så jeg hadde litt lett avansert matte som grunnmur, og forstod hva hun gjorde for å komme til "neste steg". Hun hoppa over selve utregningen liksom. Og en jeg gikk i klasse med, retter opp hånden og spør "Hva gjorde du nå?" og det som da kommer ut av damen er "hva? fulgte du ikke med?" og eleven forklarer at hun forstod ikke hva hun hadde gjort for å komme til neste steg. Hun følte det var noe hun manglet. "Ja, da er du dum." svarte læreren, og fortsatte.

Jeg lente meg mot jenten i klassen og sa at jeg skulle vise henne senere, og at hun ikke skulle tenke på det. Men den stemninga denne kommentaren fra læreren, lå i luften resten av dagen. Vi skulle senere eller neste time (husker ikke) ha regnskap. Jeg hadde vært i kantinen, og kom inn sammen med en gjeng elever, læreren som er kronisk tidlig, typ står i døren, når forrige forelesning er ferdig, er alt klar og hilser på dem foran meg. Jeg hadde altså vært hjemme med sykt barn, og kjente til at jeg nå var i kant med det som var akseptabel oppmøte. Men denne læreren sier når han ser meg

"nå, så du dukker opp idag? Du vet du må møte til alle de neste timene ellers får du ikke ta eksamen."

Sur og irritert som jeg blir over at han anar at jeg er stokk dum og ikke visste dette, eller at han ikke tok dette privat med meg snur jeg meg og sier "ja, jeg er her. Og neste gang guttunger er syk og spyr, sitter vi på første rad, sånn du får tørke og jeg følge med på undervisningen.". Tror han ble passe snutt fordi jeg svarte tilbake og han kom med den at "barnet har vel en far...?" Joda, en far har barnet, men han studerer han og, ingeniør om du lurte. Så gikk jeg.

Forenelig med småbarnsliv?

Og dette skulle være forenelig med småbarnsliv? Barnehagen stenger 16:30 og jeg hadde undervisning til 18:00. Jeg måtte ta båten senest 15:30 for å rekke hjem til barnehagen stengte. Var det forenelig med småbarnsliv? Skulle jeg ha barnet med meg på skolebenken da, eller få noen til å sende han på skolen til mamma?

Uansett! Denne uken har 2 av 3 gutter hatt falsk krupp, i tillegg til at jeg har vært nede jeg og. Men ikke en dag har jeg i fravær. Etter guttene er lagt på kvelden, eller i rolige stunder (MED 1000 AVBRUDD VEL OG MERKE) har jeg hatt tid til å lese eller se forelesninger. Fy søren: hvorfor oppdaga jeg ikke det før nå, dette med nettstudier? Det er det store spørsmålet!

Emneknagger:
#sykdom #sykemelding #student #fulltidsstudent #studentlife #mamma #mammalivet

x Henriette

Følg meg i sosiale medier her:

InstagramPinterestSnapchat

Liker

Kommentarer